Mener UDI driver etnisk diskriminering av unge utlendinger som søker om familieetablering i Norge

Siden 2017 har norske utlendingsmyndigheter diskriminert unge utenlandske par ved å ikke gi opphold til inngåtte samboerskap og ekteskap, med mindre begge parter er over 24 år. Begrunnelsen for denne regelen er at det skal motvirke tvangsekteskap. I praksis forhindrer kravet først og fremst familieliv etablert på grunn av kjærlighet.

Familieetablering innebærer at en person søker om oppholdstillatelse i Norge, på bakgrunn av et samliv eller ekteskap inngått med en person som allerede har opphold i Norge. Etter regelendringen i 2017 må begge være fylt 24 år for at søknaden skal innvilges. Regelendringen var en del av «Innstramninger II», en rekke tiltak som skulle gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge, men som ble vedtatt i løpet av svært kort tid og bar preg av å ikke være tilstrekkelig gjennomtenkt.

Loven gjør unntak for alderskravet dersom ekteskapet eller samlivet er «åpenbart frivillig». Etter UDIs praksis er imidlertid frivilligheten av et ekteskap avhengig av hvilket land du kommer fra.

Dropper individuelle vurderinger

Vår erfaring er at UDI legger avgjørende vekt på hva som er vanlig ekteskapskultur i opprinnelseslandet, og unnlater å foreta en konkret vurdering av parets forhold. Søknader vil konsekvent avslått dersom paret kommer fra et land hvor norske myndigheter «har erfaring med at det forekommer tvangsekteskap».

Listen over slike land er lang, og inkluderer blant annet Kosovo, Sri Lanka, India og Tyrkia. UDI skriver på sine nettsider at det vanligvis ikke gis unntak fra kravet dersom begge parter har bakgrunn fra et av landene på listen, selv ikke når paret har barn sammen.

De eneste tilfellene hvor det gis unntak er dersom personen i Norge har bakgrunn fra et land der norske myndigheter mener det er svært usannsynlig at noen kan bli utsatt for tvangsekteskap. Dette er for det meste vestlige land. Det kan også gis unntak dersom det foreligger forhold ved ekteskapet som gjør at et tvangsekteskap virker lite sannsynlig, som for eksempel at det er likekjønnet eller inngått på tvers av religion eller kultur.

Ingen aldersgrense for tvangsekteskap

Regelen er ment å beskytte unge personer mot ekteskap inngått under tvang. Dette er utvilsomt et viktig formål, som Norge også er internasjonalt forpliktet til å innføre tiltak for å forhindre. Vi ser imidlertid ikke hvordan denne regelen avhjelper problemet.

Det finnes ingen aldersgrense for tvangsekteskap. Jussbuss mener det burde innføres andre, mer treffsikre, tiltak for å forhindre at oppholdstillatelse ble gitt på bakgrunn av tvangsekteskap.

Dagens praktisering av kravet diskriminerer på bakgrunn av etnisitet, og utfordringene med tvangsekteskap kunne vært løst på en mindre inngripende måte. Saken kunne blitt opplyst gjennom å innhente dokumentasjon som knytter seg til blant annet søkernes familierelasjoner, forhistorie og kjennskap til hverandre før ekteskapsinngåelse. På denne bakgrunn kunne UDI fattet et vedtak basert på faktisk informasjon om paret.

Oppleves urettferdig og vilkårlig

Et vedtak som griper inn i en så sentral menneskerettighet som retten til familieliv kan ikke bli fattet på bakgrunn av generelle erfaringer fra et land. I forarbeidene til lovendringen skrev departementet at de fleste ekteskapene som rammes av denne regelen mest sannsynlig er inngått frivillig. Det er også vår erfaring, og våre klienter er svært fortvilte over regelen.

Det oppleves urettferdig og vilkårlig at utlendingsmyndighetene uten videre antar at deres kjærlighetsforhold er basert på tvang og press, kun ut ifra hvilken nasjonalitet de har. I dag er det lite de selv kan gjøre i saken for å imøtegå dette, utover å vente til begge har fylt 24 år.

Når løsningen myndighetene har kommet opp med for å motvirke tvangsekteskap er så lite treffsikker at det klart rammer flere frivillige ekteskap enn tvangsekteskap, mener vi i Jussbuss at regelen må fjernes, eller at utlendingsmyndighetene må bli tydelig instruert om å endre praksis.