Høyesterett avgjør hvem som er hovedbedrift i arbeidsulykke

Høyesteretts enstemmige dom 18. september 2018 - HR-2018-1769-A - tok stilling til hvem som etter arbeidsmiljøloven § 2-2 andre ledd skal anses som "hovedbedrift", og som har ansvaret for samordningen av arbeidet med helse, miljø og sikkerhet - HMS.

Saken gjaldt spørsmålet om foretaksstraff og oppreisning etter et arbeidsuhell med dødelig utgang. Det var flere virksomheter som hadde arbeidstakere på den samme arbeidsplassen.

Kan kun være én hovedbedrift

Høyesterett oppsummerer hva som ligger i uttrykket "hovedbedrift" i avsnitt 29-30.

Slik uttrykket er brukt i arbeidsmiljøloven § 2-2 andre ledd og utføringsforskriften § 27-2 femte ledd viser det til en konkret helhetsvurdering. Spørsmålet er hvem som er nærmest til å ha ansvaret for samordningen av HMS-arbeidet. Merk at det kan bare være én hovedbedrift. Man må se på både de formelle og faktiske omstendighetene, og det kan ikke oppstilles en uttømmende liste over relevante momenter. Høyesterett peker imidlertid på en rekke relevante momenter.

For eksempel vil eventuelle kontraktsforhold mellom de ulike arbeidsgiverne være relevant. Dersom man «bare» er underentreprenør eller underleverandør, trekker det i retning av at man ikke er «hovedbedrift».

Det kan også ha betydning om den ene av bedriftene er stasjonær, og har en sterkere fysisk tilknytning til arbeidsplassen enn de andre. Arten og omfanget av de arbeidsoppgavene som skal samordnes, kan også ha betydning. Dersom det foreligger bransjepraksis, vil det være relevant.

Dommere: Falch, Bull, Normann og Bårdsen.