Jussformidlingen vil innføre et uavhengig nasjonalt klageorgan for innsatte
- Et slikt organ vil klargjøre gangen i et rotete system og gi et løft i innsattes rettssikkerhet, skriver artikkelforfatteren, som mener innsatte i norske fengsler mangler reelle klagemuligheter.
Når du er dømt for en forbrytelse kan du havne i fengsel.
Når du er i fengsel, er det mange avgjørelser angående ditt liv og din hverdag som du
ikke får ta selv. Det er logikk man lærer fra barnsben av, og som ofte gir helt mening.
Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Et slikt system blir imidlertid skummelt når avgjørelsene som tas på
dine vegne ikke kan overprøves, og du mister muligheten til å protestere på
saker som påvirker deg som enkeltperson.
Annonse
Dette er i ytterste konsekvens faren
ved dagens klageordning for innsatte.
Klager til «lokalt» og «regionalt» nivå
Straffegjennomføringsloven har regler for hvilke personer og
instanser som kan ta avgjørelser om hvordan den enkelte innsattes soning skal
foregå. Typisk er dette avgjørelser om permisjoner, prøveløslatelse og
overvåkning.
Etter straffegjennomføringsloven § 6 skal søknaden i de fleste
tilfeller rettes «lokalt nivå» - altså fengslet, overgangsboligen eller
friomsorgskontoret den innsatte hører til.
Det er lederen av det aktuelle
fengsel eller kontor som er ansvarlig for avgjørelsen, men myndigheten kan
delegeres nedover til den som lederen finner egnet.
Dersom den innsatte er uenig i
avgjørelsen til «lokalt nivå», kan den klage beslutningen inn for «regionalt
nivå».
I enkelte tilfeller er det
«regionalt nivå» som skal ta avgjørelsen som første instans. I disse tilfellene
må den innsatte klage avgjørelsen inn til Kriminalomsorgsdirektoratet dersom
den er uenig i utfallet.
- Ikke nødvendigvis reell klagemulighet
Jussformidlingen erfarer at flere innsatte synes deres
klagemuligheter er uoversiktlige og utilgjengelige. De innsatte forteller om
søknader og klager som ikke blir besvart eller som blir borte, og om maktesløshet i
møte med systemet.
Avgjørelsene har i tillegg svært korte klagefrister, og
realiteten er ofte at den innsatte ikke rekker å klage på egenhånd eller søke
bistand til å skrive en klage.
Dagens system innebærer at den innsatte med
andre ord ikke nødvendigvis har en reell klagemulighet på avgjørelser som
påvirker deres daglige liv.
Som saksbehandlere opplever Jussformidlingen ulikheter i
praktiseringen av myndighetsutøvelsen både innen de forskjellige fengslene, men
også på regionalt nivå.
Jussformidlingen mener det er viktig at avgjørelser tas
i nærheten av den avgjørelsen berører, men dette kan ikke gå på bekostning av
en enhetlig praksis over hele landet.
For at disse avgjørelsene i nærhet skal
fungere tilstrekkelig, er det derfor helt sentralt med gode klagemuligheter
gjennom et sentralt klageorgan. Dette vil gi den innsatte økt
forutberegnelighet og rettsikkerhet.
- Nytt organ vil heve rettssikkerheten
Av denne grunn tar Jussformidlingen til orde for innføring
av et uavhengig nasjonalt klageorgan for behandling av tvister om innsattes
rettigheter.
En slik ordning vil kunne gi et løft til innsattes rettsikkerhet,
ved økt og samlet kompetanse på et område der de involverte er i en sårbar
situasjon.
Vi mener at et slikt organ vil klargjøre gangen i et rotete system,
og stille krav til behandling av søknader og klager på lavere nivå. Ved å
stille strengere krav til førstegangsbehandlingen, vil avgjørelsenes begrunnelse
og etterprøvbarhet også bli bedre.
Dette vil kunne minske behovet for hjelp til
å klage, og kanskje også senke terskelen for å klage på egenhånd - og dermed til å ivareta
sine egne rettigheter.
Klageorganet må fungere som siste instans i alle saker som
kan påklages etter dagens system – slik Trygderetten fungerer dersom du er
uenig i Navs avgjørelser.
Jussformidlingen er klar over at dette krever
ressurser, men vi er av den oppfatning at ordningen er viktig for at innsatte
skal kunne ivareta og hevde sine rettigheter.
Vi ønsker å
understreke at ressursmangel ikke bør være argument tungt nok til å veie opp
for manglende rettsikkerhet for en allerede utsatt gruppe borgere.