Høyesterett: Krav om opphold i Norge ved utbetaling av dagpenger er ikke i strid med EØS-retten

I august 2019 ble en mann tiltalt for grovt trygdebedrageri som følge av at han i perioden 4. juni 2012 til 11. mars 2014 hadde latt være å opplyse til Nav at han i flere perioder hadde oppholdt seg i Sverige mens han hadde mottatt dagpenger.

I den forbindelse mente påtalemyndigheten at han urettmessig hadde fått utbetalt over 200.000 kroner, da folketrygdloven § 4-2 stiller vilkår om opphold i Norge for rett til dagpenger.

Mannen ble i Asker og Bærum tingrett funnet skyldig, og dømt til 60 dagers fengsel. Dommen ble anket til lagmannsretten.

Uttalelse fra EFTA-domstolen

Senere samme år ble saken lagt på is i påvente av en avklaring fra EFTA-domstolen, i forbindelse med trygdeskandalen, hvor det ble avdekket uriktige krav til opphold i Norge knyttet til sykepenger og arbeidsavklaringspenger.

I en lignende sak om dagpenger som ble behandlet i Borgarting lagmannsrett påfølgende år, innhentet retten en rådgivende tolkningsuttalelse fra EFTA-domstolen om oppholdskravet i folketrygdloven § 4-2 er i strid med EØS-regelverket.

Domstolens svar var at det ikke er i strid med EØS-retten å oppstille et krav om at den som mottar dagpenger, må oppholde seg i Norge. Denne konklusjonen ble lagt til grunn i nevnte sak, og dom ble avsagt i tråd med uttalelsen.

I foreliggende sak tok derfor lagmannsretten samme utgangspunkt, og oppretthold tingrettens avgjørelse.

Lagmannsretten la til grunn at oppholdskravet i folketrygdloven § 4-2 er i samsvar med EØS-retten, og at mannen hadde unnlatt å opplyse om at han hadde oppholdt seg i Sverige mens han mottok dagpenger.

Mannen anket saken til Høyesterett, med påstand om at oppholdskravet i folketrygdloven §4-2 er i strid med EØS-regelverket.

Legger vekt på EFTA-tolkning

Spørsmålet som Høyesterett (sak nr. 22-121909STR-HRET) skulle ta stilling til var om folketrygdlovens krav om opphold i Norge som vilkår for dagpenger, er i strid med EØS-retten.

Høyesterett innleder drøftelsen med å tolke hvilken betydning rådgivende uttalelser fra EFTA-domstolen har i norsk rett. I henhold til norsk rettspraksis er ikke tolkningsuttalelsene formelt bindende, men det skal legges stor vekt på hva EFTA-domstolen har uttalt om hvordan EØS-retten skal forstås, poengterer retten.

Med henvisning til Nav-dommen, presiserer Høyesterett at EFTA-domstolens forståelse av EØS-retten ikke kan fravikes uten at det foreligger «gode og tungtveiende grunner for det».

Førstvoterende Kine Steinsvik går derfor videre til å se nærmere på om det er gode og tungtveiende grunner for å fravike EFTA-domstolens tolkning, men kommer frem til at det ikke foreligger.

LES OGSÅ:

Høyesterett senker straffenivået ved promillekjøring med elsparkesykkel

«Jeg kan ikke se at rettspraksis fra EU-domstolen gir tilstrekkelig klare holdepunkter for å fravike EFTA-domstolens forståelse av EØS-retten. Domstolen har avklart hvordan forholdet mellom trygdeforordningens regler i artiklene 64 til 65a og hovedreglene om fri bevegelighet skal forstås, og jeg har ikke funnet grunn til å fravike domstolens konklusjoner», skriver Steinsvik i dommen.

Høyesterett legger derfor til grunn at kravet i folketrygdloven § 4-2 om opphold i Norge som vilkår for dagpenger er forenlig med EØS-retten, og forkaster anken.

«Lagmannsretten har følgelig ikke bygget på uriktig lovanvendelse ved domfellelsen av A for ikke å ha opplyst Nav om at han oppholdt seg i Sverige mens han mottok dagpenger», skriver Steinsvik.

Les hele avgjørelsen her!