Tror 5-2 erstatter juryen

Ingen sier det rett ut ennå. Men i øyeblikket er det mest sannsynlig at en rett med to fagdommere og fem legdommere overtar når juryen forsvinner. Kanskje allerede fra nyttår 2017.

Domstoladministrasjonen går inn for sju dommere. Politikerne vil ha klart legmannsflertall. Resultatet peker i retning av fem legdommere og to fagdommere.

[caption id="attachment_5526" align="alignright" width="300"] Erling Moe og DA vil begynne å legge til rette for den nye ordning allerede før den er formelt vedtatt og utformet. Foto: DA[/caption]

Avdelingsdirektør Erling Moe i Domstoladministrasjonen (DA) mener at å innføre meddomsrett i stedet for jury styrker rettssikkerheten.

– Når Justisdepartementet skal komme tilbake med forslag om hvordan dette skal utformes i praksis, er forholdstallet blant de viktigste tingene som må avklares, sier han.

– Der har DA tidligere, i høringsuttalelsen til juryutvalget, antydet løsninger både med 4–3 og 5–2. Vi har ikke tatt standpunkt til modellene ennå. Men vi tror at syv er et riktig tall. Flere enn syv vil få økonomiske konsekvenser, og vi tror også at syv vil være riktig for aktørene i rettssalen, sier Moe.

Justispolitikerne på Stortinget vil ikke være like konkrete som Moe, og fastslå hvor mange dommere det bør bli i en fremtidig meddomsrett. Derimot er de klare på at legdommerne skal være i flertall.

– Legmannen skal fortsatt ha en dominerende rolle. Legmannens posisjon i det norske rettssystemet er sterk, og skal fortsatt være det, sier Høyres Peter Christian Frølich.

– Vi skal ha et betydelig element av legfolk. Da tenker jeg at det ikke er noen minimumsløsning vi snakker om. Det ligger i signalet fra flertallet i justiskomitéen, konstaterer Ulf Leirstein (Frp).

Arbeiderpartiets Lene Vågslid var saksordfører for jurysaken i Stortinget.

– Alle partier er opptatt av at legfolket skal være i flertall, fastslår hun.

Politikerne vil likevel ikke forskuttere fremtidens meddomsrett.

– Ulf personlig har nok en klar mening i hodet om hvordan meddomsrettssystemet bør se ut. Men av respekt for prosessen vil vi gjerne at regjeringen skal komme med en ordentlig proposisjon som drøfter de løsningene som finnes, med et åpent sinn, sier Ulf Leirstein.

– Men vi skal ha en klar overvekt av legfolk.

– Helt presist hvordan meddomsretten blir, vet vi ikke ennå, sier Lene Vågslid.

– Nå skal regjeringen få utrede modeller. Og da vet jo Advokatbladets leserskare at det finnes mange ulike løsninger både på prosedyre, sammensetning, antall og differensiering mellom ulike sakstyper. Dette er detaljer som departementet nå skal snekre, sier Peter Chr. Frølich.

Erling Moe i DA går likevel langt i å tolke politikerne:

– Fremskrittspartiets landsmøtevedtak har veldig sterkt poengtert at legmannselementet skal bestå og være sterkt. Ut fra det antar vi at det ligger nærmere 5–2, sier han.

Politikerne er foreløpig mer opptatt av begrunnelse enn av antall dommere.

– Rettssikkerheten til partene i en straffesak blir betydelig styrket ved en meddomsrett. Da blir avgjørelsene begrunnet, og begrunnelsen skrives samtidig som meddommerne tar avgjørelsen, peker Vågslid på.

– Rettssikkerhet, særlig knyttet til begrunnelse, har vært helt fundamentalt i de drøftelsene vi har hatt, sier Frølich, som også er opptatt av prosessøkonomi:

– Når vi legger om, må vi vite at vi lager et system som kan ivareta kravene til grundighet og forsvarlighet i hver eneste sak, samtidig som det ikke blir unødvendig tungrodd.

Fra og med 2017?

Frølich lover at juryordningen ikke skal bli noen gjentagelse av straffeloven, som blir iverksatt først ti år etter at den ble vedtatt.

– Det er sjelden jeg gir garantier, men jeg kan nesten love å spise hatter og andre klesplagg som garanti for at dette ikke blir noen repetisjon, sier han.

– Det er en historisk beslutning bort fra en ordning som er 130 år gammel, og den ordningen vi lager, kommer til å være der en god del tiår. Det er lurt at vi bruker litt tid, mener Leirstein.

Han håper likevel å kunne behandle saken ferdig på vårparten 2016, og regner med at DA ikke kommer til å sitte rolig og vente på vedtaket.

Det bekrefter Erling Moe.

– Med et så bredt flertall vil vi kunne jobbe videre med dette frem til det endelige vedtaket fattes. Når vedtaket er fattet, vil jeg helt klart tro at det kan iverksettes etter et halvt år, og det er også mulig å gjøre det før, sier Moe.

Uten forsinkelser vil det bety et forslag i løpet av året, et stortingsvedtak før sommerferien i 2016 og ikrafttredelse fra nyttår 2017.

LES OGSÅ: Forsvarerne gir opp jurykampen