Høyesterett reduserer lagmannsrettens straff for sovevoldtekt ved fingring

Etter en kveld på byen i 2020 dro tiltalte og fornærmede hjem til fornærmede for å sove. Tross i at den fornærmede kvinnen gjorde det klart at hun ikke ønsket at det skulle skje noe seksuelt mellom henne og tiltalte, våknet hun senere av at han fingret henne. Handlingen ble avbrutt straks hun våknet.

I lagmannsretten ble tiltalte dømt til tre år tre måneder i fengsel, som er i tråd med det Høyesterett tidligere har vurdert som normalstraff. Spørsmålet for Høyesterett skulle ta stilling til nå, var hvor mye vekt som skal tillegges omstendighetene rundt overgrepet i et tilfelle der domstolen tidligere har lagt terskelen for et normalstraffnivå.

Under dissens konkluderte Høyesterett med at omstendighetene, slik som varighet, intensitet og opplevelsen av hvor skremmende overgrepet var, må tas med i beregningen når straff skal utmåles med utgangspunkt i et normalstraffnivå.

Forholdsmessighetsprinsippet

At handlingen bærer preg av å ha skjedd på impuls, at tiltalte ikke har tilstått fingringen, men likevel har gitt uttrykk for at han angrer overfor fornærmede, er forhold som trekker i formildende retning, ifølge flertallet. Lagmannsrettens straff ble så redusert til to år og fem måneder.

«Forarbeidene og Høyesteretts praksis tilsier at den typen overgrep vi står overfor i vår sak, skal straffes strengt. Høyesteretts angivelse av et normalstraffenivå innebærer likevel ikke at det strafferettslige forholdsmessighetsprinsippet er satt til side. Det må følgelig også sees hen til de nærmere omstendighetene rundt handlingen og derved til straffverdigheten av det forholdet saken gjelder», skriver førstvoterende Wenche Elizabeth Arntzen.

«Det at vi står overfor en kortvarig impulshandling gjør forholdet mindre alvorlig enn sovevoldtekten i Rt-2013-853, der straffen etter blant annet tilståelsesfradrag ble satt til 10 HR-2022-2225-A, (sak nr. 22-087997STR-HRET) fengsel i 2 år. Også i vår sak er overgrepet begått av en ung mann overfor en jevngammel kvinne. Selv om angeren tiltalte ga uttrykk for i samtalen med fornærmede, ikke kan tillegges samme vekt som en tilståelse, bør den likevel få betydning.»

«Sammenhengen med 2013-dommen ivaretas etter min mening ved at straffen i vår sak gjøres noen måneder strengere. Jeg bemerker for øvrig at overgrepet ikke kan sammenlignes med den skremmende voldtekten som dannet utgangspunkt for at Høyesterett i Rt-2013-848 ga anvisning på et normalstraffenivå på fengsel i 3 år og 3 måneder.»

Annenvoterende: At handlingen skjedde på impuls er ikke formildende

Mindretallet, bestående av dommer Kine Elisabeth Steinsvik, stemte for at straffen skulle settes til tre år.

«Jeg er enig med førstvoterende i at normalstraffenivået ikke er ment å skulle praktiseres som en form for «minstestraff». Men poenget slik jeg ser det, er at domstolene skal ta utgangspunkt i nivået, og deretter peke på konkrete formildende omstendigheter dersom lavere straff skal idømmes. Og tilsvarende for skjerpende omstendigheter», skriver annenvoterende.

Steinsvik er uenig i at det er formildende omstendighet at overgrepet skjedde på impuls.

«At det kan være straffskjerpende dersom et seksuelt overgrep er planmessig eller veloverveid, innebærer etter mitt syn heller ikke at fravær av slike omstendigheter uten videre er formildende.»

Selv om tiltalte ikke har tilstått handlingen, mener også annenvoterende at hans delvis erkjennelse overfor fornærmede da fornærmede tok kontakt med han om lag et år etter hendelsen, trekker i formildende retning.

«Fornærmede ønsket svar på hva som hadde skjedd, og tiltalte skrev blant annet at han angret og hadde tatt det tilbake om han kunne. Dette har en viss betydning for fornærmede selv om tiltalte ikke erkjente straffeskyld. Innrømmelsen, som også har hatt stor bevismessig betydning for oppklaringen av saken, bør etter mitt syn i dette tilfellet gi et mindre fradrag i straffen.»

LES OGSÅ:

Høyesterett skal vurdere straffeutmåling for sovevoldtekt