Justisdepartementet har lagt frem
et forslag til nye regler om isolasjon i norske fengsler. Men departementet skyver sentrale menneskerettigheter under teppet ved ikke å gi innsatte rett på åtte
timer med fellesskap i døgnet.
Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Det er på disse skjulte rettighetene
departementet snubler i innspurten på det som i utgangspunktet er et godt
forslag til nye regler om isolasjon.
Annonse
Forslaget er en respons på Sivilombudets
Særskilte melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt
i norske fengsel, Dokument 4:3 (2018-19).
I meldingen peker Sivilombudet på at
mange fengsler har svært ulik praksis for innlåsning og utlåsning, og at dagens
uklare regler om isolasjon er problematiske i forhold til kravet til hjemmel i
lov.
- Kan ikke klage
Den mest urovekkende faktoren i dagens praksis er at de
innsatte ikke har noen adgang til å klage på mangel på fellesskap. Sivilombudet
anbefaler derfor en nasjonal minstestandard på åtte timer fellesskap hver dag.
Åtte timer er også
anbefalingen fra den europeiske torturkomitéen. Tungvekternes tale er
krystallklar. En lovfestet rett til åtte timers fellesskap vil forebygge
menneskerettighetsbrudd.
- Fengslene må ha forutsetningene
Departementet er av den
mening at den beste løsningen er «oppfølging av innsatte som mangler
fellesskap» og «etablering av aktiviseringsteam».
De bygger dette på rapporten Økonomisk
analyse av isolasjonsreduserende tiltak i kriminalomsorgen fra Oslo
Economics.
Oslo Economics mener at det gir «liten effekt å endre på lovverket
eller innføre standarder om ikke fengslene har forutsetninger for å
tilfredsstille kravene eller standardene. Dette vil lede til økt byråkrati, noe
som vil få ytterligere konsekvenser for fengslenes mulighet til å tilby
fellesskap.»
Staten kan ikke begrunne manglende håndhevelse av
menneskerettighetene med at kriminalomsorgen ikke har tilstrekkelig med
ressurser.
Det er staten som er bevilgningsmyndighet, og som må bevilge nok
penger til at forvaltningen har forutsetninger for å respektere og etterleve menneskerettighetene.
Å sikre menneskerettighetene er statens største forpliktelse overfor innbyggerne.
Behov for meningsfull menneskelig kontakt
Lovfesting av retten til åtte timer med fellesskap vil være
en anerkjennelse av at innsattes behov for meningsfull menneskelig kontakt er
et behov som kriminalomsorgen må tilfredsstille.
Det er ikke tilstrekkelig at
regelen utformes som en målsetning, da vi ser at målsetningen vanskelig lar seg
realisere i et samfunn der den økonomiske effektiviteten alltid skal trumfe.
Når
har noensinne en politisk målsetning ført til noe som helst reell endring som
har kostet penger? Bare spør klimaaktivistene.
Et mer praktisk rettet argument for
å rettighetsfeste åtte timer med felleskap er at det også er mulig å lovfeste
unntak fra regelen, uten at det skal uthule utgangspunktet fullstendig.
- Kan kreve kompenserende tiltak
For
eksempel vil man kunne kreve at dersom en innsatt ikke får åtte timer
fellesskap, skal man som forebyggende og kompenserende tiltak få utvidet
besøkstid eller telefontid med pårørende.
En lovfesting av minst åtte timer daglig
fellesskap vil i større grad enn i dag sikre innsattes rett til privatliv, og
vern mot tortur og annen umenneskelig behandling. Samtidig må bevilgningene til
kriminalomsorgen øke for å sikre etterlevelse av menneskerettighetene.
Det er først når vi tar problemene
frem fra under teppet og studerer de i fullt dagslys at vi kan komme opp med
gode løsninger til dem.