- Nå gleder jeg meg stort til å begynne hos Riksadvokatembetet, sier Mads Fredrik Baardseth.

Han er den første studenten på ti år til å fullføre jussen med rent A-vitnemål

- Det er en kombinasjon av tre forhold som har gjort det mulig, tror Mads Fredrik Baardseth (27).

Siden ungdomsskolen har Mads Fredrik Baardseth (27) hatt lyst til å studere juss. Ved årsskiftet var masteren i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo i boks - med et karakterkort proppet med A-er. Faktisk fikk han A i alle fag.

Selv er Baardseth både godt fornøyd med og glad for egne prestasjoner, men også lettet over å ha lyktes med ambisjonen. Han tror det er en kombinasjon av tre forhold som har gjort det mulig.

– Det ene er interesse og lidenskap for det man holder på med. Det andre er hardt arbeid, og mye arbeid innimellom også. Og det tredje er kanskje litt talent for å få det til. Jeg tror det er viktig å finne noe man liker å bruke tid på. Da er det enklere å engasjere seg. Jeg har vært veldig heldig som har funnet noe som jeg trives så godt med, sier Baardseth.

Mads F. Baardseth = nærmest et unikum

I 2015 skrev UiO-professor Alf Petter Høgberg om hvordan karakterene har strammet seg inn for jusstudentene. Å få rene A-er på vitnemålet tilsvarte da et snitt på mellom 2.60 og 2.65 etter tidligere målestokk.

- Til sammenlikning kan det nevnes at i 1965 hadde fem prosent av de 92 uteksaminerte studentene karakteren 2.35 eller bedre, og 15 prosent av studentene hadde 2.45 eller bedre. Ut fra en frekvensmessig beregning er det altså vanskeligere å oppnå en karakter tilsvarende 2.68 i 2014 enn det var å oppnå karakteren 2.35 i 1965. Dette innebærer at de færreste av landets jurister i Høyesterett, regjeringsadvokaten, lovavdelingen ville maktet å oppnå overvekt av A på vitnemålet under dagens karakterregime, skrev Høgberg i Stud.Jur den gang.

Mye tyder altså på at den nylig uteksaminerte masterstudenten Baardseth er en av få av sitt slag. I løpet av de siste ti årene er det kun én annen student som har gått ut av det juridiske fakultet med rent A-vitnemål. Det var i 2011.

- Jeg kan bekrefte at i løpet av de siste ti årene er det kun én person som har gått ut kun med A-er, og det er akkurat ti år siden nå i vår. Grunnlaget for vårt uttak baserer seg på de emner som fremgår av vitnemålet. Da kan vitnemålet også inneholde bestått/ikke bestått, men utover dette ingen andre karakterer enn A, sier sjef for eksamensseksjonen ved Det juridiske fakultet i Oslo, Randi Saunes.

Tre tips til ambisiøse studenter

Ved siden av fagene har Baardseth både sittet i Juridisk Studentutvalg, og vært redaktør for Jussens Venner.

– Hva er dine beste tips til studenter som har ambisjoner om å oppnå det samme som deg?

– Jeg er redd det ikke finnes en smørbrødliste. Jeg tror det er viktig å finne et studieopplegg som passer for en selv. Studiestiler er individuelle, og det som passer for deg er ikke nødvendigvis det som passer for de andre. Det er en viktig erkjennelse. Samtidig har jeg en iboende tro på at det er viktig å være sterk metodisk. Jeg brukte mye tid på å bli en god metodiker i starten, og det var nok lurt.

– Mitt inntrykk er at mange studenter har blitt flinkere til å skrive, ikke bare lese. Det er bra, men jeg tror samtidig at det er viktig at skrivingen har en hensikt. At den bidrar til økt læring, og at man har en metodisk bevissthet også her.

Sist, men ikke minst mener han det er viktig å ta seg fri de siste dagene før eksamen.

– Jeg tror man kan bli forvirret fremfor opplyst hvis man nileser. Den beste løsning er å jobbe jevnt og trutt. Mye av forståelsen for jussen handler om modning også, og da nytter det ikke med skippertak. Samtidig gir det også trygghet å vite at man har jobbet med noe jevnt. Jo mer man trener, jo mer flaks har man også.

Selv skrev Baardseth masteravhandling om det konstitusjonelle vernet mot rådighetsreguleringer, og om kort tid starter han i ny jobb som riksadvokatfullmektig ved Riksadvokatembetet. Siden studieslutt har han undervist i obligasjonsrett. Hva som er drømmejobben, vil tiden vise, sier han.

– Veien blir til mens man går, tror jeg. Etter hvert skal jeg kanskje studere litt i utlandet, og jeg ser for meg å skrive en doktorgrad ikke altfor langt inn i fremtiden. Akademia er kanskje tiltrekkende på sikt.

Powered by Labrador CMS