Ny lov om arv og dødsboskifte

Lovforslaget har bakgrunn i Skiftelovutvalgets utredning i NOU 2007: 16 Ny skiftelovgivning og Arvelovutvalgets utredning i NOU 2014: 1 Ny arvelov.

Loven vil erstatte arveloven 1972 og skiftelovens regler om dødsboskifte.

I hovedsak videreføres reglene om slektens arverett, den gjenlevende ektefelles og samboers arverett, og reglene om livsarvingenes rett til pliktdelsarv.

Arvelovutvalgets forslag om å øke ektefellens arv fra en fjerdedel til en halvpart er droppet. Endringene innebærer blant annet: Grensen for hva en arvelater er pliktig til å gi hvert barn (pliktdelen), øker fra én million kroner til 25 ganger folketrygdens grunnbeløp, det vil si vel 2,4 millioner kroner pr. i dag. De særlige beløpsbegrensninger i dagens lov på kr 200 000 for andre livsarvinger enn barn fjernes.

I motsetning til nå, skal man kunne testamentere bort bestemte eiendeler, også om slike eiendeler er verdt mer enn livsarvingens andel av arven. Arvingen må i så fall betale det overskytende til boet.

Begrepene «legatar» og «loddeier» i skifteloven er erstattet av fellesbegrepet «arving». I lovforslaget brukes heller ikke ord som «utlodning», «boslodd» og liknende.

Se hele Prop. 107 L (2017-2018) her