Nå skal Høyesterett i plenum avgjøre saken om snøkrabbefangst

Snøkrabben har de senere årene vandret vestover, og gjort sitt inntog på østsiden av Svalbards kontinentalsokkel. Den nyetablerte eksportvaren har utviklet seg til å bli en delikatesse innenfor sjømat, og ikke minst en stor industri for Norge, som i 2021 solgte 4,4 millioner kilo til en verdi av 810 millioner kroner.

Flere land ønsker å få kloa i det eksklusive skalldyret. I 2017 seilte fartøyet Senator, som er eid av et latvisk rederi (SIA North Star Ltd.) til området øst for Svalbard for å fange snøkrabber. Selv om skipet hadde fått tillatelse fra EU, hadde det ikke norsk løyve. Skipet ble derfor beslaglagt av Kystvakten og ilagt bøter.

Det latviske rederiet tok saken helt til Høyesterett, og tapte. Det skulle vise seg å bli starten på en større prinsipiell sak som kan ha stor betydning for norsk suverenitet.

Har Norge enerett?

I 2019 fikk rederiselskapet avslag på sin søknad om dispensasjon til å fange snøkrabber på den norske kontinentalsokkelen. Avslaget kom først fra Fiskeridirektoratet, og senere fra klageinstansen Nærings- og fiskeridepartementet.

I vedtaket ble det lagt til grunn at den norske reguleringen på området innebærer at kun norske fartøy har rett til å fange snøkrabber på kontinentalsokkelen.

Spørsmålet som nå er oppe til behandling i Høyesterett, er om vedtaket til Nærings- og fiskeridepartementet, samt forskriften om forbud mot fangst av snøkrabber med hjemmel i havressursloven § 16 andre ledd bokstav c, er i strid med Svalbardtraktaten av 1920.

Saken skal behandles av Høyesterett i plenum, som kun skjer i helt særlige tilfeller. I denne saken er to av dommerne, Aage Thor Falkanger og Knut Erik Sæther inhabile. Videre er dommer Jens Edvin A. Skoghøy og dommer Ragnhild Noer sykemeldte.

Hva ligger i «territorial waters»?

Den over hundre år gamle Svalbardtraktaten gir Norge i utgangspunktet «full and absolute sovereignty» over øygruppen Svalbard på noen vilkår. Det stilles krav om likebehandling av traktatens parter, i forbindelse med retten til å fiske etter artikkel 2 og næringsutøvelse i artikkel 3.

Kravet om likebehandling gjelder landterritoriet som fremgår av artikkel 1, samt tilhørende «territorial waters», eller «territoriale farvann» etter norsk begrepsbruk. Ingen land skal med andre ord ha enerett i disse områdene, i henhold til Svalbardtraktaten.

Stridens kjerne er om Svalbardtraktaten kun gjelder innenfor den økonomiske sonen på tolv nautiske mil, eller om den gjelder på hele den norske kontinentalsokkelen.

– Gjelder ikke utenfor tolv nautiske mil

Både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett konkluderte med at Svalbardtraktaten artikkel 2 og 3 ikke gjelder på Svalbards kontinentalsokkel, og at den norske forskriften derfor ikke er i strid med likebehandlingsprinsippet i Svalbardtraktaten. Denne forståelsen er staten enig i.

«Kravet om likebehandling i Svalbardtraktaten artiklene 2 og 3 gjelder på landterritoriet og i territorialfarvannet, men ikke på kontinentalsokkelen utenfor», følger det av Statsadvokatens sluttinnlegg til Høyesterett.

«Norge har sokkeljurisdiksjon over norsk kontinentalsokkel, herunder sokkelen i områdene utenfor Svalbard, i tråd med havrettens regler. Det omfatter en rett til å oppstille nasjonalitetskrav for adgang til fangst av snøkrabbe, på samme måte som på norsk sokkel ellers og i tråd med ordinære prinsipper for nasjonal ressursforvaltning. Det er ingen folkerettslig forpliktelse til å gi tillatelser til fangst til latviske eller andre utenlandske aktører på sokkelen», følger det videre.

– Ingen støtter Norges tolkning

På vegne av ankende part, startet Hallvard Østgård og Mads Andenæs sitt hovedinnlegg med å argumentere for hvorfor Svalbardtraktaten skal forstås slik at den gjelder for hele sokkelen og ikke bare innenfor tolvmilsgrensen. De tok utgangspunkt i fransk og engelsk forståelse av ordlyden, da traktaten ble fremforhandlet på fransk og deretter oversatt til engelsk.

Det ble argumentert for at en rekke andre tolkningsfaktorer, i tillegg til traktatens ordlyd, talte for at traktaten gjelder på kontinentalsokkelen. Øvrige bestemmelser, formål, praksis og traktatens dynamiske karakter var blant momentene som ble dratt inn for å støtte synet om at traktaten gjelder for et større område enn staten anfører.

«Når det gjelder statspraksis, er det enighet om at ingen traktatparter støtter Norges særsyn. Når ingen, ikke engang Norges næreste allierte, støtter Norges tolking er det fordi denne tolkingen er gal», skrev parten i sitt sluttinnlegg til Høyesterett.

Onsdag vil Østgård og Andenæs fortsette med sitt innlegg, før regjeringsadvokat Fredrik Sejersted vil starte sitt hovedinnlegg mot slutten av dagen.

Første saken som streames

Saken er historisk som den første som sendes direkte på Høyesteretts hjemmesider. Tidligere er saker fra Høyesterett blitt streamet via ulike medier, som Rett24 og Advokatbladet.

Til Aftenposten sier advokat Fredrik Sejersted at saken sannsynlig vis blir den viktigste for norske domstoler i 2023.

– Saken gjelder et stort og prinsipielt rettslig spørsmål som har vært omstridt i mange tiår, og som får betydning ikke bare for fangst av snøkrabbe, men potensielt også for norske suverene rettigheter til andre ressurser på sokkelen og i fiskevernsonen ved Svalbard. Betydningen av saken er reflektert ved at Høyesterett har satt av fire dager i fullt plenum, noe som bare skjer helt unntaksvis, sier Sejersted til Aftenposten.