Saken ble behandlet at Høyesterett i avdeling.
Henrik Evertsson
JU§NYTT
Høyesterett: Ikke grunnlag for erstatning ved nerveskade etter en operasjon
En kvinne fikk nerveskader etter hun ble operert for urininkontinens. Høyesterett kom til at det ikke var grunnlag for pasientskadeerstatning da det ikke forelå et tilstrekkelig misforhold mellom skaden og lidelsen som foranlediget behandlingen.
Kvinnen fikk i 2016 diagnosen «meralgia parestetica», en smertelidelse i låret som følge av klem eller strekk i en nerve i lyskebåndet. Smertene oppsto i etterkant av en operasjon for urininkontinens.
«Det er lagt til grunn at skaden sannsynligvis oppsto da hun lå i gynekologisk leie under operasjonen. Det dreier seg altså om en såkalt leiringsskade», følger det av høyesterettsdommen.
Norsk pasientskadeerstatning avslo kravet om erstatning, det samme gjorde pasientskadenemnda. Kvinnen tok saken til tingretten.
Unntakstilfelle
Moss tingrett fant at det forelå erstatningsplikt etter pasientskadeloven §2 tredje ledd. Bestemmelsen gir rett til erstatning selv om det ikke foreligger svikt ved den medisinske behandlingen.
Partene i saken
- A v/advokat Øystein Horntvedt
- Staten v/Pasientskadenemnda (advokat Svein Åge Bergset)
«Selv om det ikke foreligger grunnlag for erstatningsansvar etter første og annet ledd, kan det unntaksvis ytes erstatning når det har skjedd en pasientskade som er særlig stor eller særlig uventet, og som ikke kan anses som utslag av en risiko som pasienten må akseptere», følger det av unntaksregelen.
Staten anket saken til lagmannsretten, som kom til at Pasientskadenemnda skulle frifinnes. Kvinnen anket saken videre til Høyesterett over rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen.
Sakens dommere
- Justitiarius Toril Marie Øie
- Dommer Per Erik Bergsjø
- Dommer Arne Ringnes
- Dommer Erik Thyness
- Dommer Kine Steinsvik
Er tålegrensen overskredet?
Høyesterett tok utgangspunkt i en helhetsvurdering der en rekke momenter kunne være av betydning.
«Ved vurderingen er viktigheten av inngrepet, ofte omtalt som indikasjonsstillingen, skadehyppigheten og skadens omfang de sentrale momentene. Vurderingen munner ut i en helhetsvurdering av om det foreligger et markert misforhold mellom skaden og pasientens sykdom, som dermed ligger utenfor det pasienten må akseptere», følger det av dommen.
«Dette kan formuleres som et spørsmål om tålegrensen er overskredet».
Førstvoterende Thyness bemerket videre at formuleringen «særlig stor eller særlig uventet» ikke skal forstås som alternative vilkår, men momenter i en totalvurdering.
Ikke krav på erstatning
Med utgangspunkt i at skaden hadde medført en medisinsk invaliditet som var mindre enn 35 prosent, ble den ikke regnet som «særlig stor». Videre ble det vurdert som et grensetilfelle i vurderingen av hvorvidt skaden kunne anses å være «særlig uventet».
På bakgrunn av en helhetsvurdering, kom et enstemmig Høyesterett frem til at det ikke forelå grunnlag for erstatning etter pasientskadeloven §2 tredje ledd.
«Det taler i helhetsvurderingen også for ansvar at det iallfall ikke mangler mye på at skaden må anses som uventet. Slik denne saken ligger an, legger jeg imidlertid større vekt på at skaden ikke er blant de største enn på at risikoen for skaden var lav», følger det av høyesterettsdommen.
«Ved den samlede vurdering er jeg etter dette kommet til at det ikke foreligger et slikt markert misforhold mellom skaden og lidelsen som foranlediget behandlingen, at grensen for hva pasienten må akseptere, er overskredet».
Les hele avgjørelsen her!
