Sivilombudsmannen: Vil avskaffe bruk av sikkerhetsseng i fengslene

Onsdag denne uken slapp sivilombudsmannen temarapporten Bruk av sikkerhetsseng i norske fengsler.

Her har forebyggingsenheten kartlagt bruk av sikkerhetsseng i alle landets høysikkerhetsfengsler mellom 2013 og 2018. Dette er noen av hovedfunnene:

• Sikkerhetsseng ble tatt i bruk totalt 82 ganger i løpet av perioden.
• Totalt 51 forskjellige personer ble beltet fast.
• I 39 av tilfellene lå den innsatte beltet fast i mer enn ti timer.
• Det lengste oppholdet varte i tre døgn og neste 20 timer.
• Fleste beltelegginger ble gjennomført i 2014. Da ble 20 innsatte lagt i sikkerhetsseng.
• Kvinnelige innsatte ble beltelagt 5,5 ganger oftere enn mannlige i perioden.

Her er et tilfelle av beltelegging som er inntatt i rapporten:

- Må avskaffes fullstendig

Nå anbefaler sivilombudsmannen at bruken av sikkerhetsseng i norske fengsler avskaffes fullstendig, og mener beltelegging «innebærer en stor risiko for brudd på forbudet mot tortur og umenneskelig behandling».

– Mennesker som er så sterkt selvskadende at de beltelegges, har først og fremst behov for helsehjelp og bør i større grad overføres til spesialisthelsetjenesten. Det er derfor også viktig at helsemyndighetene ser nærmere på våre funn, sier sivilombudsmann Hanne Harlem i en melding.

Flest beltelegginger på Bredtveit

I perioden sivilombudsmannen har undersøkt, har Bredtveit fengsel- og forvaringsanstalt brukt sikkerhetsseng totalt 13 ganger mellom 2013 og 2018. Flere av oppholdene gjaldt samme innsatt.

Bergen fengsel brukte i perioden sikkerhetsseng ti ganger for ti ulike personer.

Åna fengsel, Stavanger fengsel og Tromsø fengsel brukte sikkerhetsseng ni ganger hver. Ved alle de tre fengslene ble sikkerhetssengen brukt flere ganger for samme innsatte.

LES OGSÅ:

Staten erkjenner brudd på EMK artikkel 3 overfor tidligere innsatt

Resten av fengslene har brukt sikkerhetsseng mellom én og fem ganger. To fengsler oppga at de ikke har brukt sikkerhetsseng i det hele tatt gjennom perioden.

«Det lengste oppholdet i sikkerhetsseng varte i tre døgn og 19,5 timer, mens det nest lengste varte i to og et halvt døgn. Ved flere fengsler varte oppholdet i omlag 40 timer. Tretten ganger i perioden er det dokumentert at en innsatt lå mer enn 19 timer i sikkerhetsseng. Tolv beltelegginger manglet dokumentasjon av varighet», heter det i kartleggingen.

Kvinnelige innsatte beltelegges mest

Mellom 2013 og 2018 ble som kjent sikkerhetsseng benyttet totalt 82 ganger i norske fengsler. I 27 av tilfellene var det kvinnelige innsatte som ble beltelagt.

I perioden ble kvinnelige innsatte lagt i belter 5,5 ganger oftere enn mannlige innsatte.

– Vi vet ikke sikkert årsaken til disse tallene, men det gir oss en grunn til uro for at kvinnelige innsatte har store psykisk helseutfordringer som de ikke får tilstrekkelig helsehjelp for, sier Harlem.

Hun minner samtidig om at mange kvinnelige innsatte har vært utsatt for overgrep og ulike former for seksuell utnyttelse.

- Dette er forhold som klart gir risiko for å øke den krenkede opplevelsen ved å bli beltelagt, sier den ferske sivilombudsmannen.

Mangler vedtak

Totalt finnes det 31 høysikkerhetsfengsler i Norge. 18 av disse har sikkerhetssenger, ifølge rapporten. Av disse igjen oversendte 17 skriftlige rutiner for bruk av sikkerhetsseng til sivilombudsmannen.

LES OGSÅ:

Nå kan innsatte få besøk igjen

Elleve av fengslene har ikke revidert retningslinjene etter at kriminalomsorgens nye retningslinjer for straffegjennomføringsloven ble gjeldende i mars 2019. Samtidig viser rapporten at kun halvparten av helsetjenestene i fengslene med belteseng har egne rutiner for deres rolle og oppgaver når innsatte beltes fast.

«Svake rutiner vises blant annet ved at cirka 10 prosent av belteleggingene i perioden synes å ha funnet sted uten vedtak. Det er også til dels store mangler i både vedtakene og tilsynsprotokollene i mange av fengslene. I noen tilsynsprotokoller mangler det dokumentasjon for flere timer», står det i rapporten.

Det pekes også på at det er de ansatte ved fengslene, og ikke helsepersonell, som legger innsatte i belter.

«Til tross for at det er mennesker med store psykiske lidelser eller i akutte livskriser som beltelegges, og til tross for faren for helseskader, gjennomføres belteleggingen av betjenter og ikke av helsepersonell.»

Ifølge rapporten får også innsatte i belter langt dårligere oppfølging av lege underveis enn hva beltelagte pasienter innen psykisk helsevern får.

«I mange tilfeller gikk det lang tid før den innsatte som var lagt i belter ble tilsett av helsepersonell. Dette står i kontrast til reglene i psykisk helsevern. Et stort antall av de 82 vedtakene manglet begrunnelse for at tiltaket er strengt nødvendig.»