Brev til Sivilombudsmannen, Justisdepartementet og Kriminalomsorgsdirektoratet fra en innsatt, datert 27.januar 2021:
Det er en stor og sårbar gruppe - både kvinner og menn - som under hele koronapandemien aldri har blitt nevnt i verken aviser eller på nyhetssendinger; innsatte i norske fengsler
Innleggsforfatteren
Advokatbladet kjenner den innsatte kvinnens identitet.
Kvinnen har sendt innlegget Advokatbladet her publiserer som et brev til Sivilombudsmannen, Justisdepartementet og Kriminalomsorgsdirektoratet i januar i år.
Da Covid-19 kom til Norge i februar 2020, ble hverdagen for alle innsatte i norske fengsler snudd på hodet og forverret ytterligere. Straffen i Norge er frihetsberøvelse. Covid-19-pandemien har blitt en stor og tung tilleggsstraff.
I starten av pandemien, ble innsatte med korte dommer løslatt før tiden, og nesten samtlige innsatte i risikogrupper ble «tvunget» til straffavbrudd. Enkelte fikk innvilget lenkesoning tidligere, mens andre innsatte ble tvangsflyttet til andre fengsler eller andre avdelinger.
På denne måten fikk fengslene frigjort plass og kunne lettere organisere karanteneavdelinger og ha færre innsatte på hver avdeling.
Jobben sagt opp, og alt gjort klar for soning
Mange måte sette soningen på vent. Jobber var sagt opp, og de hadde ordnet det praktiske i forkant av soningen. Enkelte fikk telefon kun dager før de skulle møte til soning, med beskjed om at soningen var utsatt på ubestemt tid. En uholdbar situasjon.
Etter de tre første månedene, begynte fengslene igjen å ta inn innsatte. Da fulgte rutinemessig karantene. Først 14 dager, så 10 dager, isolert 23 timer i døgnet. Ingen private ting eller klær på cellen, samt meget begrensede muligheter for dusjing. Det var som å være på glattcelle.
Retningslinjene fra Kriminalomsorgen region Øst sa at helseavdelingene i de ulike fengslene skulle kartlegge og teste nyankomne så fort som mulig. Dette ble ikke gjort. Ved Bredtveit fengsel var det rutinemessig karantene for samtlige.
I VG 25.01.21 står det om «Isolsasjonsboom i norske fengsler i fjor vår - skadelig». Sivilombudsmannen har flere ganger påpekt at isolasjon gir innsatte psykiske skader - både under og etter soning. Europarådets torturovervåkingskomité, FNs torturkomité, Europarådets torturkomité og Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter har også sterkt kritisert Kriminalomsorgen for isolasjon av innsatte.
- Hardere straff enn det som lå til grunn
Selv om vi på avdeling B2 ikke er innelåst på en celle hele dagen, er situasjonen under COvid-19-pandemien, likevel å sammenlikne med isolasjon. Det blir som å være på en tankbåt. Man kan gå rundt på båten, men kan ikke hoppe til sjøs, og man må omgås de samme menneskene hele tiden (mennesker man selv ikke har valgt). Vi får ikke velge våre egne nærkontakter. Fravær av kjærester, familie og venner er helt grusomt, Ipad-samtaler er ingen erstatning for fysisk besøk.
Realiteten er at å sone under Covid-19-pandemien har medført en mye hardere straff enn de vilkår som lå til grunn for straffeutmålingen. Dette gjelder alle innsatte i norske fengsler.
Det er ingen progresjon for innsatte. Mange har mistet eksamener, frigangsjobber og undervisning.
- Forferdelig lenge uten en trøstende klem
Det hersker en dyster stemning på hele avdeling B2. Mange har gitt opp. De orker rett og slett ikke mer. Vi ser ikke noe lys i enden av tunnelen.
Det å ta fra innsatte besøk fra familie og venner, permisjoner og frigang, er den verste måten å ramme oss på. Vi får ikke ha nærkontakter, slik alle andre i samfunnet har.
Siden mars 2020 har det vært forbudt for innsatte ved Bredtveit å ha fysisk kontakt med besøkende. Det er forferdelig lenge uten en trøstende klem. Innsatte er ikke prioritert i vaksinekøen, slik brukere på sykehjem og eldresentre er. Dette betyr at det vil ta lang tid før hverdagen for innsatte blir normal igjen.
- Kostbart å ringe
Vi er også forbauset over at avdelingsdirektør Heidi Bottolf i Kriminalomsorgsdirektoratet peker på at det har blitt satt inn flere kompenserende tiltak, som gratis telefontid, flere TV-kanaler og bedre mat.
På avdeling B2 har vi ikke fått flere TV-kanaler og vi har heller ikke fått bedre mat. Innsatte brukte egne pantepenger på å bestille kebab/pizza en dag før jul. I julen fikk vi litt ekstra mat, noe som er helt vanlig i forbindelse med jul. Vi har derfor ikke fått noe bedre mat.
Når det gjelder gratis telefon, har vi de siste ukene fått 20 minutters gratis telefon pr. to uker. Dette vil si cirka ett og et halvt minutt gratis ringetid pr. dag.
Med tanke på prisene Wind telefonsystemer opererer med (ca 1,30 kr pr. minutt til mobiltelefon og ca 1,30 kr i samtaleoppstart), og det økte behovet for kontakt med familien, er pandemien også en stor økonomisk ekstrabelastning for innsatte.
Smittevernet i fengselet har vært under enhver kritikk. Ansatte brukte ikke munnbind på avdelingen (slik de gjør på andre institusjoner) før 24.januar i år, og det er ikke rutinemessig spriting av dørhåndtak, overflater og så videre. Vi har fått beskjed om at vi ikke kan klappe hunder og katter, mens narkotikahunder kommer inn på cellene og opp i senger. Vi ser derfor ikke noen logikk i nedstengningene.
- Må forvente psykiske reaksjoner
Vi må forvente en psykisk reaksjon på de inngripende tiltakene som har vært gjort overfor innsatte i norske fengsler. Det har ikke kommet noe tilbud om krisehjelp eller noen å snakke med (alle ønsker ikke å snakke med en prest). Vi er kanskje ikke innelåst på en celle døgnet rundt, samtidig er disse lockdownene som en eneste lang isolasjon.
KDI ber om at «enhetene opprettholder dialogen med den lokale helsetjenesten om egnede tiltak for innsatte i risikogruppene relatert til Covid-19». Vi er flere i risikogruppen på avdeling B2, og ingen av oss har blitt kartlagt eller vært i dialog med helsetjenestene eller andre ansatte vedrørende egnede tiltak.
Innsatte i norske fengsler fikk straffene sine tilpasset den type tiltak og restriksjoner som var i norske fengsler på det tidspunktet straffen ble utmålt. Nå er situasjonen en helt annen, og soningsforholdene er mye verre. Dette tilsier at samtlige innsatte bør få tidligere løslatelse.
- Menneskerettighetene trumfer
Sivilombudsmannen sier at menneskerettighetene trumfer selv en pandemi. Jeg viser også til EMK artikkel 3 og Grunnloven paragraf 93.
For dem som har sonet under koronapandemien, har straffen blitt minst dobbel. Soningsforholdene har blitt mange ganger verre, og de totale nedstengningene har tatt fra innsatte de få tingene som holder oss oppe. Jeg fremmer derfor et krav for samtlige innsatte som har sonet under koronapandemien, om tidligere løslatelse.
