Lagmannsretten senker fengselsstraff som følge av ni års saksbehandlingstid

Mannen ble i Vestfold tingrett domfelt for grov økonomisk kriminalitet. Han ble blant annet dømt for å ha importert 100.000 liter alkoholholdig drikke uten å rapportere inn avgiften, samt grovt utroskap og bedrageri.

Selv om strafferammens utgangspunkt for overtredelsene ble ansett å være på fire års fengsel, fastsatte Vestfold tingrett dommen til to års ubetinget fengsel.

Bakgrunnen for denne vurderingen var blant annet at politiet og domstolene brukte mellom åtte og ni år på å behandle saken. Det tok seks år fra mannen ble anmeldt til påtalemyndigheten tok ut tiltale.

Mannen ble videre dømt til inndragning på fem millioner kroner, og en erstatning til Skatteetaten på 10,3 millioner kroner.

Rettsmaraton

Saken ble anket til Agder lagmannsrett, som nektet saken fremmet. Etter at Høyesterett konkluderte med at det var en uforsvarlig beslutning, valgte lagmannsretten igjen å nekte anken fremmet. Denne gang med en fyldigere begrunnelse.

– Vi måtte forholde oss til denne begrunnelsen, selv om min klient var skuffet. Han ville anke skyldspørsmålet og de store postene i saken, men vi sto igjen med straffeutmålingen og én post vi kunne prøve i lagmannsretten, forteller mannens forsvarer Fredrik Berg til Advokatbladet.

Hovedspørsmålet for lagmannsretten var hvilken betydning en samlet saksbehandlingstid på mellom åtte år og ni år skulle få for straffutmålingen. Videre tok retten stilling til et tiltalepunkt om grov selvvask.

Agder lagmannsrett mente tingrettens utgangspunkt på fengsel i fire år var for lavt, gitt den samlede grovheten i lovbruddene. Det var likevel ikke av stor relevans for den videre straffeutmålingen.

«På grunn av saksbehandlingstiden i politiet, påtalemyndigheten og domstolene får imidlertid utgangspunktet for beregningen av en samlet straff liten betydning for lagmannsrettens vurdering av hva som i dag er passende reaksjon», skriver lagmannsretten i innledningen til sin vurdering av straffeutmålingen.

LES OGSÅ:

En prinsipal er felt for RGA-brudd etter to advokatfullmektigers forsøk på klientnapping

Lagmannsretten konkluderte med at tidsbruken til politiet og domstolene innebar en krenkelse av EMK artikkel 6 om siktedes rett til rettergang «innen rimelig tid». Mannen ble frikjent for posten om selvvask, og fengselsstraffen ble senket ytterligere ett år av hensyn til sakens tidsbruk.

Prinsipielt spørsmål for Høyesterett

Mannens forsvarer, Fredrik Berg, varsler at saken ankes til Høyesterett.

– Vi mener det er behov for rettsavklaring på hvordan man skal forholde seg til en slik situasjon. En samlet saksbehandlingstid på ni år er lenger enn tidligere dommer som har behandlet lignende tilfeller, sier Berg.

Han henviser blant annet til en storkammerdom fra Høyesterett i 2016 som tok for seg hvordan saksbehandlingstid påvirket straffeutmålingen.

– I dommen åpnet Høyesterett for at hele straffen kunne gjøres betinget. Det har kommet nye dommer til som viderefører dette. Likevel er det i denne saken snakk om en betydelig lengre saksbehandlingstid og svært omfattende forhold. Derfor tenker jeg dette er en sak som bør avklares av Høyesterett, sier han.

Agder lagmannsrett skriver i dommen at belastningen ved saksbehandlingstiden for siktede har vært betydelig. Berg mener forholdene må medføre at straffen gjøres betinget.

– Hele livet hans har blitt satt på vent. Det har blant annet vært vanskelig å få fast jobb fordi han har hatt den uavklarte saken hengende over seg, sier han.

Les lagmannsrettens dom her.