Motarbeidelse av rettsvesenet?

Høyesterett avsa 21. september 2018 enstemmig dom – HR-2018-1784-A – som er et viktig bidrag til tolkningen av straffeloven § 157 (motarbeiding av rettsvesenet), straffeloven § 171 (tjenestefeil) og straffeprosessloven § 38. Tiltalte i saken var en politiførstebetjent.

Han var en av etterforskerne i sak om ulovlig skyting av ulv. Spørsmålet var om tiltalte var skyldig i en «rettsstridig handling overfor en aktør i rettsvesenet», som var siktet i saken, jf. straffeloven § 157. Det var videre, dersom § 157 ikke fikk anvendelse, spørsmål om å omsubsumere fra straffeloven § 157 til straffeloven § 171 om grov tjenestefeil.

Bakgrunnen for saken var at politibetjenten hadde sendt tekstmeldinger til siktede om hvordan vedkommende skulle forklare seg i politiavhør for å oppnå at saken ble henlagt. Siktede var en reineier som skjøt ulven fra et helikopter i et område hvor reinen hans befant seg.

Siktede regnes som aktør i rettsvesenet

Høyesterett kom til at en siktede kan være en «aktør i rettsvesenet», dersom de nærmere vilkårene i § 157 andre ledd bokstav b eller c er oppfylt (avsnitt 17). Vilkåret om at siktede hadde «avgitt forklaring» for politiet da politiførstebetjenten sendte tekstmeldingen, var oppfylt, jf. bokstav b.

Det siktede tidligere hadde forklart til politiet under åstedsbefaringen, var av reell betydning for den etterforskningen som ble igangsatt (avsnitt 18-29). Det var ikke avgjørende at det ikke tidligere hadde blitt foretatt noe formelt avhør av siktede.

Selv om det ikke var nødvendig for resultatet, tok Høyesterett også stilling til om siktede «vurderer» å forklare seg for politiet, jf. bokstav e. Høyesterett kom til at også dette vilkåret var oppfylt, da det måtte legges til grunn at siktede tok sikte på å forklare seg i det avhøret han var innkalt til (avsnitt 34).

Grovt brudd på tjenesteplikt

Høyesterett kom også til politiførstebetjentens adferd var «egnet til å påvirke» siktede, jf. straffeloven § 157 første ledd bokstav a (avsnitt 35-39).

Det springende punkt ble derfor om politiførstebetjentens adferd var «rettsstridig» overfor siktede (avsnitt 40-47). Høyesterett uttalte:

«Men ordlyden i straffeloven § 157 første ledd rammer ikke rettsstridige handlinger i sin alminnelighet. Det må handle om «rettsstridig atferd overfor en aktør i rettsvesenet». Formuleringen er temmelig entydig, og den tilsier at det må stilles krav om at atferden var uberettiget vis-à-vis aktøren. En slik forutsetning har også støtte i sammenhengen med kravet om at atferden må være «egnet til å påvirke» aktøren. Det er den omstendighet at atferden er rettsstridig overfor aktøren, som medfører at aktøren utsettes for en slik utilbørlig påvirkning som straffebudet skal gi beskyttelse mot, se Rt-2007-439 avsnitt 20 og HR-2017-568-A avsnitt 13 og 16.»

Da lagmannsretten i sin dom ikke omtalte forhold som tilsa at politiførstebetjentens atferd var rettsstridig overfor siktede ved at den utsatte siktede for en utilbørlig påvirkning, ble konklusjonen at det ikke var grunnlag for domfellelse etter § 157.

Det var ikke i strid med straffeprosessloven § 38 å endre subsumsjonen til straffeloven § 171 om tjenestefeil. Politiførstebetjenten brøt sine tjenesteplikter ved å sende tekstmeldingene, og bruddet på tjenesteplikten var grovt (avsnitt 59-60). Straffen ble i samsvar med aktors påstand en bot på 15.000 kroner, subsidiært fengsel i 15 dager. Uttalt at straffen i alle fall ikke var for streng.

Dommere: Normann, Bull, Falch, Ringnes og Bårdsen.