Ny dom fra Høyesterett om foreldelsesregler

Høyesterett avsa 28. august enstemmig dom – HR-2018-1612-A – som gjaldt forsikringsoppgjør etter trafikkulykke. Spørsmålet var om selskapet kunne påberope seg en ny foreldelsesfrist etter FAL § 18-5 andre ledd etter at saken var brakt inn for Finansklagenemnda.

Saken ble avsluttet i nemnda uten realitetsbehandling, og stevning i saken ble tatt ut ti måneder etter at saken var avsluttet i Finansklagenemnda, det vil si etter utløpet av seksmåneders fristen i § 18-5 andre ledd.

Da saken i Finansklagenemnda ble avsluttet uten at det ble truffet en realitetsavgjørelse, kom ettårsfristen i foreldelsesloven § 22 nr. 1 i utgangspunktet til anvendelse. Spørsmålet var om selskapet kunne forkorte denne fristen ved å påberope seg § 18-5 andre ledd. Høyesterett uttalte at bestemmelsen først og fremst er tenkt å regulere situasjonen før fristavbrudd (avsnitt 63).

Det er ikke grunn til å gi § 18-5 andre ledd videre rekkevidde enn det som klart ligger innenfor ordlyden. At bestemmelsen ikke kan påberopes etter at foreldelsesfristen er avbrutt, gir dessuten den rettsteknisk klareste regelen (avsnitt 66).

Selskapet kunne derfor ikke påberope seg seksmånedersfristen i § 18-5 andre ledd etter at fristen var avbrutt på en av de måter som bestemmelsen gir anvisning på.

Dommen gir god veiledning for forholdet mellom de alminnelige reglene i foreldelsesloven og foreldelsesreglene i forsikringsavtaleloven.

Dommere: Kristin Normann, Knut H. Kallerud, Espen Bergh, Wenche Arntzen og Bergljot Webster.