Stiller spørsmål ved om det er mulig for Jensen å få en rettferdig ny sak i Norge

Tirsdag sa jusprofessor Jørn Øyrehagen Sunde til Advokatbladet at han mente det var «katastrofalt» at et av jurymedlemmene i Eirik Jensen-saken uttalte seg til mediene om stemmegivningen i saken.

– Det vil nå være nesten umulig å finne meddommere som ikke vil være farget av at juryen nesten dømte Jensen for narkotikainnførsel, og fant ham skyldig i grov korrupsjon, sa Sunde.

Også Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle er kritisk til lekkasjene fra juryen.

«Det lekkes friskt fra juryen i Jensen-saken. Slik brytes viktige regler som skal beskytte både mennesker og prinsipper», skriver Stanghelle i Aftenposten i dag, og videre at «aldri tidligere har vi sett en lignende lekkasjefest fra det dømmende rom. Det har ikke vært noe verdig syn».

Han påpeker at taushet om rådslagning og stemmetall er viktig av hensyn til den som er domfelt eller frifunnet.

«For vil en tiltalt som er frifunnet med knappest mulig margin, bli betraktet som virkelig frifunnet i omverdenens øyne? Og hvor skadelig kan ikke tilfeldige karakteristikker fra juryens rådslagninger være for den som har slitt tiltalebenken, men går ut av rettssalen som et fritt menneske», spør Stanghelle.

Lekkasjer overrasket

Advokatbladet har spurt John Christian Elden om det Stanghelle kaller «lekkasjefesten» vil være et poeng for forsvaret i anken til Høyesterett.

– Det vil nok være et poeng for spørsmålet om hvorvidt saken kan behandles på nytt for noen norsk domstol, eller om det er umulig å få en rettferdig behandling etter dette. I sistnevnte tilfelle vil ikke tiltalen kunne behandles videre av noen domstol og saken må legges bort. Vi vil naturligvis utrede også dette spørsmålet videre, men er overrasket over så mange – og ulike – lekkasjer fa domstolen i denne saken, svarer Elden.

Da de tre fagdommerne i ankesaken satte juryens kjennelse til side, sa lagdommer Kristel Heyerdahl at «dommerne mener Jensen utvilsomt er skyldig etter tiltalens post 1», posten som handlet om narkotikainnførsel.

Også press på fagdommere

– En ren bevismessig erklæring fra de tre fagdommere om deres syn på skyldspørsmålet - når dette ikke begrunnes i at lagretten hadde gjort noen juridiske feil - vil også stå sentralt i en vurdering av om det finnes noen habil domstol igjen til å behandle saken. Presset er følgelig like stort på fagdommere som på lekdommere, og samlet sett skjønner jeg professor Sundes bruk av ordet «katastrofe», sier Elden.

Elden anket mandag fagdommernes tilsidesettelse av juryens kjennelse til Høyesterett.

Overfor NRK viste Elden til at dommerne bare kan sette kjennelsen til side dersom juryen har utvist grov uforstand.

Han viste til et utdrag fra Juryutvalget av 2011 (NOU 2011:13), der han selv var medlem, og til forarbeidene som blant annet sier:

«Retten må finne det utvilsomt at tiltalte er skyldig. Bestemmelsen vil således i virkeligheten være begrenset til de tilfelle hvor lagretten har vist grov uforstand eller havnet i strid med sine plikter om å dømme etter loven og sakens beviseligheter.»

Til NRK sier Elden at han mener det er en mulighet for at Høyesterett vil avvise lagrettens tilsidesettelse.