Kriminalomsorgen: Fattet 419 vedtak om bruk av tvangsmidler i fjor

I Kriminalomsorgens årsrapport for 2019 tegnes et bilde av hvordan utviklingen av bruk av tvangsmidler i norske fengsler har vært de siste årene.

La oss starte med det siste først; i fjor fattet Kriminalomsorgen 394 vedtak om bruk av sikkerhetscelle. Det er en økning på 60 vedtak sammenliknet med året før.

Det ble også fattet ni vedtak om bruk av sikkerhetsseng, samt 16 vedtak om bruk av gass. Samlet blir dette 419 vedtak om bruk av tvangsmidler.

Det ble altså fattet 56 flere vedtak om bruk av tvangsmidler i 2019 sammenliknet med 2018. Det gir en økning på drøye 15,4 prosent.

«Isolasjon av innsatte i norske fengsler er den største utfordringen for kriminalomsorgen når det gjelder å kunne gi et innholdsmessig godt nok tilbud til de innsatte», heter det i rapporten.

Isolasjon = «en meget stor utfordring»

De siste årene har det ifølge Kriminalomsorgen vært en nedgang i antall innsatte med mindre enn to timer fellesskap hver dag - spesielt gjennom 2019, hvor det også har blitt gjennomført færre utelukkelser uten vedtak.

Utelukkelser som varer i mer enn 42 dager skal rapporteres til Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). I løpet av fjoråret ble det i snitt registrert elleve utelukkelser med lengre varighet enn dette per måned.

Selv om Kriminalomsorgen omtaler den nedadgående bruken av isolasjon i positive ordlag, legger den ikke skjul på at det likevel utgjør «en meget stor utfordring».

«Isolasjonen gir innsatte psykiske skader, og medfører at det blir vanskelig for kriminalomsorgen å forberede innsatte på et kriminalitetsfritt liv etter løslatelse», heter det i rapporten.

Omfanget av isolasjonen bidrar også til å svekke tilliten til rettsstaten, står det videre.

«I denne forbindelse nevnes at domstolene i 2019 har truffet flere avgjørelser om løslatelse av varetektsinnsatte som blir helt utelukket fra fellesskapet i varetektstiden, når slik utelukkelse ikke følger av særskilte restriksjoner etter straffeprosessloven og kriminalomsorgen ikke har fattet et vedtak som begrunner utelukkelsen.»

«Det at retten beslutter løslatelse fra varetekt grunnet isolasjon når vilkårene for varetektsfengsling ellers er oppfylt, hindrer etterforskningen av straffesaker og innebærer risiko for nye kriminelle handlinger.»

LES OGSÅ:

Staten erkjenner brudd på EMK artikkel 3 overfor tidligere innsatt

Vil avskaffe bruk av sikkerhetsseng

Tidligere i mai kom Sivilombudsmannen med en klar anbefaling om å sette punktum for bruk av sikkerhetsseng i norske fengsler etter en omfattende kartlegging av antall beltelegginger mellom 2013 og 2018.

Undersøkelsen viste blant annet at:

• Sikkerhetsseng ble tatt i bruk totalt 82 ganger i løpet av perioden.
• Totalt 51 forskjellige personer ble beltet fast.
• I 39 av tilfellene lå den innsatte beltet fast i mer enn ti timer.
• Det lengste oppholdet varte i tre døgn og neste 20 timer.
• Fleste beltelegginger ble gjennomført i 2014. Da ble 20 innsatte lagt i sikkerhetsseng.
• Kvinnelige innsatte ble beltelagt 5,5 ganger oftere enn mannlige i perioden
  
  – Mennesker som er så sterkt selvskadende at de beltelegges, har først og fremst behov for helsehjelp og bør i større grad overføres til spesialisthelsetjenesten. Det er derfor også viktig at helsemyndighetene ser nærmere på våre funn, sa sivilombudsmann Hanne Harlem i en melding da rapporten ble publisert.
  
  I fjor sommer overleverte daværende sivilombudsmann Aage Thor Falkanger en særskilt melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler. Her pekes det blant annet på at myndighetene ikke har oversikt over isolasjonsbruken, svake tilsynsordninger, svakt helsetilbud og dårlig oppfølging av psykisk syke innsatte.

– Slik situasjonen er i dag overholdes hverken norsk lov eller internasjonale menneskerettighetsstandarder, og mennesker påføres skader under soning, sa Falkanger i forbindelse med overleveringen.