Jusstudentene Anne Roland og Andrea AurdalFoto: Juristforbundet
- Jeg føler ikke at karakterpresset gjør folk på jusstudiet til dårlige mennesker
Debatten om miljøet på jusstudiet har engasjert flere - medlemmene i Juristforbundet blant dem. Fem av disse forteller at de ikke nødvendigvis kjenner seg igjen i de negative karakteristikkene av studiet. - Vi er heldige her ved UiB, sier en av dem.
Tidligere
i februar skrev Advokatbladet om jusstudent Malin Garnes og hennes uttalelser i
podkasten «Hvordan bli rik?». Her ga Garnes, som har over 100.000 følgere på TikTok-kanalen
«Jussnakk», klart uttrykk for sitt syn på miljøet på jusstudiet.
- Det er
ikke bra. Jeg trives ikke, og jeg er ikke på fakultetet i det hele tatt. Jeg er
der kun når jeg må. Det er trist, for jeg får ikke det studentlivet jeg vil ha.
På fakultetet får jeg ingen positive tilbakemeldinger. Jeg har aldri hørt noe
positivt fra en jusstudent, var noe av det Garnes sa.
Annonse
I
kjølvannet av uttalelsene oppsto det debatt rundt miljøet på de ulike juridiske
fakultetene og i øvrige juridiske kretser.
Juristforbundet
er blant dem som har fulgt debatten, og flere av studentene i foreningen har
sterke meninger. Advokatbladet har snakket med fem av medlemmene i foreningens
studentstyre. Blant dem jusstudent Ernesto Dehesa, som studerer på tredjeåret ved
Universitetet i Tromsø.
- Det er
ikke til å legge skjul på at det eksisterer et sterkt karakterpress på
jusstudiet. Det har jeg fått oppleve både på UiT og UiA. Dette presset virker
selvfølgelig inn på alle studentene, og det på ulikt vis. Men jeg føler ikke at
karakterpresset gjør folk på jusstudiet til dårlige mennesker, sier han.
Dahesa oppfatter
med andre ord jusstudentene annerledes enn hva gründer Paal Friele Grung gjør. Han ledet den nevnte podkasten
Garnes gjestet, og tok blant annet til orde for at jusstudentene er «de verste
menneskene du finner». Gründeren påpekte også at «jusstudiet virker veldig
lukket lukket og konkurranseorientert».
At jusstudiet er lukket og konkurranseorientert,
kjenner Dehesa seg igjen i.
- Jeg er et
hundre prosent enig i at jusstudentene kunne vært flinkere til å dele kunnskap
med hverandre. Fakultetene og bør bli flinkere til å adressere dette problemet,
sier han.
Liv
Kristin Bjørgaas Helle har motsatt erfaring når det kommer til åpenhet. Hun studerer
rettsvitenskap ved UiB, og erfarer at jusstudentene deler mye av kunnskapen de
sitter inne med, med hverandre.
- Min
opplevelse er at studentene stort sett deler mye med hverandre hva angår
dokumenter og andre lignende ting. Eksempelvis utveksler vi notater dersom noen
ikke kan møte i undervisningen, vi leser gjennom hverandres oppgaver og kommer gjerne
med innspill til hverandre, sier hun.
- Vi er
heldige her ved UiB
Bjørgaas
forteller at studentene på UiB, etter hennes erfaringer, også mer generelt har mange
gode diskusjoner i forbindelse med kursoppgaver og lignende.
- Dette er
en god måte å spille hverandre gode på, sier hun.
- Jeg vil
også nevne at vi er heldige her ved UiB, i kraft av at vi har mye undervisning
i mindre grupper, noe som gjør det enklere å bli kjent med medstudenter,
fortsetter hun.
Tror
ikke at jusstudentene er de verste menneskene
Sarah
Ørjasæter Forås studerer rettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet, og er
Juristforbundets bachelorutvalg. Hun går på andre året, og kjenner seg ikke
igjen i de negative beskrivelsene av jusstudentene.
- Jeg har
møtt så mange flotte, åpne og inkluderende jusstudenter, både her på Høgskolen
i Innlandet, og utenom. At jusstudentene er de verste menneskene man finner,
tror jeg ikke noe på, sier hun.
- Til tross
for at vi som går på jusstudiet i Lillehammer «kun» går en bachelor, og er helt
avhengig av gode karakterer for å komme inn på integrert master, har jeg aldri
følt at studiemiljøet på HINN har dratt noen skade av dette presset, fortsetter hun.
Forås har
likevel hørt skrekkhistorier om dårlig studiemiljø på andre fakulteter.
- Og dersom det skulle være bare noe sannhet i
noe av disse historiene, kan jeg ikke forstå hvorfor, sier hun.
Mener
det kan oppstå splid
Anne-Kristine
Roland går andre året på Universitetet i Agder. Hun leder Juristforbundet
student, og kjenner seg til dels igjen i Garnes´ uttalelser. Hun skjønner godt at flere kan føle på spisse albuer på studiet.
- Fra
første stund er studiet preget av konkurranse. I første omgang kreves det et
høyt snitt for å studere juss. Deretter begynner konkurransen om de gode
karakterene på selve studiet. Så kommer konkurransen om jobbene. Dette gjennomgående
presset om å hele tiden skulle prestere, ligger latent i hele løpet, og kan
være med på å skape splid blant studentene, sier hun.
- Klart
at flere er redde
Andrea
Aurdal, nestleder i Juristforbundet student, er enig i Rolands betraktninger,
og viser til at jusstudiet på flere måter legger opp til et konkurransepreget
studie.
- Slik dagens
ordning er, er det klart at flere er redde for å dele sin kunnskap, nettopp i
frykt at andre skal gripe de mulighetene studentene selv jobber så hardt for, sier hun.
- Vi i
Juristforbundet student ønsker å være med på å styrke samholdet blant
studentene i hele Norge. Vi vil å være en plattform for studentene der de kan
møtes på tvers av kull og studiested, både med faglige og sosiale arrangementer, forteller Aurdal.
Jobber med karakterpresset
Dekan Karl
Harald Søvig ved Det Juridiske fakultet i Bergen har tidligere uttalt til
Advokatbladet at opplevelsene av tilfredstillelse blant jusstudentene er ulike,
også på tvers av fakultetene. Han har flere ganger presisert at fakultetet i
Bergen de siste årene har jobbet mye med særlig karakterpresset, blant annet
ved å innføre karakterfritt førstesemester og mer varierte prøvingsformer.
Lignende tiltak er også iverksatt på fakultetene i Oslo og Tromsø.
- Vi har satt i verk ulike tiltak. Generelt legger vi mer vekt på aktive læringsformer gjennom studiet. Mer konkret har vi blant annet innført bestått/ikke bestått som karakterskala på første semester, har studiedekan ved UiO, Marianne Jenum Hotvedt, tidligere uttalt.
- Fokuset vårt er først og fremst å gi god undervisning. Vi arbeider også med at hver student skal sette seg realistiske mål for seg selv. Det kan bidra til å redusere karakterpresset, lyder det fra UiT-dekan Tore Henriksen.