Har noe endret seg i norske fengsler?

Fengselsgruppen i Jussbuss driver med rettshjelp og juridisk veiledning av innsatte i norske fengsler over hele landet. Vi er daglig i dialog med flere som forteller om sine erfaringer fra sin tid under soning og deres opplevelse av kriminalomsorgen.

Det er snart fem år siden Anders Løvlie skrev en artikkel om daværende status i norsk kriminalomsorg, og der han pekte på en rekke strakstiltak som kunne bedre tilstandene. 

Den utstrakte bruken av utelukkelse og lite eierskap til egen hverdag for de innsatte svekker ønsket om å gjøre nytte av tiden i fengsel. Uten rom for å rehabiliteres forblir fengsel et venterom før man tar steget tilbake til kriminalitet.

- Internett utenfor rekkevidde

Løvlie presenterte i 2019 fem strakstiltak som kunne endre soningshverdagen. At status på disse er tilnærmet uendret, gir indikasjoner på at kriminalomsorgen og norske fengsler står fast i utdaterte rutiner og mønstre.

1) Fanger gis tilgang til statlige ressurssider over internett, for eksempel NAV eller UDI, og øvrige sikre nettsider.

Internett er fremdeles utenfor rekkevidde for de aller fleste innsatte.

Tilgang på selv å kunne undersøke og evaluere status i saker hos NAV og UDI er ikke mulig, og dette vanskeliggjør å praktisk og mentalt kunne forberede seg på løslatelse. Usikkerhet rundt egen situasjon være årsak til bekymring og stress.

- Snever økning av ringetid

2) 22 minutter ringetid i uken økes til 88, gratis telefon via Skype på cellen og fanger med barn gis tilgang til chattetjenester.

Ringetiden er økt til 30 minutter per uke. En snever økning.

Å kunne snakke med kjente og kjære er for de fleste en svært behagelig selvfølge. Det å, i tøffe tider, kunne plukke opp telefonen for å ringe sine nærmeste, gir en trygghetsfølelse. 

Å utvide telefontiden og muliggjøre kommunikasjon over video/chat, ville i større grad motivert til rehabilitering.

En studie fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo (UiO) fra juli 2022 viste at sikkerhetsnivået ved fengselet den innsatte sonet på hadde sammenheng med dødelighet etter løslatelse. Lavere sikkerhet, som innebærer mer samvær og ubegrenset telefontid, medførte en lavere risiko for dødelighet etter løslatelse.

- Mangel på samvær med støttespillere

3) Gratis TV med Netflix og HBO.

Det er svært begrenset hva de innsatte har tilgjengelig av TV-underholdning. På avdelingene har de innsatte tilgang på NRK og nyheter. Fysiske filmer på DVD kan leies av de innsatte. 

Tilgang til underholdning og øvrige inntrykk har verdi. Å forstå hva samtiden er preget av når man skal ut av fengsel, vil kunne føre til raskere reintegrering.

4) Kontaktbetjenter skal ta kontakt med sine fanger minst en gang pr. uke.

Et vesentlig problem for de innsatte er mangelen på samvær med de som oppleves som støttespillere. Kontaktbetjentene, som skal være til hjelp for spørsmål og ellers det den innsatte ønsker å henvende seg om, er ofte svært lite til stede. Enkelte innsatte har så vidt kontakt med sin kontaktbetjent annenhver uke. 

Ved forhold som ikke enkelt kan tas hånd om av dem selv, er de så og si avhengige av å ha noen å henvende seg til.

- Urovekkende tall på innlåsing

5) Krav om minstetid i fellesskap og krav om normalnorm for samvær.

En lovfesting av et antall timers fellesskap hadde utgjort en enorm endring av soningsopplevelsen. Etter at Sivilombudet i 2019 la frem særskilt melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler, sendte Justisdepartementet ut forslag om endringer i straffegjennomføringsloven. 

Her foreslås det at kriminalomsorgen, så langt de rekker, jobber for åtte timers fellesskap for alle innsatte hver dag.

Viktigheten av dette må understrekes. Dette er en mangel og et savn som blir nevnt i omtrent ethvert møte med innsatte. 

Sivilombudets rapport, som strekker seg over perioden 2014-2018, stadfester at hele 33 prosent av innsatte ble innelåst på egen celle i 16 timer i døgnet, og 22 prosent innelåst i over 22 timer. 

Det er urovekkende tall, og innebærer at soningsskader ikke på noen måte kan overraske. Uten å ha statistikk fra dette på nåværende tidspunkt, er det ikke til å lure på, at dette ikke har endret seg til det bedre.

Tiden utenfor cella

Mange innsatte opplever at tiden utenfor cella er den mest betydningsfulle perioden under soningen, da dette gir dem muligheter til å utvikle ferdigheter, knytte sosiale bånd og forbedre sin fysiske og mentale helse. 

Kvaliteten på tiden under soningen, kan som følge, variere drastisk ut ifra hvilket tilbud som ligger til rette. 

Fengsler som tilbyr et bredt spekter av aktiviteter og programmer, som utdanning, yrkesopplæring, terapi og fritidsaktiviteter, kan gi innsatte større muligheter til personlig vekst og forberedelse til livet etter soning.

- Et økonomisk spørsmål

Det er ingen hemmelighet at kriminalomsorgen verken er det som appellerer mest til velgere eller, for mange personlig, ikke virker rimelig å vie oppmerksomhet eller interesse til. 

Likevel stiller kriminalomsorgen med veggene rundt fremtidige naboer, kolleger, bedriftseiere, uføretrygdede og foreldre.

I statsbudsjettet fikk kriminalomsorgen bevilget 133 millioner kroner til årlig drift, der 56 soningsanstalter over hele Norge skal dekkes. Bemanning av både betjenter, jurister, drift, vedlikehold og sikkerhet er deler av hva dette budsjettet står til. 

Til sammenlikning har ombyggingen av NTNU en startbevilling på 178 millioner kroner i årets statsbudsjett.

Etterlyser holdningsendring

De kriminelle miljøene tjener på en dårlig organisering innad i norske fengsler. Det blir heller et sted hvor nettverkene forsterkes og utvides. 

Når innsatte har tilgang til styrkende virkemidler under soningen, øker sjansene for en vellykket reintegrering i samfunnet, og risikoen for tilbakefall reduseres betydelig. 

En reduksjon av isolasjon i norske fengsler vil kunne utgjøre en stor forskjell i veien mot en godt fungerende kriminalomsorg.

For at det skal kunne legges til rette for soningsforhold der de innsatte løslates i en bedre og rehabilitert tilstand enn ved ankomst, må det både på plass en holdningsendring og en oppjustering av budsjettene knyttet til kriminalomsorgens arbeid.