INTERNASJONALISERINGEN

Norge oversvømmes av internasjonal juss

I årene 2020 til 2022 vedtok Norge hele 1507 EØS-relevante rettsakter, ifølge tall Advokatbladet har innhentet fra EFTA-domstolen. 

Publisert Sist oppdatert

Med internasjonaliseringen av jussen, er rettskildetilfanget blitt enormt. 

Et søk på søkeordet «EØS» på Lovdata Pro gir 2111 treff for 2023, og 10.236 treff for perioden 2020-2022. Om du søker på «EU», får du 10.527 treff bare for inneværende år.

Høyesterett advarer mot at sakene eser ut som følge av at gode søkemotorer finner et vell av rettskilder.

– Når materialet blir så omfattende, kan det gå utover kvaliteten på prosedyren. Man får tidsnød, det blir for mye, og går på bekostning av de store linjene og analysen. Det tjener ikke saken eller klienten. Også Høyesteretts prejudikatfunksjon kan lide, sa justitiarius Toril Marie Øie på arrangementet Advokatforum, som ble avholdt nylig.

– Prinsipielle spørsmål drukner i et enormt kildemateriale som belyser alt og noen ganger ingen ting. Det kan gå ut over kvaliteten på prosessen, sa Øie.

Kilde: Departementenes EØS-arbeid.

Hun understreker overfor Advokatbladet at dette ikke skyldes internasjonaliseringen alene, men det store utbudet av rettskilder.

Advarte for tjue år siden

Hans Petter Graver, jusprofessor ved UiO, advarte mot utviklingen allerede i 2003.

«Vi har fått rettsusikkerhet. Ikke bare må tvister løses på grunnlag av regler som for få år siden var fremmed rett fra et norsk perspektiv. Store deler av vår hjemlige rettskildelære må også omskrives», skrev han i Lov og Rett.

Tjue år senere tenker han at mye av det han sa fortsatt står.

 – Rettskildebildet er i stor grad forandret ved at det har økt i omfang og kompleksitet. Men metoden har i liten grad fulgt etter, selv om vi også her ser noen forandringer. Det er fortsatt vanlig å snakke om «norsk rett» og «EØS-rett» og menneskerettigheter, til tross for at også EØS-retten og menneskerettighetene er norsk rett, sier Graver til Advokatbladet.

 – NAV-saken viser hvor lite integrert for eksempel fri bevegelse er integrert i norske juristers tenkning. En annen utfordring som må løses, er utvikling av metoder for å trekke relevante saker ut av en etter hvert uoverskuelig mengde av saker fra internasjonale domstoler og håndhevingsorganer som EMD og EU-domstolen.

For å unngå vilkårlighet i kildebruken, må kvantitative metoder og IT-løsninger – herunder AI – integreres i den juridiske metoden, mener Graver.

Innen juli 2024 skal alle drikkeprodukter fra TINE få hengslet kork. Dersom forbrukerne ikke vil ha denne type kork, kan en mulig løsning på EU-direktivets krav være å fjerne korken på alle drikkekartonger, og gå tilbake til den gamle brett tilbake-løsningen, skriver TINE på sine nettsider.

TINE: Merker økt regeltrykk

Det kommer stadig nye regelverk innen miljø og bærekraft fra EU, og mye av dette får betydning for TINE. 

Hengslet kork på melkekartonger, og slutt på plastbestikk og sugerør i plast: Plastdirektivet fra EU førte til mange forbrukerklager, forteller juridisk direktør Nina Melandsø i TINE. 

– Vi er blant annet en stor innkjøper av emballasje, og må sørge for å følge de reglene og regelendringene som kommer. Det er krevende å holde seg oppdatert, men vi jobber systematisk for å unngå at noe glipper.

 – Innen bærekraft, vil nye EU-krav stille strengere  krav til norske bedrifter. Det som før var soft law vil i større grad bli lovpålagte krav. Vi kommer til å jobbe mye med EU’s green deal-initiativer fremover, og vil ha fokus på de kravene som stilles til rapportering, governance og miljøpåstander. Innenfor det matregulatoriske skjer det også mye på EU-nivå. Det håndteres i stor grad av TINEs egen matregulatoriske avdeling, opplyser Melandsø. 

– Det er bra at det stilles krav til merkingen av produkter, men samtidig er det viktig at kravene ikke blir så rigide at selskapene mister muligheten til å gi informasjon om gode valg, både innen miljø og ernæring, sier Melandsø.

Stor forskriftsvekst

År Lovvedtak Forskrifter
198071733
199081877
20001271377
20051361454
2010911288
20151331559
20211722282

Kilde: 1000 år med norsk rettshistorie av Jørn Øyrehagen Sunde.

De ulike EU-rettsaktene

Forordning: Er en bindende rettsakt, som av EU-landene må følges i sin helhet. Forordninger sikrer like og samtidige rettsregler i hele EU. Norge er forpliktet til å gjennomføre forordninger som innlemmes i EØS-avtalens vedlegg i norsk rett. Dette gjøres stort sett i forskrift, men krever tidvis lovendringer eller nye lover.

Direktiv: Fastsetter bestemte mål som EU-landene skal oppnå. Det er opp til de enkelte landene hvordan målene skal nås. I likhet med forordninger, iverksettes EU-direktiver i Norge stort sett ved forskrift.

Beslutning: Er bindende for dem den gjelder og har direkte virkning i EU. Enkelte av disse krever gjennomføring i norsk rett ved innlemmes i EØS-avtalen.

Rekommandasjon: En ikke-bindende rettsakt, også kjent som «soft law», som ber landene om å etterleve rettsaktens innhold, uten at de er juridisk forpliktet til det. Noen rekommandasjoner blir en del av EØS-avtalen som rettsakter EØS-landene skal ta hensyn til.

Retningslinjer: En ikke-bindende rettsakt, også kjent som «soft law», som i hovedsak brukes av EU-kommisjonen og ESA, EFTAs overvåkningsorgan.

KILDE: Europalov.no

 

Powered by Labrador CMS