Ny avgjørelse om hva som kan regnes som «samme krav» i tvisteloven

Høyesterett avsa 13. juni 2018 enstemmig kjennelse i avdeling – HR-2018-1130-A – vedrørende hva som prosessuelt skal regnes som «samme krav», jf. tvisteloven § 19-15 tredje ledd.

Saken gjaldt kundens krav om tilbakebetaling av vederlag (prisavslag) og erstatning etter et rørleggeoppdrag. Kunden var imidlertid ved rettskraftig fraværsdom i forliksrådet dømt til å betale to ubetalte fakturaer på til sammen i underkant av kr 200 000.

Høyesterett kom i likhet med tingretten og lagmannsretten til at kundens krav måtte avvises. Kravet om prisavslag og erstatning måtte anses som innsigelser mot betalingskravet, som var rettskraftig avgjort ved dommen fra forliksrådet..

NB! Det er viktig å merke seg at Høyesterett nå definitivt har tatt avstand fra flertallets synspunkter i Rt. 2000 side 199 (Pelsdyrhall) om at krav på prisavslag og erstatning må anses som forskjellige krav, jf. også Rt. 2012 side 1138 hvor resultatet ble motsatt.

Høyesteretts konklusjon avsnitt 32: «Dette […] gjev grunnlag for å kunne rekne både krav på prisavslag og krav på skadebot for kontraktsbrot som same krav. Dersom prisavslag blir sett fram som motsegn mot vederlagskravet i den første saka, kan det etter omstenda ikkje fremjast nytt krav om skadebot for det same kontraktsbrotet i ei ny sak. Kontraktsbrotssanksjonar i form av prisavslag eller skadebot kan då berre gjerast gjeldande dersom kravet er basert på omstende som har oppstått etter at den første saka vart teke opp til doms.»

Dommere: Borgar Høgetveit Berg, Wenche Elizabeth Arntzen, Espen Bergh, Tone Sverdrup og Bergljot Webster.

LES HELE KJENNELSEN HER!