I august i år mottok professor og forfatter Jon Bing Nordisk juristpris. Prisen er tidligere tildelt professor Johs Andenæs og høyesterettsjustitiarius Carsten Smith. Det er et stort sprang fra Nordisk juristpris tilbake til den gang Jon Bing startet sin juristkarriere og ble forbundet med science fiction istedenfor juss.
For professor Jon Bing har kombinasjonen juss og skjønnlitteratur vært en lykkelig forening. Det faktum at han har maktet å gjøre en glitrende karriere i begge leire, forteller om et lekent menneske med romslig hjernekapasitet. Jon Bing har gjennom årene mottatt en rekke priser og utmerkelser både innen juss og litteratur. Men han innrømmer at denne siste prisen var ekstra gjev å få:
- Man blir ydmyk av å bli stilt i klasse med Andenæs og Smith. Jeg blir også litt forlegen på egne vegne for jeg vet så veldig godt at det er andre som hadde vært vel så nærliggende til denne prisen. Naturligvis blir man også personlig glad. Ikke minst fordi dette er en anerkjennelse av at det fagområdet vi steller med er kommet inn i varmen. Det betyr at faget ikke lenger kan bli oppfattet som et perifert, sært og overflødig emne, men tvert imot bli sett på som et viktig emne for rettsutviklingen. Prisen gis av det befestede og etablerte juristmiljøet i Norden, og oppfattes derfor som et håndslag fra de etablerte mot de som arbeider med å forstå seg selv litt i ytterkanten. Men vi har jo holdt på i 30 år så helt nytt er det ikke.
Fra ytterkant til innerkant
Professor Jon Bing er en av grunnleggerne av Institutt for rettsinformatikk. Instituttet ble formelt dannet i 1981, men Bing forteller oss at man regner at virksomheten startet allerede den 16. mars 1970.
- Da hadde vi vårt første seminar om juss og EDB, forteller Bing og fortsetter:
- Dette seminaret hadde en rimelig suksess og førte til at vi fikk henvendelser fra eksterne institusjoner om å starte virksomhet på området. Og i løpet av 1970 ble den virksomheten så markert at vi fra 1. januar 1971 laget en egen avdeling for EDB-spørsmål. Grunnen til at instituttet ble opprettet i 1981, var at på den tid hadde vårt eksterne engasjement vokst så sterkt at det representerte en betydelig økonomisk risiko. Derfor fant vi det hensiktsmessig å skille det ut som en egen enhet slik at ikke andre skulle gå med i dragsuget dersom vi feildisponerte, sier Bing.
Knut Selmer viktig støtte
I denne sammenheng ønsker han å fremheve professor Knut Selmer. Mens Jon Bing fra starten var faglig leder for virksomheten, var professor Knut Selmer bestyrer av instituttet.
- Hans betydning kan ikke overvurderes, sier Jon Bing.
- Han representerte den tunge, tradisjonelle og veletablerte jussen, og han stilte sitt renommé ubetinget bak virksomheten. Uten ham hadde det nok ikke gått så bra, for jeg var beheftet med det faktum at jeg var mer kjent som science fiction-forfatter enn som seriøs forsker. Og jeg hadde nok et problem de første årene med å bli tatt alvorlig. Derfor var Knut Selmers støtte avgjørende. Vi ble jo bygget opp på eksterne midler. Vi hadde min stilling pluss en vitenskapelig assistentstilling. I tillegg hadde vi et mikroskopisk driftstilskudd. Det var alt.
Familieskjold på Austråt
At Jon Bing valgte juss, var nok ikke spesielt tilfeldig. Hans far var jurist med en yrkeskarrière innen politietaten.
- Da vi gikk bakover i min fars familie fant vi ut at jeg er 7. generasjons jurist. Faktisk så viste det seg at familiens juridiske yrker gikk lenger tilbake enn det var mulig å ta juridisk eksamen i København, sier Bing mens øynene blir borte mellom velbrukte smilerynker.
Da man søkte bakover i familieleddene ble det også oppdaget at familiens våpenskjold er et av skjoldene som er hugget inn rundt hovedportalen på borgen Austråt på Ørlandet.
- Dette er naturligvis både spennende og morsomt, selv om det ikke har noen egentlig betydning. Det som har betydning er at mine foreldre har gitt meg veldig mye. De har aldri gitt meg grunn til å tvile på den kjærligheten jeg har fått. Dette skaper en trygghet som ikke noe annet kan skape. De har alltid støttet meg i det jeg har gjort, selv om også jeg har hatt min porsjon av tenåringskonflikter. Men hvem har ikke det?
Embetsmannsrøtter
Jon Bing ble født i Tønsberg i 1944,
- Og det er fordi det ligger et fylkessykehus der, forteller Bing.
- Min mor er fra Vestfold. Hun hadde et problematisk svangerskap og måtte i lange perioder ligge på ryggen for ikke å miste barnet, som altså var meg. Dette måtte hun da gjøre ved et stort sykehus med nødvendig ekspertise, derfor ble det Tønsberg. Og jeg er veldig glad for at hun orket å gjennomføre dette, sier Bing med et stort smil.
- Jeg føler jo at jeg er vokst opp i Trondheim, men føler ikke at jeg har rot i Trondheim. Som sønn i en embetsmannsfamilie er det vanskelig å si hvor man har sine røtter. Slike familier, i likhet med min, er ofte på flyttefot og har røtter flere steder. Men vi har et nedlagt småbruk på Fosenhalvøya som blir brukt som sommersted. Dette husker jeg som en idyll fra barndommen. Så jeg holder kontakt med landsdelen.
Det er ikke mye trøndersk å høre i Jon Bings tale i dag.
- Jeg hadde jo lært å snakke da familien flyttet til Trondheim, og foreldrene mine var jo fra Østlandet begge to. Men de som lytter godt kan nok av og til høre en trøndersk intonasjon. Men jeg har aldri lært å snakke trøndersk så ordentlig at de som er fra Trøndelag vil tro at jeg er trønder. Men de som ikke er fra Trøndelag kan jeg nok greie å lure.
Spesiell klasse
Det var ved Katedralskolen i Trondheim Jon Bing hadde sin gymnasietid.
- Klassen jeg gikk i var meget spesiell, forteller Bing.
- Fra denne klassen kom det intet mindre enn fem professorer. Vi hadde en helt spesiell pedagog som het Asbjørn Øveraas. En kjent mann i det norske skolevesen. Han laget klasser som fortrinnsvis besto av gutter fra distriktet. Vår klasse besto av 7 elever fra Trondheim mens 24 var utenbys fra. Dette var ungdommer som hadde kjempet seg frem for å få en utdannelse. Ofte hadde de jobbet for å spare seg opp penger, og de var gjerne eldre enn oss byguttene. De hadde også et helt annet syn på skolegang enn vi hadde. De tok ansvar for egen læring og var meget bevisste på at de var der for å ta eksamen. Dersom noen, enten det var lærere eller elever, tullet bort tiden, sa de ifra. Og det hendte at de truet lærerne med å gå til rektor dersom de ikke brukte tiden godt nok. I denne klassen lærte vi om samhold, og også mye om å hjelpe hverandre. Vi lærte også noe annet. Om festing. For elevene som bodde på hybel festet nok litt mer enn vi var vant til. De hadde jo ingen foreldre til å holde seg i ørene.
Forfatter eller jurist?
Etter artium og militærtjeneste ble det Oslo og jusstudier og mye annet. Jon Bing ble cand. juris. i 1969.
- Det var internasjonal privatrett som var min store kjærlighet innen jussen, sier Bing.
- Og det var dette jeg skrev om ved særavhandling til juridikum. Ved selvvalgt emne til doktorgraden skrev jeg om domisilprinsippet. Etter at eksamen var avlagt, fikk jeg tilbud av professor Birger Stuevold Lassen om å begynne ved Institutt for privatrett. Han var da amanuensis ved dette instituttet og hadde ansvar for nyansettelser.
Men på dette tidspunkt var Jon Bing overbevist om at han hadde gjort det dårlig til skriftlig eksamen, og var forberedt på å ta et år som frilans skjønnlitterær forfatter. Stuevold Lassen mente at han måtte vente til resultatet kom før han tok noen avgjørelse. På denne tiden, 69-70, gikk det også et helaftens stykke på Det Norske Teatret, ”Å miste eit romskip” som Jon Bing hadde skrevet sammen med Tor Åge Bringsværd.
- Dette hadde nok vært en viss distraksjonsgrunn. Egentlig var jeg også ganske entusiastisk til å skape meg en skjønnlitterær forfatterkarriere. Men slik ble det altså ikke. For det gikk bra til eksamen. Dette var da også en leksjon i at man ikke skal stole så mye på studenter når de skal vurdere sine egne prestasjoner, noe jeg ofte nevner for mine egne studenter.
Rettsinformatikk eget fag
I 1971 ble Bing amanuensis ved Det juridiske fakultet med arbeidsområde rettsinformatikk.
- Det var den gang egentlig ikke noe eget fag. Så det er ikke uriktig å si at jeg har vært med på å lage dette faget. Og jeg fikk fort dyktige medarbeidere. Blant andre Trygve Harvold som i dag er direktør for Lovdata. Vi jobbet internasjonalt helt fra starten - her fikk vi god hjelp av svenske kolleger – og begynte relativt fort å utgi arbeider på engelsk. Så i løpet av det første tiåret hadde vi greid å jobbe oss opp på forskningsfronten.
I dag er Institutt for rettsinformatikk et ettertraktet studiested. Det finnes ca 40 leseplasser integrert i instituttet, og mellom 60-80 studenter tar eksamen hvert semester.
Prosjekter stimulerende.
Jon Bing er opptatt av å skape et godt miljø ved instituttet. Både for studenter og lærere. Instituttet holder i dag til i eget hus på St Olavs plass.
- Å få et eget hus betydde mye for miljøet. Til forskjell fra mange andre juridiske forskningsmiljøer, har vi vært prosjektdrevet. Vi har hele tiden hatt oppdrag som skulle gjennomføres og som har blitt betalt av eksterne interesser. Det har resultert i at vi har vært kortsiktige i vår forskning, fordi den langsiktige forskningen krever en annen type innsats og finansiering. Det er først de fem - seks siste årene at vi har fått anledning til å jobbe på lengre sikt. Men vi er fremdeles i stor utstrekning prosjektdrevet. For tiden arbeider vi med flere EU-baserte prosjekter. Denne type virksomhet er stimulerende. Det gjør deg målbevisst og godt disponert til å arbeide i team. Vi rekrutterer studenter til prosjektene. Vi hadde behov for folk da vi begynte med prosjektbasert forskning, og da hadde vi ikke noen andre vi kunne integrere enn studentene. Det som er uvanlig for oss er at vi bruker studenter til å løse oppgaver for en tredje part. Dette har jo også vært en fordel for studentene. Vi har alltid vært velsignet med interesserte og dyktige og arbeidsomme studenter, så bare det har vært et mirakel i seg selv. Det er også flott å se at vennskap som blir knyttet her, fortsetter også etter at studietiden er over.
Mandagsklubben
Jon Bing snakker ikke bare i pene ord om et godt studentmiljø, han gjør også virkelig noe med det. En mandag i måneden har han åpent hus hjemme på Kampen for studenter, venner og kolleger. Jon Bing er glad i å lage mat, og det hender også at han disker opp for sine besøkende, men på de vanlige mandagsklubbene, som disse treffene kalles, går det i øl og prat.
- Det er min sosiale avlat, sier han og legger raskt til:
- Men det er jo så hyggelig, og jeg får masse igjen for det. Vi har holdt på med dette i 20 år nå, så det kan vel kalles en tradisjon. Neste gang vi møtes skal vi ha spekemat og akevitt og øl spesielt for utenlandske studenter.
Når Jon Bing lager mat, liker han å lage den fra grunnen av. Og spesielt liker han det italienske kjøkken.
- Jeg synes at italienere blander stringens og fantasi på en morsom måte.
Jon Bing har stor kjærlighet til Italia. Han har vært overalt i landet, ofte i forbindelse med konferanser. Det har blitt mye Roma, og også Firenze. Selv drar han gjerne til Venezia. Jon Bing har også et nært samarbeid med Universitetet i Bologna.
Høy elefantfrekvens
Studenter, eller andre, som for første gang har besøkt Jon Bings hjem på Kampen, har kanskje stusset over den høye elefantfrekvensen i huset. For her finnes elefanter i alle størrelser og fasonger. Her finnes elefanter på kopper og kar og som om ikke det er nok, så har Bing også en stor kolleksjon med elefantslips. Det finnes også flere elefantskulpturer på Bings kontor.
- Interessen for elefanter har ingen rasjonell begrunnelse, det jeg vet. Men min mor har en teori om den saken. Hun mener bestemt at min mormor har en finger med i spillet. Da jeg var liten, hadde jeg, utrolig nok, stor motstand mot å spise kveldsmat. Da fortalte mormor meg historier. Hun bodde på en liten lærergård i Hedrum i Vestfold og der var det et gammeldags bryggerhus med et helt spesielt tak. For her, fortalte mormor, bodde det nemlig en elefant. Og det var denne elefanten hun fortalte historier om, når jeg ikke ville spise. Så det er altså min mors teori om saken, forteller Bing.
Men sin store elefantinteresse til tross. Jon Bings kosedyr som barn var ingen elefant. Derimot en bamse som dessverre fikk sitt hode gnaget bort av mus. Den het Gunnleik.
Elefantinteresse genetisk bestemt?
- Det er forresten noe annet også når det gjelder elefanter. Et sammentreff som er veldig kuriøst. Da jeg fylte femti, fikk jeg en signetring med familiens våpenskjold. Noen dager etterpå var jeg i Dublin for å holdet et foredrag. Det hele foregikk på et stort konferansehotell med mange butikker beregnet på amerikanere som lette etter sine røtter. En av butikkinnehaverne fattet interesse for våpenskjoldet i ringen min og påsto at han kunne skaffe meg nye opplysninger. Et sånt skjold er jo vanligvis pyntet, men jeg hadde bare det nakne skjoldet i min ring, derfor sa jeg ja til å la ham prøve. Da han kom tilbake hadde han faktisk klart å finne frem til dette spesielle våpenskjoldet, som helt riktig hadde pynt. Men ikke en drake eller noe sånt, som var vanlig, men to støttenner av en elefant. Det opplevde jeg nesten som litt nifst. Kanskje er elefantinteressen genetisk bestemt, sier Bing med en liten latter.
Jon Bing nøyer seg ikke med elefanter i skulpturform. Han er også lykkelig eier av tre levende dyr. To abyssinerkatter og en tjue år gammel Ara-papegøye lever i en slags våpenstillstand i huset på Kampen. Hver kveld spaserer Bing aftenstur med sine katter over Vålerenga, mens papegøyen holder seg innendørs. Og godt er nok det.
- Den er ikke vanskelig å høre. Jeg må av og til forklare folk som jeg snakker med i telefonen at jeg ikke holder på å drepe noen. Den er fryktelig sjalu.
Godt da at den ikke er med Jon Bing på jobb og kan observere professorens popularitet.
Merkesaker
Jon Bing elsker jobben sin. Han har sett en voldsom utvikling innen faget. Hele veien har det vært utfordringer, og nye venter.
- Vi arbeider på to områder. Det ene er å støtte juristene i deres arbeid når det gjelder rettslige informasjonssystemer. Her har det vært en utfordring å få teorien og de prinsipielle mulighetene til å fungere som et operativt forretningsmessig system. Det var ikke vi som gjorde selve jobben, men vi er svært stolte over at vi har fått lov til å være med på dette, forteller Bing.
- Når det gjelder de rettslige sidene, fortsetter Bing, så har nok de største faglige utfordringene vært å se forbi teknologien og inn i de underliggende prinsipper, begreper og den underliggende jussen. Det at instituttet var med på å legge om lovsamlingen og skape Lovdata har vært stort for oss. Arbeidet med personvern har også vært viktig. Dette arbeidet la grunnlaget for den norske personvernlovgivningen.
Personvern – Bruk og misbruk.
- Bruken av personopplysninger reguleres i dag av en lov som bygger på et EU-direktiv, forteller Bing.
- Den styrer først og fremst det du har lov til å gjøre. Det store problemet er ikke misbruk, men bruk. Hva skal man tillate eller ikke tillate. Hva vil man at helsevesenet skal registrer og hva vil man at de ikke skal registrere. Jeg opplever ofte at man går rett på misbruksituasjoner uten å stille det store, politiske spørsmålet: Hva slags bruk ønsker vi? Vil vi ha videoovervåking på offentlige steder? Skal vi ha adgangskontroller og registrering av hvem som er innenfor et område? Disse spørsmålene er mye vanskeligere enn misbruksituasjonene. I misbruksituasjonene er det også ofte en del overdrivelser. Situasjoner der du kan få noe igjen for personopplysningene dine, er ikke mange. Prøv å stille deg på et gatehjørne for å selge dine personopplysninger. Jeg garanterer at absolutt ingen er interessert i å kjøpe dem. Så dersom man holder utpressingssituasjoner utenfor, er det fortrinnsvis som kredittopplysning og markedsføring at disse opplysningene har interesse. Og disse to situasjonene utløser ikke den store ulempe for den enkelte. Du kan kanskje få noe mer reklame. Men det er vel egentlig til å leve med, sier Bing og tar en stor slurk kaffe av en elefantkopp.
Datakriminalitet
En helt annen situasjon oppstår dersom noen søker tilgang til opplysninger i den hensikt å lure noen.
- For eksempel til å tappe bankkontoen din, sier Bing.
- Da er det jo ikke først og fremst fordi det er personopplysninger. Da er det opplysninger som utnyttes på en kriminell måte. Datamaskiner og kriminalitet er et reelt problem. Datakriminalitet skjer på et stort område. Et område vi også arbeider med. For tiden forberedes implementasjonen av en konvensjon fra Europarådet i norsk rett. Det implementeres et direktiv som blant annet går på informasjonstjenester på nett.
- Summen av kriminaliteten vil nok bli noe av den sammen som idag. Men typen kriminalitet vil helt sikkert endre seg. Etterhvert vil det for eksempel bli relativt lite lukrativt å sprenge bankhvelv. Men mulighetene til å sitte og fikle på gutterommet er jo der. En av mine kolleger sa at dette blir som å sette kodene til bankhvelvene i samtlige gutteværelser i verden. Så her er ligger mange utfordringer.
Lover og regler tilgjengelige
Dataverdenen har gitt nordmenn en unik mulighet til å skaffe seg kunnskaper om de lover og regler som gjelder i landet. Norge er det eneste land i verden der lover og forskrifter ligger ute på nett i konsolidert form. Alt dette er gratis tilgjengelig på Internett gjennom Lovdata.
- Det er et vesentlig poeng at lover og regler er blitt dramatisk mer tilgjengelig enn de var da vi begynte vår virksomhet i 1970. Da var det for eksempel ingen som visste hvor mange forskrifter som var gjeldende i Norge og hvilke de var. Det er morsomt å ha vært med på å gjøre Norge til et foregangsland på dette området, sier Bing.
Kryptering av sensitivt stoff
Sensitive opplysninger bør aldri sendes ukryptert over mail, men fordi det ofte haster, hender det nok at dokumenter med slike opplysninger tar en rask og ukryptert vei fra for eksempel advokat til klient.
- Advokatene kan ha krypteringssystem, men ikke mottakeren i den andre enden, sier Bing.
- I prinsippet er dette enkelt å få til. Problemet er at dette må bygge på et slags konsensus i samfunnet, og den konsensusen mangler vi. Jeg kjenner dette problemet godt, for jeg leder Personvernnemnda, og vi sender aldri ut saker med personopplysninger ukryptert over nett. Men dersom det gjelder selskaper med ikke-fortrolige opplysninger, da sender vi ukryptert. Vi har bedt departementet om en hjelp med å få en løsning på krypteringsproblematikken slik at vi kan sende kryptert til alle nemndas medlemmer. Teknologien er der, men vi mangler en beslutning om hva vi skal gjøre med den. Man mangler nok også en del innsikt når det gjelder konsekvenser. Kryptering betyr jo blant annet at man vil få større meldinger, så belastningen på telenettet vil øke og kostnadene ved kommunikasjon vil også gå opp. Det er ikke bare et krypteringssystem det er snakk om. Det er også et spørsmål om hvordan man skal sette det i system. Vi tenker ofte litt gammeldags om kryptering. Vi tenker på at hver har sin hemmelige nøkkel. Så krypterer vi og sender og så har mottageren en nøkkel til å åpne krypteringen.
Men da må vi drive med nøkkelutveksling, og det ønsker vi ikke. Da må man nemlig sikre seg at den personen man skal ha kontakt med ikke roter med nøklene slik at andre kan få tilgang til stoffet. I forbindelse med offentlig forvaltning er det åpenbart at en slik ordning ikke kan brukes. Derfor må vi ha en løsning som kalles for asymmetrisk kryptering. Med denne type kryptering kan man kommunisere med hvem som helst uten å utveksle nøkler. Dette systemet innebærer en veldig høy grad av sikkerhet og brukes også ved såkalte elektroniske signaturer. Det er altså flere ting vi må bli enige om når det gjelder krypteringssystemet vi skal bruke og regimet rundt det. Dette kalles ofte PKI, (Public Key Infrastructure) og det har mange elementer. Men som sagt, systemet er der, så jeg regner med at krypteringsspørsmålet er løst innen kort tid.
Lett å begeistre
En god venn av Jon Bing har uttalt at ”når Jon interesserer seg for noe så er interessen alltid voldsom.”
- Jo, det er nok riktig det, sier Bing.
- Problemet er at jeg interesserer meg for så mye, og det kan til tider bli litt slitsomt. En av mine virkelig store svakheter er at jeg er så lett å begeistre for så mange forskjellige ting. Så jeg kunne nok blitt riktig god, jeg, dersom jeg hadde konsentrert meg om en ting. Men det har jeg altså ikke gjort. Og det har jo sine fordeler det også selvfølgelig. Men jeg er nok flink til å konsentrere meg og være entusiastisk overfor den tingen jeg holder på med for øyeblikket. Men dette har også en ulempe. Jeg har nemlig en tendens til å glemme alt det andre jeg burde gjøre. Blant annet den viktige kontakten med venner og familie. Disse betyr så veldig mye for meg. Likevel greier jeg på ingen måte å ta vare på dem slik som jeg burde og ønsker.
Grunnleggende skriveglede
Jon Bing har en lang merittliste som forfatter, både av skjønnlitteratur og faglitteratur.
Hva liker han best å skrive om?
- Det kommer helt an på situasjonen. Heldigvis er det ikke slik at jeg har skrevet ting som jeg ikke har hatt lyst til å skrive. Mange tror at det er stor forskjell på å skrive skjønnlitteratur og faglitteratur. Det er det ikke. Du engasjerer bare forskjellig ressurser. For den grunnleggende gleden av å bruke språket for å forme eller gi uttrykk for ideer og tanker, den er felles. Det fellesskapet er så stort at det andre på en måte blir litt underordnet. Hvorvidt de ideene du prøver å formidle springer ut fra din egen fantasi, eller om de er basert på en argumentasjon som er forankret i en juridisk metode, spiller ingen rolle. Skrivegleden er den samme, sier Bing og legger fort til.
- Det er naturligvis ikke alt som er like festlig å skrive. Jeg koser meg for eksempel ikke når jeg har en deadline som gjør at jeg er nødt il å skrive noe, mens det egentlig var noe helt annet jeg hadde lyst til å skrive om. Men så er det heldigvis sånn med meg, at når jeg først begynner å skrive, så blir det moro likevel. Og så opplever jeg ofte, som andre forfattere også gjør, at det tar meg ofte like lang tid å skrive den første siden som det tar å skrive resten av produktet.
Kombinasjonen juss og barnebøker er ikke så vanlig. Og Jon Bing vet ikke om noen som driver på samme måte som ham.
- Det er en morsom kombinasjon. Morsomt å ha fått oppmerksomhet både for tegneserier og rettsinformatikk. Det er et svært spenn mellom de to feltene. Men jurister gjør jo ofte mye rart. Jules Verne var forresten jurist.
For Jon Bing var det å skrive barnebøker en gammel drøm som gikk i oppfyllelse.
- Da jeg begynte å gi ut bøker for voksne, så var det fremdeles i meg en drøm fra barndommen om å få skrive en bok for barn. Skrive for den jeg var da jeg oppdaget litteraturen som barn. Jeg skrev faktisk en bok da jeg gikk på folkeskolen. Den ble selvfølgelig aldri utgitt. Men jeg hadde gjemt manus, og som voksen så jeg hvor forferdelig dette var. Det var fullt av barske helter og kjønnsroller. Jeg ble rett og slett forskrekket over meg selv. Men det ga meg lyst til å prøve å skrive en bok som hadde spenningselementet i seg og som samtidig handlet om noe ordentlig. Et problem som ikke ble løst med vold.
Dette forsøket ble meget vellykket. Det endte i ungdomsboken ”Azur – Kapteinenes planet”. Den kom i 1975 og fikk både Damm-prisen og Utdannings- og forskningsdepartementes pris for beste ungdomsbok.
Jon Bing har fått mange priser og utmerkelser som forfatter både av skjønn og fag. Han satte spesielt pris på Brageprisen i 2001.
Sugerør til grunnvannet
Av venner beskrives Jon Bing som et lekent menneske. I sin nære venn Tor Åge Bringsværd har han en god og trofast lekekamerat. De har vært venner og samarbeidspartnere i over tredve år. Og hver tirsdag, så sant det ikke er noe annet viktig som opptar dem, møtes de for å leke.
- Da leker vi frem prosjekter, forteller Bing.
- Eller vi snakker bare ganske enkelt sammen om verden og dens forgjengelighet. Det er fantastisk godt å ha en venn som Tor Åge. Vi forestiller oss ikke for hverandre. Vi kjenner hverandre så godt at vi ikke har noe å skjule. Du er jo nesten naken i en skapelsesprosess der ord skal formes til noe. Dersom du deler dette med et annet menneske, er det ikke så farlig med det andre du deler. For da har du delt det mest personlige du har. Jeg hadde antagelig ikke overlevd som menneske dersom jeg ikke hadde hatt disse tirsdagene sammen med Tor Åge. Det er som å ha et sugerør ned til grunnvannet av skrivelyst og fantasi. Det er vanskelig å tenke at Tor Åge skulle stivne i sine synspunkter på verden. Derfor er det veldig foryngende å være sammen med ham. Jeg har vært så heldig å få lov til ha noen veldig, veldig gode venner. Tor Åge er avgjort den som står meg nærmest.
En person
Jon Bing og Tor Åge Bringsværd har gitt ut flere litterære verker sammen. Da som Bing&Bringsværd. Dette var i en periode litt problematisk:
- Når flyvertinnen huket seg ned ved siden av deg og takket for Ruffen-bøkene da blir det problematisk. For hva skal du svare? Sier du sannheten kan du risikere at du gjør noen forlegen. Derfor blir det ofte til at man nikker og takker. Tor Åge sier han får henvendelser om juridiske spørsmål som han svarer på så godt som han kan. Han er også redd for å gjøre mennesker forlegne. Dette fenomenet har forundret oss mye, for vi har egentlig ikke gjort så mye sammen. Men allikevel blir vi altså forvekslet.
Og samarbeidet fortsetter:
- Tor Åge og jeg holder på med et litterært prosjekt nå som vi kanskje blir ferdige med en gang.
Da vi spør om prosjektets innhold blir han taus. Derimot forteller om et annet spennende prosjekt:
- Jeg holder på med en ny opera sammen med komponisten min, Trygve Madsen. Det er et bestillingsverk om Karl den 12. Den blir skrevet som sceneopera, men meningen er at den skal uroppføres utendørs på festningen i Halden i 2005. Og kanskje blir det en ny barnebok en gang. Vi får se.
Ny lovgivning
Jon Bings fremtidsønsker på det faglige området er å få til situasjoner der han kan få skrevet ut ting som er noe mer enn artikler. Han skal blant annet skrive en engelsk monografi om informasjonsrett i Norge. Han jobber også mye med rettslige spørsmål knyttet til autonome elektroniske agenter.
Et annet stort arbeidsområde er hvordan man skal sikre forfatternes rettigheter ved nedlasting av bøker som ligger på nett. Flere av Jon Bings bøker ligger ute på internett. Her finnes det ingen rettighetsadministrative begrensninger. Hvem som helst kan laste ned bøkene uten at Bing får kompensasjon.
- Dette området har vi arbeidet mye med siden begynnelsen av 90-tallet. Faktisk er vel dette en av de tingene som jeg har jobbet mest med, og jeg har klart å bibringe dette i den internasjonale debatten. Elektroniske sperrer for nedlasting av åndsverk som ligger på nett er et stort rettspolitisk område som er konvensjonsbestemt fra 1996. En ny lovgivning vil være klar innen 22.desember i år, sier Bing.
Jon Bing har vært og er medlem av en rekke råd og utvalg. Selv synes han det er interessant å sitte i Personvernnemnda fordi han anser dette arbeidet som svært viktig. Spennende synes han også det er å sitte i hovedstyret for Norges Forskningsråd, og han setter stor pris på æresdoktoratene ved universitetene i Stockholm og København. Til slutt nevner han European Cultural Foundation:
- Her får jeg lov til å arbeide med kulturpolitiske spørsmål på et europeisk nivå. Og så får jeg spise middag med en nederlandsk prinsesse en gang i året...
- Man blir ydmyk av å bli stilt i klasse med Andenæs og Smith.
- Uten Knut Selmer hadde det nok ikke gått så bra, for jeg var beheftet med det faktum at jeg var mer kjent som science fiction-forfatter enn som seriøs forsker.
- Jeg synes at italienere blander stringens og fantasi på en morsom måte.
- Interessen for elefanter har ingen rasjonell begrunnelse
- Datamaskiner og kriminalitet er et reelt problem
- Jeg regner med at krypteringsspørsmålet er løst innen kort tid
- Mange tror at det er stor forskjell på å skrive skjønnlitteratur og faglitteratur. Det er det ikke
- Jeg hadde antagelig ikke overlevd som menneske dersom jeg ikke hadde hatt disse tirsdagene sammen med Tor Åge Bringsværd
- Jeg holder på med en ny opera sammen med komponisten min, Trygve Madsen
