Innsatte kompenseres ikke nok for økt bruk av isolasjon under pandemien

I VG denne uka kunne vi lese om isolasjonsboom i norske fengsler som følge av Covid-19 pandemien. Tallene som oppgis er voldsomme, men ikke spesielt overraskende.

Norges omfattende isolasjonspraksis har flere ganger før vært gjenstand for kritikk både nasjonalt og internasjonalt.

I Jussbuss jobber vi med innsatte over hele landet hver dag. Vår erfaring er at bruken av isolasjon under Covid-19 er utbredt og at de alternative tiltakene varierer kraftig i kvalitet mellom anstaltene.

Skal sikres meningsfull menneskelig kontakt

Det er forståelig at fengslene i forsøk på å hindre smittespredning har behov for å kunne isolere innsatte som har symptomer eller er bekreftet smittet. Som avdelingsdirektør i Kriminalomsorgsdirektoratet Heidi Bottolf påpeker har det blitt satt inn kompenserende tiltak som videobesøk og utvidet ringetid for å avhjelpe de alvorlige og negative konsekvensene av isolasjonen.

Vi mener likevel at disse tiltakene ikke er tilstrekkelige.

Isolasjon er svært tyngende og har store skadevirkninger for de innsattes psykiske helse. Isolasjon kan øke risikoen for selvmord, fremprovosere økt aggresjon og svekke impulskontroll. Den innsatte kan risikere å få kroniske skader etter å ha vært isolert.

I isolasjonstilfeller har Europarådets torturforebyggingskomité (CPT) anbefalt et minstekrav på to timer «meningsfull» menneskelig kontakt hver dag. Meningsfull menneskelig kontakt innebærer mer enn utdeling av mat, post og medisiner, og bør innebære genuin dialog. Det bør i tillegg gjennomføres med andre innsatte eller nærstående utenfor fengslet.

Dette anbefales uavhengig av årsaken til at den innsatte er isolert. At innsatte sikres meningsfull menneskelig kontakt er essensielt for å motvirke de alvorlige skadevirkningene isolasjon har på den enkelte.

LES OGSÅ:

Over 200.000 timer med full isolasjon grunnet pandemien i norske fengsler i 2020

Tilbudene må utvides

Det er riktig at noen innsatte våren 2020 fikk tilbud om å gjennomføre videobesøk med sine nærstående og fikk utvidet ringetid. Vår erfaring er imidlertid at innsatte i flere fengsler kun fikk tilbud om videobesøk som et rent substitutt for det fysiske besøket. Det vil si at innsatte tilbys videobesøk en til to ganger i uka.

Enkelte fengsler har i flere måneder gjennomført svært få fysiske besøk og ingen videobesøk. Med andre ord er norske fengsler langt unna CPTs standarder om at varetektsinnsatte bør være minst 8 timer utenfor cella daglig, og domfelte skal ha betydelig mer fellesskap.

Tilbudet innsatte får til videobesøk bør utvides betraktelig, både for de som er isolert på grunn av pandemien og for de mange innsatte i norske fengsler som isoleres for å opprettholde «ro, orden og sikkerhet».

Isolasjon er svært inngripende overfor den det gjelder. Særlig dersom isolasjonen skyldes forhold utenfor den innsattes kontroll, slik som ved en pandemi, bør de kompenserende tiltakene settes i verk umiddelbart og utvides i stor grad for at vedkommende får et tilbud så tilnærmet likt det normale som mulig.

Dersom kriminalomsorgens isolasjonstall vedvarer etter pandemien, må innsatte fortsatt tilbys kompenserende tiltak. Det er ingen som tjener på isolasjon, verken den som utsettes for det eller samfunnet den skal tilbakeføres til.