- Fengslene er ikke rustet til å håndtere den økende voldstendensen blant barn

Vi ser mer og mer i media at barn utøver alvorlige voldshandlinger. I disse tragiske sakene er det viktig å ikke miste synet av de særlige hensynene som må tas der barn er involvert, også som gjerningspersoner.

Barn skal aldri varetektsfengsles sammen med voksne fanger. I dag har vi kun åtte plasser i hele Norge for barn under 18 år som varetektsfengsles.

Det er for lite. Det førte for noen uker tilbake, ifølge NRK, til at at et barn på femten år måtte innsettes i voksenfengsel, og måtte sitte der sammen med voksne innsatte i minst en uke. Det er hårreisende.

Først og fremst er det hårreisende at det er så mange unge som dømmes til fengselsstraff. Norge har heller ikke et forsvarlig tilbud til barna som straffes. Dette er uholdbart, og potensielt ulovlig.

- Større behov for oppfølging

Barn som samfunnet må beskyttes fra, er likevel barn som har krav på spesiell beskyttelse etter barnekonvensjonen. Det får de ikke i voksenfengsel som preges av harde miljøer og for lite bemanning. 

Barn som må innsettes på institusjoner er ofte sårbare og har handlet som de har, av en grunn. De har ofte et større behov for oppfølging og beskyttelse enn andre barn. Da er ikke voksenfengsel løsningen. Vi er ikke rustet for utviklingen vi ser i samfunnet i dag, med en nesten dobling av voldshendelser blant barn mellom 10 og 14 år.

Da burde det lyse i varsellampene på justisministerens kontor. Det ser det imidlertid ikke ut som det gjør.

Tommy Fredriksen, nestleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund skrev nylig et innlegg i Fri Fagbevegelse hvor han uttrykte bekymring for manglende midler til kriminalomsorgen. 

- Mer belastende

Aktivitets- og ungdomsteamet i Eidsberg, der barnet som ble satt i varetekt for noen uker tilbake befinner seg, fører nemlig til manglende bemanning i resten av fengselet. Det fører til en mer belastende situasjon for de ansatte, som til syvende og sist går utover de innsatte. 

Innsparing i kriminalomsorgen fører til underbemanning, som fører til et desto mer utrygt arbeidsmiljø for de ansatte. Det er ikke rart, når innlåsingen blir hyppigere og fellesskap utgår. De syke innsatte blir sykere, og de som var friske, risikerer å bli syke. 

Dette er konsekvensene av isolasjon, som vi har kjent til i en årrekke. Den økende tendensen til psykisk sykdom blant de ansatte i kriminalomsorgen er altså ikke kun gjeldende for de ansatte.

- Opplever frustrasjonen hver dag

Kriminalomsorgen i Norge er ikke rustet til å imøtegå en stadig økende voldstendens blant barn og unge. Det er barnet som ble satt i voksenfengsel et levende eksempel på. 

Fengslene er heller ikke godt nok rustet for at de ansatte skal få gjøre jobben sin. Det er Fredriksens artikkel et godt bevis på. I vårt arbeid med fengselsinnsatte opplever vi denne frustrasjonen hver eneste dag.

De fleste innsatte er mennesker som ønsker rehabilitering og en endring i livsvei, men blir daglig motarbeidet av et sviktende system i fengslene i dag.

Kriminalomsorgen behøver mer midler til bemanning, men også flere plasser for barn som blir satt i varetekt. I dag klarer vi verken å beskytte barna som må innsettes i fengsel, eller de voksne. Det krever handling.