Det er endringer i voldserstatningsloven, digitalytelsesloven, finansavtaleloven, barnevernsloven, hundeloven og en rekke andre lover. Her får du oversikt!
Når må man søke? Det vil ikke lengre være nødvendig å søke om voldserstatning når domstolen har tilkjent erstatning i en straffesak, men det må fremmes krav om utbetaling av voldserstatning til Kontoret for voldsoffererstatning innen seks måneder etter rettskraftig dom.
Dersom erstatningskravet ikke er behandlet i en straffesak for domstolene, men man likevel ønsker voldserstatning, må man etter ny lov søke om voldserstatning innen ett år etter at straffesaken ble endelig avgjort.
Hvor må voldshandlingen ha skjedd? Ny lov gjelder for handlinger som har skjedd mens både skadevolder og den voldsutsatte befant seg i Norge. Den gjelder også for straffbare handlinger i utlandet, når den voldsutsatte er bosatt i Norge og en norsk domstol har avgjort straffesaken. Dette betyr at en voldsutsatt bosatt i Norge etter ny lov ikke har krav på voldserstatning når handlingen utelukkende har skjedd i utlandet, og straffesaken heller ikke er behandlet av norsk domstol.
Hvilke voldshandlinger gir krav på erstatning? Etter ny lov må den voldsutsatte ikke lengre sannsynliggjøre at vedkommende har fått en skade som følge av voldshandlingen. Dersom man har blitt utsatt for en handling som er nevnt i loven, vil man ha krav på erstatning. Etterlatte til den som er utsatt for en handling som er nevnt i loven, kan også ha krav på voldserstatning etter ny lov.
Loven gjennomfører EUs direktiv (EU) 2019/770 om levering av digitale ytelser til forbrukere, og består av 57 paragrafer.
Illustrasjonsfoto:PhonlamaiPhoto, Istock
Loven gjelder avtaler om levering av digitale ytelser i forbrukerforhold og innebærer lovregulering av en praktisk viktig og svært utbredt kontraktstype som ikke er særskilt lovregulert i norsk rett i dag. Som eksempler kan nevnes ulike applikasjoner som lastes ned til mobiltelefoner og nettbrett, og strømmetjenester for avspilling av musikk, filmer og TV-serier.
Loven omfatter både tilfeller der forbrukerens vederlag er penger, og tilfeller der forbrukeren deler personopplysninger med leverandøren for å få tilgang til den digitale ytelsen. Loven kan ikke fravikes ved avtale til skade for forbrukeren og regulerer en rekke forhold.
For eksempel kreves det i § 33 tredje ledd første punktum at forbrukere skal kunne si opp avtalen med det kommunikasjonsmiddelet som ble brukt til å inngå avtalen. I dag kan det være vanskelig å komme fra en avtale om abonnement på løpende tjenester.
De to nye lovene skal erstatte lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven).
Det overordnede målet med de nye lovene er å etablere et oppdatert lovverk som er tilpasset Tolletatens ansvarsområder etter oppgaveoverføringen til Skatteetaten, både ved å synliggjøre etatens oppgaver etter eget regelverk og å klargjøre og forankre i loven at etaten også utfører en rekke oppgaver for andre myndigheter.
To lover gjør at reglene på hvert av områdene har en bedre struktur og er blitt mer oversiktlige. Det skal gjøre reglene mer tilgjengelig for brukerne.
De privatrettslige delene av tre nye direktiver er gjennomført i norsk rett: Det reviderte betalingstjenestedirektivet ((EU) 2015/2366), betalingskontodirektivet (2014/92/EU) og boliglåndirektivet (2014/17/EU).
Det er også regler som skal sikre norsk gjennomføring av to delegerte kommisjonsforordninger og to gjennomføringsforordninger som er fastsatt med hjemmel i betalingskontodirektivet og boliglåndirektivet.
Det er en modernisering av finansavtaleloven, blant annet ved en ny og mer oversiktlig lovsstruktur og en begrepsbruk som er lettere å forstå for kundene og ikke-profesjonelle brukere av loven. Loven gjelder alle finansavtaler, uavhengig av hvem som er parter. Dette er en utvidelses av anvendelsesområdet sammenlignet med 1999-loven.
Loven gir i større grad uttrykk for rettsregler som i dag følger av ulovfestet kontraktsrett, og innebærer et styrket forbrukervern. Forbrukeren kan ha dårlige forutsetninger for å vurdere risiko, kostnader og avkastningspotensial for en del finansielle tjenester, og det kan være lite rom for «prøving og feiling», for eksempel ved boliglån. Det er også behov for en strengere regulering av markedet for forbrukslån.
Formålet med ny barnevernslov er å få en mer tilgjengelig lov som er bedre tilpasset dagens samfunn. Den skal bidra til bedre barnevernsfaglig arbeid, styrke barns og foreldres rettssikkerhet og bidra til økt vekt på forebygging og tidlig innsats.
Illustrasjonsfoto:Thomas_Zsebok_Images
Barnevernet er først og fremst en hjelpetjeneste, men barnevernsloven åpner samtidig for svært inngripende tvangstiltak. Dette stiller store krav til barnevernets arbeid og til at rettsikkerheten for barn og foreldre blir ivaretatt på en god måte.
Loven skal avløse lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester. Det er lagt stor vekt på menneskerettslige vurderinger. Kritikken fra EMD har i hovedsak vært rettet mot barnevernsmyndighetenes og domstolenes avgjørelsesgrunnlag og begrunnelser, herunder i tilknytning til myndighetenes plikt til å arbeide for gjenforening av barn og foreldre. I denne vurderingen har også fastsettelse av samvær vært sentralt.
Lov om forskriftshjemmel for behandling av personopplysninger for frivillige tiltak på barne-, oppvekst- og familieområdet mv. LOV-2022-06-17-44 )
§ 6 nr. 2 og nr. 3. Hele loven i kraft.
Endringslover
Det er også en rekke endringslover som trådte da 2022 gikk over i 2023. I tillegg til de nevnte nedenfor, er ytterligere endringslover ventet. Her er den foreløpige oversikten:
Straffeloven og straffeprosessloven - LOV-2019-06-21-48
Om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet), straffeprosessloven ny § 165 a første ledd tredje punktum. Resten av loven trådte i kraft 1. oktober 2020.
(etablering av naturskadekapital i Norsk Naturskadepool mv.), delt ikraftsetting.
Om endringer i plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og matrikkellova - LOV-2021-05-11-37
(endret regelverk for eksisterende byggverk og oppdeling av boenheter til hybler mv.), delt ikraftsetting. Om ikraftsetting 1.1.2023 se FOR-2022-10-14-1738. Gjelder endringsloven del I og del V nr. 2.
Lov om elektronisk kommunikasjon (lagring av IP-adresser mv.) - LOV-2021-06-18-131.
Endringsloven trådte i kraft 1. jan. 2022. For tilbydere som er nevnt i ekomloven § 2-8a, og som pr. 1. jan. 2022 ikke hadde systemer som oppfylte kravene i § 2-8a og § 2-8b, trer disse bestemmelsene 1. januar 2023.
(lovheimel for registrering av verva og dei økonomiske interessene til enkelte statstilsette), blant annet statsansatteloven ny § 39 a. Lovhjemmel for at virksomheter i staten skal kunne pålegge ansatte i bestemte stillinger å registrere sine verv og de økonomiske interessene de har. Hver enkelt virksomhet må vurdere om det er nødvendig å innføre en registreringsordning og for hvilke stillinger og verv.
Finansdepartementet
Lov om endringer i finansforetaksloven mv. - LOV-2022-04-08-20 (gjennomføring av EØS-rett, egen pensjonskonto).
Lov om endring i skatteloven - LOV-2022-06-22-73, delt ikraftsetting.
Lov om endring i skattebetalingsloven - LOV-2022-06-22-74, hele loven i kraft.
Lov om endringer i verdipapirhandelloven m.v. - LOV-2022-06-22-79, (samleproposisjon), del IV finansforetaksloven, delt ikraftsetting.
Kunnskapsdepartementet
Lov om endringer i barnehageloven - LOV-2022-06-10-40, (selvstendig rettssubjekt, forbud mot annen virksomhet, meldeplikt m.m.), hele loven i kraft.
Lov om endringer i opplæringsloven, universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven - LOV-2022-06-17-68 (endring av NOKUTs oppgaver, studentrettigheter mv.), hele loven i kraft.
Lov om endringer i hundeloven, LOV-2022-06-17-69, (forsvarlig hundehold).
Hundeloven trådte i kraft 2004. Hundehold har et klart sikkerhetsmessig aspekt, men det er viktig at dyrevelferd og dyrs egenverdi blir ivaretatt.
Det er foretatt en stor gjennomgang av hundeloven, og det er endringer på de fleste områdene slik at det langt på vei er en ny lov. Hovedformålet er å styrke de forebyggende tiltakene i loven slik at uønskede hendelser med hunder ikke skal skje. Endringene forsterker forebyggende tiltak rettet mot hundeholderen.
Flere endringer tar sikte på å gjøre loven enklere å forstå. Blant annet er det gjort en omstrukturering av flere paragrafer. I tillegg er det foreslått flere definisjoner. En rekke bestemmelser er også foreslått endret for å klargjøre begrepsbruk og tolkninger.
Det er lagt vekt på å etablere et objektivt vurderingsgrunnlag. Ved at ordlyden blir lettere å forstå, skal det også være lettere for hundeholderen å innrette seg, og forutsigbarheten vil bli større.
Det stilles strengere krav til hundeholderens aktsomhetsplikt. Hjemmel til å bruke overtredelsesgebyr. Hundeloven er en særlov som har til formål å regulere de sikkerhetsmessige problemstillinger som kan oppstå i forbindelse med hundehold. Hundehold berøres likevel av flere andre lover, som blant annet dyrevelferdsloven, matloven og viltloven.
Kultur- og likestillingsdepartementet
Lov om endringer i bildeprogramloven mv. - LOV-2022-06-22-83 (oppheving av statlig forhåndskontroll av kinofilm), del I bildeprogramloven og del II straffeloven. Del III diskrimineringsombudsloven trådte i kraft 22.6.2022.
