Jill Berglund og Bjørn-Ivar Bendiksen.Foto: Nina Schmidt
INTERNASJONALISERINGEN
– Man kan nok stille spørsmål om forutberegneligheten for næringslivsaktører
- Det kan være vanskeligere for flere aktører å forstå sin egen rettsstilling og hvilke krav de er underlagt til enhver tid, sier special counsel Jill Berglund og partner Bjørn-Ivar Bendiksen ved SANDS i Tromsø.
Special counsel Jill Berglund og partner
Bjørn-Ivar Bendiksen ved SANDS kontor i Tromsø bistår regionale og nasjonale bedrifter, og har også flere
internasjonale klienter.
De erfarer at norske klienter viser større interesse
for internasjonale krav knyttet til bærekraft, EUs Green Deal og ESG, altså
miljø-, sosiale- og forretningsetiske forhold, og at det ofte oppstår spørsmål
om tolkning av norsk lovgivning opp mot overordnede forpliktelsene som følger blant
annet av EMK.
Annonse
– Vår kjernekompetanse kan sies å være et speilbilde av de
store næringene i Nord-Norge: Fiskeri og havbruk, entreprise og eiendom,
arbeidsliv, turisme og handel, forteller de to.
Mens Jill Berglund i hovedsak jobber med transaksjoner,
oppkjøp og fusjoner, er Bjørn-Ivar Bendiksen spesialist innen fiskeri- og
havbruksrett.
- Vanskelig for de mindre kontorene
De to advokatene, som begge er fra Vesterålen, tror det kan
være ganske vanskelig for mindre kontorer å henge med på utviklingen i
EU-regelverket og andre internasjonale krav.
EUs taksonomi
«Taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet er et
klassifiseringssystem som skal legge til rette for at finansmarkedene
kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og prosjekter»,
forklarer regjeringen på sine nettsider.
En ny lov om bærekraftig finans som gjennomfører
taksonomiforordningen i norsk rett trådte i kraft 1. januar 2023.
– I SANDS har vi mulighet til å spesialisere oss, og har
flere faggrupper som møtes jevnlig, slik at advokatene kan holde seg á jour på
regelverket. Jeg har selv holdt foredrag om EUs taksonomi, forteller Jill
Berglund.
– Taksonomi og ESG er ikke så enkelt tilgjengelig. Klientene
har spørsmål om hvordan de skal rapportere, og hvor de skal begynne. Mitt
inntrykk er at mange er innforstått med, og positive til å drifte med
bærekraftig og i tråd med nye krav. De ønsker å finne operative løsninger. At
energimerket vil bli et viktig verdipapir fremover, er det for eksempel flere
eiendomsaktører som forstår, sier hun,
Hyppig regeltilførsel
Hun mener at det kan være vanskeligere for flere aktører å
forstå sin egen rettsstilling og hvilke krav de er underlagt til enhver tid i
dag, enn for ti år siden.
– Store aktører har den fordelen at de har ressurser til å
fange opp hva som skjer, blant annet ved å ansette egne ressurser, eller kjøpe
rådgivertjenester, sier hun.
– Løsninger på kompleksitet er på mange måter vårt produkt,
om du vil, legger Bjørn-Ivar Bendiksen til.
– Internasjonaliseringen er en av flere faktorer som har
gjort det rettslige landskapet stadig mer komplekst, og bidratt til
spesialiseringen innen forretningsjuridisk rådgivning. Innen fiskeri- og
havbruksnæringen har vi ganske overordnede lover, med utstrakt bruk av
forskrifter og enkeltvedtak. Så det blir hyppig regeltilførsel og endringer.
Dette blir det stadig mer av, og så kommer internasjonaliseringen i tillegg,
sier han.
Hans avdeling bistår blant annet fiskebåtredere,
fiskeindustri, oppdrettere og leverandørnæringene til disse.
Objektivt straffansvar
– Vi har traktatforpliktelser - som EMK - og det oppstår
ofte problemstillinger knyttet til sanksjoner mot fiskere og havbruksnæringen,
der det kan stilles spørsmål om norsk lovgivning er i samsvar med våre
internasjonale forpliktelser, sier Bendiksen.
– For eksempel har EMK sterke begrensninger i å ilegge
sanksjoner på objektivt grunnlag. Men i akvakulturlovens bestemmelser om
overtredelsesgebyrer, står det at et foretak kan ilegges forelegg uten skyld.
En høyesterettsdom fra 2021 (HR-2021-797-A) konkluderte med
at det objektive ansvaret for foretaksstraff er i strid med
menneskerettighetene.
– Fiskerimyndighetene har etter høyesterettsdommen sagt at
det inntil videre skal gjøres en skyldvurdering, tross akvakulturlovens ordlyd.
Vi har norske klienter der vi har argumentert langs disse linjene.
- Kommer inn bakveien
For fiskeri- og oppdrettsnæringene kommer også EØS-forpliktelser
ofte inn, forteller Bendiksen.
– Vanndirektivet innfører miljøkrav av betydning ved
akvakulturetablering, og så kommer dyrehelseforordningen som setter rammer for
oppdrettsnæringen. Alt dette kommer fra traktater vi har bundet oss til, som må
inkorporeres.
Som advokat har man ikke noe annet valg enn å holde seg
oppdatert, mener han.
– Man kan nok stille spørsmål om forutberegneligheten for
næringslivsaktører, og den samfunnsmessige betydningen. Men verden blir stadig
mer kompleks, og både næringslivet og vi som rådgivere må bare forholde oss til
utviklingen, sier Bendiksen.
– Fiskeri og havbruk er også eksportrettede næringer som
opererer i et globalt marked. Det kan sies å være noe positivt ved at reguleringer
som gjelder i Norge, også gjelder i stor grad ellers. Men det blir jo
komplisert, også for rettssikkerheten, når lovgivning og regler kommer inn
bakveien. Så for næringsaktører, spesielt de små, er det nok vanskelig å vite
hvordan landskapet ser ut til enhver tid.
SANDS i Tromsø
18 advokater i staben. Fem nyansatte bare det siste året.
Nord-Norges største forretningsjuridiske miljø.
Åpnet i 2002.
Vokser innenfor alle sine satsningsområder, som er
kommersielle kontrakter, prosedyre, entrepriserett og fast eiendom, fiskeri- og
havbruksrett, selskapsrett og transaksjoner, arbeidsrett og offentlige
anskaffelser.
SANDS har kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim,
Tønsberg, Ålesund og Tromsø.