Med internasjonaliseringen av jussen, er rettskildetilfanget blitt enormt.
Et søk på søkeordet «EØS» på Lovdata Pro gir 2111 treff for
2023, og 10.236 treff for perioden 2020-2022. Om du søker på «EU», får du
10.527 treff bare for inneværende år.
Annonse
Høyesterett advarer mot at sakene eser ut som følge av at gode
søkemotorer finner et vell av rettskilder.
– Når materialet blir så omfattende, kan det gå utover
kvaliteten på prosedyren. Man får tidsnød, det blir for mye, og går på
bekostning av de store linjene og analysen. Det tjener ikke saken eller
klienten. Også Høyesteretts prejudikatfunksjon kan lide, sa justitiarius Toril
Marie Øie på arrangementet Advokatforum, som ble avholdt nylig.
– Prinsipielle
spørsmål drukner i et enormt kildemateriale som belyser alt og noen ganger
ingen ting. Det kan gå ut over kvaliteten på prosessen, sa Øie.
Hun understreker
overfor Advokatbladet at dette ikke skyldes internasjonaliseringen alene, men
det store utbudet av rettskilder.
Advarte for tjue år siden
Hans Petter
Graver, jusprofessor ved UiO, advarte mot utviklingen allerede i 2003.
«Vi har fått rettsusikkerhet. Ikke bare må tvister løses på
grunnlag av regler som for få år siden var fremmed rett fra et norsk
perspektiv. Store deler av vår hjemlige rettskildelære må også omskrives»,
skrev han i Lov og Rett.
Tjue år senere tenker han at mye av det han sa fortsatt
står.
– Rettskildebildet er i stor grad forandret ved at det
har økt i omfang og kompleksitet. Men metoden har i liten grad fulgt etter,
selv om vi også her ser noen forandringer. Det er fortsatt vanlig å snakke om
«norsk rett» og «EØS-rett» og menneskerettigheter, til tross for at også
EØS-retten og menneskerettighetene er norsk rett, sier Graver til
Advokatbladet.
– NAV-saken viser hvor lite integrert for eksempel fri
bevegelse er integrert i norske juristers tenkning. En annen utfordring som må
løses, er utvikling av metoder for å trekke relevante saker ut av en etter
hvert uoverskuelig mengde av saker fra internasjonale domstoler og
håndhevingsorganer som EMD og EU-domstolen.
For å unngå vilkårlighet i kildebruken, må kvantitative
metoder og IT-løsninger – herunder AI – integreres i den juridiske metoden,
mener Graver.
TINE: Merker økt regeltrykk
Det kommer stadig nye regelverk innen miljø og bærekraft fra EU, og mye av dette får betydning for TINE.
Hengslet kork på melkekartonger, og slutt på
plastbestikk og sugerør i plast: Plastdirektivet fra
EU førte til mange forbrukerklager, forteller juridisk
direktør Nina Melandsø i TINE.
– Vi er blant annet en stor innkjøper av emballasje, og
må sørge for å følge de reglene og regelendringene som
kommer. Det er krevende å holde seg oppdatert, men vi
jobber systematisk for å unngå at noe glipper.
– Innen bærekraft, vil nye EU-krav stille strengere krav til norske bedrifter. Det som før var soft law vil i større grad
bli lovpålagte krav. Vi kommer til å jobbe mye med EU’s green
deal-initiativer fremover, og vil ha fokus på de kravene som stilles
til rapportering, governance og miljøpåstander.
Innenfor det matregulatoriske skjer det også mye på EU-nivå.
Det håndteres i stor grad av TINEs egen matregulatoriske avdeling, opplyser Melandsø.
– Det er bra at det stilles krav til merkingen av produkter,
men samtidig er det viktig at kravene ikke blir så
rigide at selskapene mister muligheten til å gi
informasjon om gode valg, både innen miljø og
ernæring, sier Melandsø.
Stor forskriftsvekst
År
Lovvedtak
Forskrifter
1980
71
733
1990
81
877
2000
127
1377
2005
136
1454
2010
91
1288
2015
133
1559
2021
172
2282
Kilde: 1000 år med norsk rettshistorie av Jørn Øyrehagen Sunde.
De ulike EU-rettsaktene
Forordning: Er en bindende rettsakt, som av
EU-landene må følges i sin helhet. Forordninger sikrer like og samtidige
rettsregler i hele EU. Norge er forpliktet til å gjennomføre forordninger som
innlemmes i EØS-avtalens vedlegg i norsk rett. Dette gjøres stort sett i
forskrift, men krever tidvis lovendringer eller nye lover.
Direktiv: Fastsetter bestemte mål som EU-landene skal
oppnå. Det er opp til de enkelte landene hvordan målene skal nås. I likhet med
forordninger, iverksettes EU-direktiver i Norge stort sett ved forskrift.
Beslutning: Er bindende for dem den gjelder og har
direkte virkning i EU. Enkelte av disse krever gjennomføring i norsk rett ved
innlemmes i EØS-avtalen.
Rekommandasjon: En ikke-bindende rettsakt, også kjent
som «soft law», som ber landene om å etterleve rettsaktens innhold, uten at de
er juridisk forpliktet til det. Noen rekommandasjoner blir en del av
EØS-avtalen som rettsakter EØS-landene skal ta hensyn til.
Retningslinjer: En ikke-bindende rettsakt, også kjent
som «soft law», som i hovedsak brukes av EU-kommisjonen og ESA, EFTAs
overvåkningsorgan.