Nå skal lagmannsretten avgjøre saken om nakenvisitasjoner i Bergen fengsel

Håndtrykk og «takk for sist» ble utvekslet mellom sakens parter før rettens administrator, Elizabeth Baumann, ankom rettslokalet og brakte alvor inn i rommet. Med seg hadde hun lagdommer Ida Skirstad Pollen og ekstraordinær lagdommer, Einar Kaspersen.

På den ene siden av rommet satt prosessfullmektig Maria Hessen Jacobsen og rettslig medhjelper Olaf Halvorsen Rønning sammen med de tre saksøkerne.

Vis-à-vis satt seniorrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet, Cecilie Bruset, advokater i Regjeringsadvokaten, Liv Inger Gjone Gabrielsen og Henriette Busch, samt juridisk rådgiver i Kriminalomsorgsdirektoratet, Siri Østrem.

Gjennom ti rettsdager vil sakens aktører tilbringe tiden i dette lokalet.

– Saken gjelder krav om fastsettelsesdom og erstatning for påståtte krenkende kroppsvisitasjoner i Bergen fengsel. Spørsmålet er om praksisen er utført i strid med EMK artikkel 3 eller artikkel 8, innledet dommer Baumann og leste opp partenes anførsler.

Brudd på EMK uten erstatning

Saken springer ut av et søksmål der tre tidligere innsatte i Bergen fengsel gikk til sak mot staten med krav om erstatning for brudd på EMK artikkel 3, subsidiært artikkel 8, som følge av rutinemessige nakenvisitasjoner under soning.

Samlet krevde saksøkerne erstatning etter EMK artikkel 13, oppad begrenset til 900.000 kroner for anslagsvis ni hundre nakenvisitasjoner.

Oslo tingrett konkluderte med at praksisen innebar en krenkelse av EMK artikkel 3, men at det ikke foreligger hjemmel i norsk rett til å tilkjenne erstatning for det ikke-økonomiske tapet som saksøkerne var påført.

«EMK er inkorporert i norsk rett etter menneskerettsloven §2, og således kan det reises spørsmål om EMK artikkel 13 direkte kan anvendes som hjemmel for oppreisning. EMK artikkel 13 er imidlertid ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og inneholder ingen vilkår for oppreisningserstatning», følger det av tingrettens dom.

Tingretten la til at det foreligger et behov for en slik oppreisningsbestemmelse for menneskerettighetsbrudd i norsk rett.

– Overskrider terskelen

Begge parter anket ulike deler av dommen.

Staten har på sin side lagt ned påstand om frifinnelse over tingrettens dom for brudd på EMK artikkel 3, samt at det ikke foreligger hjemmel til å tilkjenne saksøkerne erstatning for ikke-økonomisk tap etter EMK artikkel 13. Videre krever staten tilkjent sakskostnader for tingrett og lagmannsrett.

Den private parts side har lagt ned påstand om at statens anke forkastes, og at de private partene tilkjennes erstatning for ikke-økonomisk tap begrenset oppad til 350.000 kroner for person A, 150.000 kroner for person B og 400.000 kroner for person C. Videre anfører det at staten dekker omkostningene for begge instanser.

– Visitasjonene har vært utført på en måte, med et volum og på et grunnlag som gjør at det overskrider terskelen for EMK artikkel 3. Det er eksempler ved sakene som innebærer ydmykende stillinger som jeg ikke kan se at det noensinne har vært tilstrekkelig grunnlag for å gjennomføre, sier Maria Hessen Jacobsen til Advokatbladet.

Risiko for inn- og utsmugling

Staten, som ankende part, startet ankerunden med sin innledning. Rettslig medhjelper, Henriette Busch, tok til ordet for at de utførte nakenvisitasjonene ikke overskrider terskelen for umenneskelig eller nedverdigende behandling etter EMK artikkel 3.

– Når man er i fengsel, har man mulighet for lettelser i soningen gjennom besøk, utgang og permisjoner. Slik kontakt med omverdenen er en sentral del av norsk kriminalomsorg, innleder Busch.

– Samtidig innebærer disse situasjonene en risiko for inn- og utsmugling av rusmidler, ulike typer beskjeder, samt våpen og andre gjenstander. Særlig denne risikoen har kroppsvisitasjonene hatt som formål å redusere. I fengsel er det, i tillegg til kroppsvisitasjoner, en rekke tiltak som oppleves som meget tyngende og inngripende, sa hun.

– Ikke hjemmel for erstatning i norsk rett

Videre gikk Busch inn på anførslene om krenkelsene av EMK artikkel 3.

– Statens syn er at disse rutinemessige kroppsvisitasjonene ikke har vært brudd på artikkel 3, og at det må være rom for generelle situasjonsbestemte vurderinger. Videre mener staten at knebøy med visuell besiktigelse av kropp er innenfor det EMD aksepterer.

Hun gikk videre over til å fremlegge statens påstand i forbindelse med anførselen om brudd på EMK artikkel 8 om retten til privatliv.

– Det er ikke bestridt fra statens side at det er et inngrep, men vi mener at inngrepet er i samsvar med loven og nødvendig i et demokratisk samfunn. Staten mener videre at inngrepet er begrunnet i de legitime forholdene bestemmelsen oppstiller, sa Busch.

– Etter statens syn krever erstatning hjemmel i norsk rett, da EMK artikkel 13 ikke gir hjemmel for å utbetale penger. Det er ingen norske hjemler som er påberopt.

Flere pågående saker

Spørsmålet om det kan tilkjennes erstatning med hjemmel i EMK artikkel 13 har vært gjenstand for parallelle prosesser den siste tiden.

I desember startet justisminister Emilie E. Mehl (Sp) arbeidet med å hente inn en utredning om lovregulering av adgangen til å kreve erstatning for visse menneskerettighetsbrudd.

Nylig har det også blitt avsagt to dommer fra henholdsvis Oslo tingrett og Hålogaland lagmannsrett hvor det har blitt tilkjent erstatning for ikke-økonomisk tap etter brudd på EMK. Den første saken gjaldt nakenvisitasjoner, mens den andre gjaldt brudd på EMK artikkel 8 for manglende etterlevelse av gjenforeningsplikten.

Nå håper saksøkende part at også Borgarting lagmannsrett gjør det samme.

– Det er viktig at vi får belyst spørsmålet om artikkel 13, om statens sin forpliktelse til å betale oppreisning etter menneskerettsbrudd, sier Maria Hessen Jacobsen.

– En lovgiveroppgave

Selv om går mot en domstolsavklaring, mener hun at spørsmålet burde blitt besvart gjennom en annen prosess.

– Jeg synes det er en lovgiveroppgave. I mine øyne er det ugreit at private parter skal stå i disse prosessene for å få kjørt gjennom en regel som staten allerede er forpliktet til. Jeg vet at de synes det er veldig krevende, sier hun.

LES MER OM TINGRETTENS DOM:

Oslo tingrett: Kan ikke kreve erstatning for menneskerettighetsbrudd

– Videre mener jeg at det er ugreit at staten benytter anledningen til en omkamp om EMK artikkel 3, som utvider saken betydelig og gjør det vanskeligere for klientene å stå i den.

Jacobsen forteller om en vanskelig øvelse for klientene. Det som opprinnelig var fire saksøkere, ble til tre da den ene personen synes det ble for tungt å gå gjennom saken i retten.

– Vi har med oss tre personer som tåler å stå i det. Samtidig er de representanter for en veldig stor gruppe som har blitt utsatt for rutinemessige nakenvisitasjoner. De synes det er vanskelig, både å reise hit, og å være i retten.

– En annen utfordring er at utgiftene i saken allerede er mange ganger høyere enn det de har bedt om i erstatning. For klientene er det sakens prinsipielle side som er viktig. De er tre, og de har støtte i hverandre, ellers hadde det ikke gått, forteller Jacobsen.