– Rettstap er dagligvare for innsatte i norske fengsler
«Det hjelper lite å søke om permisjon for lillebrors begravelse i neste uke, hvis du får svar flere måneder etter at begravelsen har funnet sted», skriver artikkelforfatteren.
Flere klager og søknader blir ikke realitetsbehandlet for
innsatte i norske fengsler. Det kan føre til at de lider rettstap på grunn av
offentlige etater underlagt staten, som går langt over saksbehandlingstiden de
lover de innsatte.
Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Det er spesielt kritikkverdig fordi de innsatte er prisgitt
saksbehandlere og juristers effektive saksbehandling, og at de gjør jobben sin
for å få sine rettigheter oppfylt.
Annonse
Nærmest alt som de innsatte skal foreta seg, må godkjennes
fra fengselet. Dersom det blir avslått, må man klage, hvorpå fengselet kan
omgjøre vedtaket.
Etter vår erfaring er det svært få tilfeller at vedtaket
omgjøres ved klagebehandlingen. Fengslene er som oftest enig med seg selv. Da
vil det bli oversendt til regionen som må behandle den eventuell klage.
– Uforsvarlig tidsbruk
Når fengselet i noen tilfeller bruker tre måneder på å behandle en søknad, til tross for at saksbehandlingstiden skal
være fire uker, er det uforsvarlig at regionene som klageinstans bruker
opp til et halvt år på å behandle en eventuell klage.
Det kan i verste fall føre
til at innsatte lider rettstap og at de aldri vil få realitetsbehandlet sine søknader
og klager.
Dette kan være søknader om å få delta på et nært
familiemedlems begravelse, eller i viktige tilstelninger for sine barn.
Det er
like viktig for innsatte som for folk ellers. Likevel blir ikke slike søknader
og klager prioritert.
– Slurv med konsekvenser for innsatte
Vi ser også at fengselsjurister slurver ved behandling av
vedtak. De er under et høyt arbeidspress, som til slutt går ut over de
innsatte.
Et eksempel på et vedtak vi har sett, er et hvor den innsatte ikke ble gitt adgang
til å klage på en avslått søknad om fremstilling, fordi juristen ikke mente det
var tale om et enkeltvedtak.
De fratar med andre ord en av få muligheter de
innsatte faktisk har. Det er hårreisende, og man hadde neppe latt det passere
stille ellers i samfunnet.
– Hva skjer?
Så, hva skjer i norsk kriminalomsorg?
Innsatte har et like
stort behov, og kanskje til og med et større behov, for å få forespørsler
og behovene sine realitetsprøvd. Det blir de ikke i dag.
Det hjelper lite å søke om å få dra i lillebrors begravelse i neste uke, dersom du får svar flere måneder etter at begravelsen har funnet sted.