Musegiftsaken: Vilkårene for frivillig tilbaketreden fra forsøk

Høyesterett avsa 10. januar 2019 enstemmig dom – HR-2019-47-A – som gjaldt kravet til frivillighet ved tilbaketreden fra forsøk på drap, jf. straffeloven § 16 andre ledd, som lyder:

«Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet, straffes likevel ikke for forsøk»

Tiltalte, en kvinne, hadde ved syv anledninger lurt ektefellen til å spise musegift. Hun hadde drapsforsett alle gangene. Siste gang ble mannen bevisstløs, og tiltalte tok etter ca. ni timer kontakt med AMK. Hennes plan var å få det til å se ut som om ektefellen hadde begått selvmord. For å forsøke å vekke mannen, instruerte AMK tiltalte om å klype ektefellen så hardt at det ble blåmerker. Kvinnen kunne ikke unnlate å gjøre dette uten at hennes hensikt ble avslørt.

Høyesterett kom til at kvinnen ikke «frivillig» hadde trådt tilbake fra drapsforsøk. Når det gjelder straffeloven § 16 andre ledd og forståelsen av uttrykket «frivillig», har førstvoterende en god oppsummering i avsnitt 40-42:

«For at vilkåret om frivillighet skal være oppfylt, kreves at den handlende treffer et reelt, bevisst valg om å tre tilbake i en situasjon hvor flere handlingsalternativer – etter vedkommendes forutsetninger – står åpne.

Blir det klart for den handlende at lovbruddet ikke kan gjennomføres med ønsket resultat uten å bruke mer drastiske midler enn planlagt, slik at lovbruddets karakter endres eller fremstår som markert mer straffverdig, mangler vanligvis elementet av frivillighet ved tilbaketreden.

Oppstår det under gjennomføringen av en forsøkshandling forhold som vedkommende regner med vil føre til avsløring om foretagendet ikke avbrytes, eller fullbyrdelsen avverges, og han derfor trer tilbake, er kravet til frivillighet i straffeloven § 16 andre ledd i alminnelighet ikke oppfylt.»

Dommere: Kallerud, Sæbø, Bergsjø, Normann og Endresen.