«Nakenvisitasjon ble gjennomført rutinemessig i Bergen fengsel, uten tilstrekkelig rettslige rammer som sikret at det ble gjennomført en forsvarlig vurdering av om og hvordan visitasjon skulle gjennomføres», står det i sluttinnlegget som Elden Advokatfirma sendte til Oslo tingrett.
Til sammen har saksøkerne gjennomgått anslagsvis ni hundre nakenvisitasjoner i fengsel, og krever erstatning oppad begrenset til 900.000 kroner.
Prosessfullmektig for saksøkerne er partner i Elden Advokatfirma, Maria Hessen Jacobsen. Advokat Olaf Halvorsen Rønning er rettslig medhjelper. Tingretten har satt av ti dager til saken.
Tvunget til å dra ut tampongen
Kvinnen som har saksøkt staten har blitt utsatt for anslagsvis 293 rutinemessige nakenvisitasjoner i Bergen fengsel. Hun opplyser at det var ekstra belastende for hun å bli kroppsvisitert, da hun er særlig sårbar.
«Kroppsvisitasjonene har foregått ved at fengselsbetjentene har bedt A om å kle av seg før og etter besøk, og før og etter fremstillinger. Under kroppsvisitasjonene har A blitt bedt om å sette seg naken ned på huk samt om å løfte opp brystene», heter det i sluttinnlegget.
EMK artikkel 3
Art 3. Forbud mot tortur
Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
Grunnloven §93
§ 93.
Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden.
Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid.
Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former for umenneskelig eller nedverdigende behandling
«A har tre barn i alderen fra 9-16 år. A har blitt kroppsvisitert både før og etter besøkene fra barna. A har også blitt kroppsvisitert under menstruasjon. A har fortalt at fengselsbetjentene ved flere anledninger har bedt henne om å dra ut tampongen fra skjeden under fengselsbetjentenes åsyn. Hun har også mottatt krenkende kommentarer om sin kropp fra fengselsbetjentene».
Krenkende kommentarer om sitt kjønnsorgan
Person B har anslagsvis gjennomgått 114 rutinemessige nakenvisitasjoner.
«Visitasjonene av B ble gjennomført ved at han fikk beskjed om å legge fra seg klærne på en stol, slik at klærne blir gjennomgått av betjentene. Deretter har han blitt bedt om å stille seg i hockey, hoste og gjøre småbevegelser», står det i sluttinnlegget.
«Ingen av visitasjonene har skjedd på bakgrunn av konkret mistanke. Det har heller aldri blitt gjort noen funn etter visitasjonene. B er blant annet nakenvisitert etter besøk av sitt nyfødte nevø, noe som har hindret kontakt med dette barnet. Han er også nakenvisitert etter besøk fra kjæresten, hvor han fikk krenkende kommentarer om sitt kjønnsorgan fra fengselsbetjenter».
Komplekser etter seksuelle overgrep
Person C har anslagsvis gjennomgått fem hundre rutinemessige nakenvisitasjoner. Han hevder hans bakgrunn gjør det spesielt vanskelig å utføre slike slike undersøkelser.
«Videre har C opplyst at han har en særlig sårbarhet som gjør det ekstra belastende å bli kroppsvisitert. C har bipolar lidelse, og sliter med generelle angstlidelser og PTSD. På grunn av seksuelle overgrep i barndommen, har C utviklet komplekser for kroppen og særlig underlivet. Det har gjort at det har vært svært ubehagelig å stå naken og avkledd foran ukjente mennesker».
Parter i saken
- Saksøkere ved prosessfullmektig Maria Hessen Jacobsen fra Advokatfirmaet Elden
- Staten v/Justis- og beredskapsdepartementet ved prosessfullmektig Henriette Lund Busch fra Regjeringsadvokaten.
«C har ved to anledninger sagt fra til helsepersonell i fengselet at han opplevde kravet om å stå i hukstilling som særlig ubehagelig, og bedt om å slippe. Bakgrunnen har vært at C har irritabel tarm, noe som kan gi utslag i diaré og løs avføring. Verken helsepersonellet eller betjentene som har utført visitasjonene har gitt fritak. C har også fått nedverdigende kommentarer om sin kropp fra betjentene».
Ikke gjort individualisert farevurdering
Elden Advokatfirma anfører på vegne av klientene i sluttinnlegget at den gjennomførte nakenvisitasjon av saksøkerne innebærer en krenkelse av EMK artikkel 3, subsidiært EMK artikkel 8.
«Ved vurderingen av om visitasjon av innsatte innebære krenkelse av EMK art 3 skal det etter Høyesteretts og EMDs praksis blant annet legges vekt på begrunnelsen som er gitt, om det foreligger en konkret mistanke og farevurdering vedrørende den innsatte, som visitasjonene gjennomføres utifra en fast ordning/et tilfeldighetsprinsipp, og om regelverket er utformet på en slik måte at avveiningen mellom konkret fare og hensynet til den innsattes menneskelige verdighet avveies på en forsvarlig måte», heter det i sluttinnlegget.
«I den foreliggende saken er alle saksøkerne utsatt for et høyt antall visitasjoner. Disse er foretatt blant annet uten konkret og tilstrekkelig individualisert farevurdering, uten at det er gitt begrunnelse, som en standardisert ordning, og regulert av et utilstrekkelig rettslig rammeverk uten forsvarlig avveining mellom sikkerhetshensyn og hensynet til menneskelig verdighet. Det gjelder særlig all den tid hverken beslutningen om eller gjennomføringen av visitasjonene har tatt høyde for individuell sårbarhet. På dette grunnlag foreligger det krenkelse av EMK art 3».
Subsidiært, for det tilfellet at visitasjonene ikke ansees å nå det alvor som kreves for å konstatere krenkelse av EMK art 3, foreligger det krenkelse av EMK art 8 på samme grunnlag.
Praksisendring i 2020
En dom fra Gulating lagmannsrett i juli 2020 har endret praksisen for nakenvisitasjoner.
Lagmannsretten konstaterte at det forelå brudd på EMK artikkel 3 etter utførelse av kroppsvisitasjoner under varetekt. Personen ble tvunget til kroppsvisitering omtrent to hundre ganger på halvannet år.
Visitasjonspraksisen ble ansett som umenneskelig og nedverdigende behandling.
«Kroppsvisitasjoner innebærer et betydelig inngrep i den personlige integritet. At denne typen inngrep for en stor grad er regulert på lokalt institusjonsnivå, og med rom og aksept for ikke etterprøvbar skjønnsutøvelse på betjentnivå, underbygger at det i foreliggende sak er en krenkelse av artikkel 3», heter det dommen.
Etterdønninger av dommen
Lagmannsrettens avgjørelse førte til en dominoeffekt av konsekvenser for tidligere praksis. For det første innførte Kriminalomsorgsdirektoratet nye retningslinjer for visitasjon, med blant annet mer bruk av kroppsskanner.
Avgjørelsen førte videre til at Advokatfirmaet Elden varslet en rekke søksmål for brudd på EMK i forbindelse med nakenvisitering. I sitt sluttinnlegg viser de til en rekke Høyesterettsdommer som omhandler lignende saker.
«Prinsipalt vises det til Høyesteretts avgjørelser i sakene (...) hvor det i alle tilfeller ble konstatert krenkelse av EMK art 3 på grunnlag av ulovlig visitasjon i fengsel i parallelle saker som denne sak. Avgjørelsene må ansees som bindende prejudikater, hvor Høyesterett eksplisitt har tatt stilling til det rettslige spørsmål vår sak gjelder».
Saken avsluttes 3. oktober.
Støtte fra Advokatforeningen
I forbindelse med rettssaken har Advokatforeningen skrevet et prosesskriv til Oslo tingrett. Et slikt innlegg kan i henhold til tvisteloven gis av foreninger innenfor rammen av deres formål og naturlige virkeområde, for å belyse allmenne interesser som en sak reiser.
Innlegget drøfter ikke om hvorvidt staten har krenket EMK artikkel 3 og Grunnloven §93, men belyser de rettslige spørsmålene som knytter seg til erstatningen.
EMK artikkel 13
Art 13. Retten til et effektivt rettsmiddel
Enhver hvis rettigheter og friheter fastlagt i denne konvensjon blir krenket, skal ha en effektiv prøvningsrett ved en nasjonal myndighet uansett om krenkelsen er begått av personer som handler i offisiell egenskap
«Som Advokatforeningen vil komme tilbake til nedenfor, oppstiller EMK artikkel 13 en rett til et effektivt rettsmiddel, som i enkelte tilfeller innebærer en rett til å kreve erstatning for ikke-økonomisk tap. Det finnes imidlertid ingen generell hjemmel i norsk erstatningsrett som ilegger erstatningsansvar ved brudd på menneskerettslige forpliktelser», heter det i prosesskrivet.
Videre peker Advokatforeningen på at Den europeiske menneskerettsdomstolen har tolket EMK artikkel 3 slik at det ved brudd på bestemmelsen, foreligger en rett til å fremme krav om erstatning for ikke-økonomisk tap for at rettsmiddelet skal anses effektivt.
Til tross for mangel på hjemmelsgrunnlag i nasjonal rett mener Advokatforeningen at det likevel vil være grunnlag for å kunne tilkjenne erstatning i saken.
«For at staten skal kunne oppfylle sine folkerettslige forpliktelser, mener Advokatforeningen at det må være mulig å anvende EMK artikkel 13, jf. menneskerettsloven § 2, som direkte lovhjemmel for slik erstatning. Om det ikke tilkjennes erstatning direkte i medhold av EMK artikkel 13, må det i alle tilfeller kunne tilkjennes erstatning på ulovfestet grunnlag, som et utslag av våre forpliktelser etter EMK», heter det avslutningsvis i prosesskrivet.
