Forsvarers rettigheter ved elektronisk ransaking og beslag i advokats elektroniske arkiv

Høyesteretts ankeutvalg avsa 10. august 2018 kjennelse – HR-2018-1517-U – som gjaldt forsvarerens rolle ved tingrettens gjennomgang av materiale som politiet har sikret hos advokat for eventuelt senere beslag. Den reiste også spørsmål om Tilsynsrådet for advokatvirksomhets rolle når advokatens virksomhet er avviklet.

Det elektroniske arkivet til en tidligere advokat som var siktet for flere straffbare forhold, var overlevert tingretten for gjennomgang etter prinsippene i strpl. § 205 tredje ledd.

Ankeutvalget kom til at hverken siktede eller hans forsvarer har krav på å få uttale seg om den pågående ransakingen som finner sted ved tingrettens gjennomgang. Retten til å uttale seg oppstår først dersom tingretten frigir materiale til politiet og politiet treffer avgjørelse om beslag. Etter straffeprosessloven § 208 kan enhver som rammes av beslaget kreve at retten avgjør om beslaget skal opprettholdes. Forut før beslagstidspunktet har ikke siktede uttale- eller klagerett (avsnitt 21). Forsvarer eller siktede har heller ingen rett til å være tilstede under tingrettens gjennomgang av materialet som er sikret. Det var ikke grunnlag for en analogisk anvendelse av § 199 og § 200 (avsnitt 22).

Feil lovtolkning om speilkopi

Et annet spørsmål var om forsvarer kunne beholde den speilkopien han var i besittelse av. Siktedes advokatvirksomhet var avviklet gjennom forvalter, jf. domstolloven § 228 første ledd nr. 1, jf. andre ledd. Da Tilsynsrådet var rammet av lagmannsrettens avgjørelse om at forsvareren ikke skulle utlevere speilkopien, hadde Tilsynsrådet ankerett i saken, jf. straffeprosessloven § 377 (avsnitt 28).

Når avviklingen er gjennomført, skal advokatens klientarkiv overlates til Tilsynsrådet, som forvalter dette videre, jf. advokatforskriften § 7-10. Dette innebærer at advokaten ved avvikling etter domstolloven § 228, ikke skal ha en egen kopi av «klientarkivet» (avsnitt 32). Dette tilsier at forsvarer ikke har rett til å beholde speilkopi av den siktede advokatens klientarkiv. Da lagmannsretten imidlertid ikke hadde drøftet de sivilrettslige sidene ved saken, ble den del av kjennelsen som gjaldt tilbakelevering av speilkopien opphevet på grunn av feil lovtolkning.