Advokater med jurist-foreldre får høyere lønn

Denne saken sto første gang på trykk i Advokatbladet i juni 2016.

Hjort, Andenæs, Ryssdal. Er det slik at et kjent familienavn, og jusutdannede foreldre, kan bidra til å gi deg høyere lønn?

– Ja, for jusstudenter ser det å ha jurist-foreldre ut til å resultere i en klart høyere økonomisk avkastning i arbeidslivet enn ikke å ha det. Disse personene tjener bedre enn andre jusstudenter når de er kommet like langt i karrieren, sier professor Johs. Hjellbrekke ved Universitetet i Bergen.

Hjellbrekke er medforfatter av boken «Elite og klasse i et egalitært samfunn» (Universitetsforslaget 2014), og holdt nylig foredraget «Fra far møterett (H) til frøken studierett (stud.jur), Sosial mobilitet og sosial reproduksjon blant norske jurister» i nystartede Norsk Rettspolitisk forening i Bergen.

38 prosent mer

Der la han frem disse tallene:

Mens mannlige jurister med juss-foreldre i 1990 gjennomsnittlig tjente 30 prosent mer enn andre med lang utdannelse, har tallet for 2010 økt til 38 prosent. Men juristyrket er uansett en god investering: Jurister uten juss-foreldre tjente i 1990 i gjennomsnitt ti prosent mer og i 2010 tyve prosent mer enn andre med tilsvarende lang utdannelse.

Tallene er hentet fra en undersøkelse utført av professor Marianne Nordli Hansen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Dataene inkluderer alle jurister som er født etter 1955 som oppnådde juridisk embetseksamen innen 2004. Deres inntekter er registrert i Ligningsregistret i tretten år.

I undersøkelsen kom det frem at det å ha rike foreldre, foreldre som er jurister eller næringslivsledere, samt det å komme fra Oslo vest, slår positivt ut på inntekten. Nordli Hansen skrev følgende i en artikkel om temaet i 2009:

«Hovedtendensen er også at effekten av disse bakgrunnsegenskapene øker utover i karrieren. Karakterer gir også økende uttelling, slik at forskjellene mellom dem med gode og dårligere karakterer øker. Men betydningen av sosiale bakgrunnsegenskaper øker også uavhengig av dette – karakterforskjeller kan ikke forklare hvorfor det for eksempel blir stadig mer positivt å ha jusbakgrunn. Å ha høyt utdannede foreldre utenfor jussen har imidlertid ingen positiv effekt på inntekten.».

Mindre forskjell for kvinner

Ifølge ekspertene, er det liten grunn til å tro at tallene har endret seg særlig siden 2010.

– Verdien av et nettverk virker å være stor, enten fordi man får lettere tilgang til jobber som er ettertraktet grunnet økonomi, eller på grunn av valg man har gjort underveis i studiene. Det er jo enkelte områder innen jussen som er virkelig godt betalt – og motsatt, påpeker professor Hjellbrekke.

Også kvinner med jurist-foreldre tjener bedre enn sine velutdannede medsøstre, men her er forskjellene langt mindre: Kvinner med jurist-foreldre tjente i gjennomsnitt 26 prosent mer enn snittet i 1990 og 22 prosent mer i 2010, mens kvinner uten jurist-foreldre tjente 16 prosent mer i 1990 og 12 prosent mer i 2010.

- Får bedre jobber

Jusstudent Ida Elleflaadt er kritisk til de store forskjellene mellom de med og de uten jurist-foreldre.

– Makten burde vært bedre fordelt. Som kvinne som ikke kommer fra en jurist-familie, ser jeg at jeg har tallene mot meg, sier hun.

Elleflaadt studerer ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, og er nestleder i studenttidsskriftet Injuria.

Den 15. mars 2016 avholdt Rettspolitisk forening i Bergen sitt aller første møte der temaet var jussens arvelighet. Valget av tema var ikke tilfeldig, skriver Elleflaadt i sitt referat fra møtet:

«Leder av Rettspolitisk forening i Bergen, Erlend Sand, forklarte at valget av tema falt på jussens arvelighet, fordi en forening som har som mål om å stille kritiske og vanskelige spørsmål til samfunnet, bør starte med å stille seg kritisk til seg selv», skriver Elleflaadt.

«Professor Johs. Hjellebrekke viste, med humor og overbevisning, at tallene uomtvistet bekreftet at det definitivt lønner seg å komme fra en juristfamilie dersom man ønsker å studere juss, og ideelt sett burde man også være mann», fortsetter hun.

– Tallene bekrefter noe jeg nok mistenkte fra før, altså at studenter med jurist-foreldre generelt får bedre jobber og bedre betalt, sier Elleflaadt til Advokatbladet.

- To grupper jusstudenter

Hun er kritisk til de store forskjellene.

– Det er urovekkende at forskjellene er såpass markante og viser liten bedring de siste 25 årene. Hadde det vært snakk om ingeniører, kunne man sagt at så lenge broen er bra, er det ikke så farlig hvem som bygger den. Men i jussen har man veldig mye makt over enkeltpersoners liv, og fagfeltet har en fremtredende rolle i samfunnet, påpeker Elleflaadt.

– Vi vil at maktposisjoner skal fordeles bredt. Jo mer makt en gruppe har, jo bedre fordelt i ulike samfunnslag burde gruppen være.

Hvis man skal generalisere litt, kan man dele opp jusstudenter i to grupper, mener hun.

– De som alltid har vært flinke til å lese, og de som har alltid har vært flinke til å diskutere. I den siste gruppen er det mange som har juss-foreldre. Man merker at mange fra denne gruppen har evnen til å diskutere og argumentere godt for seg, sier Elleflaadt, som likevel ikke har grunnlag for å si at denne gruppen har mer kompetanse eller får fordeler i praksis på annen måte.

Elleflaadt ser også med bekymring på den lave kvinnelige partnerandelen blant de store norske advokatselskapene.

– Man ser at det er et problem som ikke løser seg av seg selv. Hva enn det er man har drevet, så har det ikke ført statistikken i riktig retning. Da er det kanskje på tide å revurdere strategien, fastslår hun.

Andreas Messelt Ekker er advokat i Trondheim, og har i en årrekke drevet egen praksis. 1. januar i år startet han som advokat i Bjerkan Stav Advokatfirma AS. Med to foreldre som begge var advokater, kan man trygt si at 40-åringen fikk et tidlig møte med juristmiljøet.

– Helt siden jeg var liten var det advokat jeg ville bli, selv om jeg ikke hadde noe forhold til selve jurist-betegnelsen den gang. Men jeg vokste opp i et juristmiljø der mange av mine foreldres venner var advokater og domme

- Dette høres kanskje litt pompøst ut, men når jeg går i retten i dag, tenker jeg fra tid til annen at jeg gjør dette for pappa også, som ikke fikk de siste 15 årene til å utøve yrket han var så glad i, sier advokat Andreas Ekker.

- Det kan nok ha påvirket yrkesvalget mitt også. Og det er jeg selvfølgelig glad for. Det var aldri noe press fra mine foreldre om hvor jeg skulle gå, men jeg tror nok de synes det er hyggelig at jeg valgte den samme veien – og tilslutt endte opp tilbake i Trondheim.

- Uvurderlig hjelp

Han tror den største hjelpen et kjent navn og advokatforeldre gir, er inspirasjon og gode råd når man begynner å jobbe.

– Jeg diskuterte nok noen oppgaver med mine foreldre på studiet i Oslo også, men det går jo gjerne 20-25 år mellom generasjonene og foreldrene vet nok ikke alt som det blir undervist i. Men da jeg skulle gå i gang med selve advokatyrket var det en uvurderlig hjelp.

– Hva er det viktigste de har lært deg?

– Du skal fremme klienten din sin sak, og være tøff på faktum og jussen, men alltid opptre respektfullt og korrekt overfor motparten.

– Hva tenker du om undersøkelsen som viser at studenter med samme karakterer får bedre betalt når man har juss-foreldre?

– Alle byer har sine advokatfamilier, med sine fedre, mødre, døtre og sønner som alle vet hvem er. At det har en viss betydning er det nok ingen tvil om. Men hvis du ikke er dyktig nok faller du fort igjennom. Du er nødt til å være dyktig for å lykkes – uansett hva du heter!

Ble sammenlignet

Han ser stort sett fordeler av å komme fra en velkjent advokatfamilie.

– Jeg har alltid fått høre at mine foreldre har vært respekterte advokater i Trondheim – og det sier jeg ikke bare fordi de er familie. Det har helt åpenbart hjulpet meg. Samtidig har det nok også vært slik at det er lett å bli sammenlignet med dem når jeg møtte dommere og advokatkolleger av dem i retten, særlig i starten av min karriere, påpeker Ekker med et smil.

I 2008 ble faren Trond rammet av slag, og måtte avslutte karrieren. I en alder av 32 ble Andreas kastet ut i det, og måtte overta farens portefølje i tillegg til sin egen.

– Det ble en bratt læringskurve, og veldig store sko å fylle. Jeg bare håper at jeg til en viss grad klarte å oppfylle det pappa ville gjort i samme saker. Jeg tror og håper jeg klarte å lande det.

Faren klarer seg i dag godt i pensjonisttilværelsen. Moren Kari arbeidet med sin praksis helt til vinteren 2016, de siste årene som kommuneadvokat i barnevernssaker. Hun satt en periode også i hovedstyret i Advokatforeningen.

– Jeg og har jobbet veldig mye med kommunerepresentasjon de siste årene. Det er artig at vi endte opp med samme rettsområde, og det har vært ekstremt inspirerende å ha en diskusjonspartner som er så erfaren – og i tillegg er min egen mor, sier Ekker.

I tillegg til disse sakene har Andreas Ekker bygget opp sin egen karriere som advokat for den skandinaviske delen av et av Europas største agentselskap i fotball, Stars & Friends.

– Da jeg kom tilbake fra en mastergrad i EU-rett i England med fokus på profesjonelle idrettsutøvere i 2002, kom jeg i kontakt med Norsk Idrettsjuridisk Forening, og holdt en del foredrag for dem. Etter hvert ble jeg også styreleder. I disse årene begynte jeg å bli kontaktet av en del fotballspillere som ønsket juridisk bistand. Siden har det bare ballet på seg, påpeker Ekker.

Overgangsmessig startet det med Per Ciljan Skjelbreds overgang fra Rosenborg til Hamburger SV i 2011. Siden den gang har Ekker vært med på noen av de største overgangene i norsk fotball.

– Fotballen og idretten er blitt en artig nisje i min praksis, sier Ekker.

- Blokkerer ikke

Han er i tillegg leder for Norges Skiforbunds Lov- og påtaleutvalg og leder for Antidoping Norges Meldepliktkomite.

– Hva sier du til dem som er kritiske til at barn i advokatfamilier kommer lettere opp?

– I den grad det er sant tror jeg det er sånn i alle yrkesgrupper, enten du er rørlegger, snekker, lege eller advokat. Jeg tror ikke det er så mange av oss som blokkerer for andre. Vi er nødt til å gå samme studie, ha de samme prestasjonene. Jeg tror ikke det er der skoen trykker hvis man ikke kommer opp og frem, sier Ekker.

Til høsten venter han barn med samboeren Hanne.

– Hva sier du hvis barnet vil følge i familiens fotspor og begynne på jussen?

– Hvis det er det mine barn ønsker, vil jeg være den mest støttende av alle. Men de står selvfølgelig helt fritt velge sin egen vei i livet, understreker Ekker.