Sverre Blandhol, professor ved Det juridiske fakultet i Oslo, sammen med Stiegler-advokatene Camilla Brandt og Harald Alfsen.

– For advokater gir dette et konkurransefortrinn

I mekling kan nemlig én pluss én bli tre, ifølge Stiegler-MP Harald Alfsen, som var en av foredragsholderne på årets Meklingskonferanse. 

Publisert Sist oppdatert

Dette er fjerde året på rad at det norske meklingsmiljøet samles til kurs og konferanse i Oslo, som resultat av et samarbeid mellom Juristenes utdanningssenter, Forum for tvisteløsning ved UiO, Meklingsforeningen og Norsk Meklingssenter. 

I år var pågangen så stor at det var venteliste for å få plass, forteller Stiegler-advokat Camilla Brandt, som var konferansier sammen med jussprofessor Sverre Blandhol.

- Det har vært mye interesse og mye trykk, så det er vi veldig fornøyde med. Et av formålene med konferansen er å stimulere til nettverksbygging der både teoretikere og praktikere kan dele av sine erfaringer med mekling, og dette ser det ut til at mange opplever som nyttig, sier hun.

Sverre Blandhol og Camilla Brandt var konferansierer på årets Meklingskonferanse.

- En gamechanger

For advokater vil det gi et konkurransefortrinn å kunne tilby klientene mekling som alternativ tvisteløsningsmetode, mener Brandt.

- Selv om advokaten ikke selv er mekler, vil det være verdifullt ha kompetanse til å bruke mekling som metode for å tjene klientenes interesser. Ofte vet nok ikke klientene selv at mekling faktisk er en mulighet, og derfor er advokatene en viktig målgruppe for å kunne nå ut til et bredt publikum, forklarer hun.

Når kunnskapen først er på plass, vil mekling være en gamechanger, tilføyer Blandhol.

- For selv de dyktigste advokater kan det låse seg i forhandlinger, så det å få inn en nøytral tredjeperson i en forhandlingssituasjon vil nok kunne oppleves revolusjonerende for mange, sier han.

- Alt er mulig utenfor domstolene

Også tingrettsdommer i Hordaland, Tomas Solvang, og managing partner i Stiegler, Harald Alfsen, var fulle av lovord i sitt foredrag om advokatenes rolle i meklingsrommet. 

Tomas Solvang og Harald Alfsen. Sistnevnte er styremedlem i Meklingsforeningen.

- Det beste med mekling er at partene selv kan eie resultatet, fordi det ikke er opp til en objektiv dommer å avgjøre saken basert på gjeldende rett og på forklaringer fra vitner og sakkyndige. Utenfor domstolssystemet kan man forhandle om alt mulig, og det behøver derfor ikke dreie seg om juss i det hele tatt. Hvis partene vil, kan én pluss én bli tre, forklarer Alfsen.

I mekling kan man derfor oppnå resultater som man aldri ville fått ved å ta saken til domstolene, påpeker Solvang.

- Mange meklere legger til rette for at man skal kunne utforske hva som ligger bak partenes rettslige disposisjoner. Ikke sjeldent kan problemet være personlig eller relasjonelt, og da kan det være nyttig å legge jussen til side for heller å undersøke om partene har noen felles interesser som man kan bygge et løsningsforslag på, forteller han.

- I tillegg kan man bruke meklingen for å spisse de punktene man ønsker å ta til retten, og man kan bedre forholdet mellom partene ved faktisk å snakke sammen, understreker Alfsen.

- Det finnes ingen absolutte vinnersaker eller absolutte tapersaker, for selv om vi har god peiling på faktum og juss, så kan mye skje både med vitner, sakkyndige og dommerens dagsform. I retten kan vi aldri kontrollere resultatet, men det kan vi i mekling, sa Harald Alfsen.
Årets Meklingskonferanse ble arrangert i Domus Bibliotheca ved juridisk fakultet.
Powered by Labrador CMS