- Mange fremtidige arbeidsgivere legger altfor stor vekt på karakterutskrifter

Tidligere denne uken la Advokatbladet frem en oversikt over jusstudentenes karakterer. Den viste resultater vitnende om en Gauss-kurve: I gjennomsnitt får 35 prosent av studentene karakteren C. Nærmere 30 prosent får B, mens bare litt over 10 prosent får A. 

Om lag 15 prosent får karakteren D, og 4 prosent E. Under tre prosent stryker.

Tallene interesserer de juridiske fakultetene i Oslo, Bergen og Trømsø. Marianne Jenum Hotvedt, prodekan for studier ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, biter seg spesielt merke i det lave antallet strykkarakterer.

- Vi har dyktige studenter, og det reflekteres i at de aller fleste består sine eksamener på første forsøk, sier hun.

Mindre viktig er det at karakterene er gode, ifølge Hotvedt.

- Vårt hovedfokus er å utdanne dyktige kandidater som har de kunnskaper og ferdigheter som forventes av dem når de skal fylle ulike juristroller i fremtiden, sier studiedekanen.

- Fakultetet er verken fornøyd eller misfornøyd

Dekan ved UiB, Karl Harald Søvig er verken tilfreds eller utilfreds med tallene. 

- Karakternivået på jussen følger av karaktersystemet, og er slik sett ikke noe fakultetet er verken fornøyd eller misfornøyd med. Karakterene skal settes ut fra læringsmålene, ikke ut fra en normalfordeling, sier han.

- Men læringsmålene skal samtidig være så ambisiøse at institusjonene likevel, over tid, ender opp med en fordeling som gjør at bare relativt få studenter får de aller beste karakterene, fortsetter Søvig.

- C er en god prestasjon

UiB-dekanen forteller at det ligger innbakt i systemet at de fleste studentene vil få karakteren C, mens ganske mange vil få karakteren D. Dette er noe fakultetet kontinuerlig jobber med å formidle til sine studenter, forteller han.

- Karakteren C betyr at man er en gjennomsnittlig flink jusstudent. C en god prestasjon, sier Søvig.

- Ikke bare jobber vi kontinuerlig med å formidle dette til studentene, men vi forsøker også å få deres fremtidige arbeidsgivere til å forstå at en jurist utdannet ved UiB, med et C-snitt, er en meget god jurist, sier han.

Dekan ved Det juridiske fakultet i Trømsø, Tore Henriksen, kan slutte seg til at C er en god karakter.

- Jeg er enig med Søvig. Karakteren C viser at studenten har gjort en god jobb, sier han.

- Karakternivået reflekterer ikke kvaliteten på institusjonen

Tallene fra 2022 viste at UiB i gjennomsnitt har det høyeste antallet strykkarakterer, sammenlignet med UiO og UiT. Det bekymrer ikke dekanen nevneverdig.

- Dagens karaktersystem er ikke bygget opp på en slik måte at karakternivået skal reflektere hvorvidt utdanningen er god eller dårlig. Det legges ikke opp til at studentene skal få spesielt gode eller dårlige karakterer, sier Søvig.

- Det er derfor ikke slik at det kun er ved de beste utdanningsinstitusjonene at de beste karakterene oppnås. Sånn sett skal en utdanningsinstitusjon være fornøyd dersom de fleste studentene over tid får C, mens bare et fåtall får beste og dårligste karakter, sier han.

Søvig legger til at de er svært fornøyde med at juristutdanningene ikke lenger har strykprosenter på over femti prosent, slik tilfellet var på 1990-tallet.

Jobber for å motvirke karakterpress

Vel tretti år senere har strykprosenter på over femti prosent blitt erstattet med et jussens jag – studiet er kanskje det i Norge der man i dag er mest opptatt av karakterer.

Søvig forteller at UiB er klar over at mange studenter opplever et karakterpress. Derfor har de satt i verk flere forebyggende tiltak de seneste årene.

- Vi har innført karakterfritt førstesemester og mer varierte vurderingsformer, sier Søvig. 

- Dessuten har vi innført valgemner og utvekslingsmuligheter på tredje studieår, og vi bruker i mindre grad karakterer som utvelgingskriterium når vi har flere søkere enn plasser til ulike aktiviteter under utdanningen, sier han.

- Studentene får dokumentert sine kunnskaper på flere måter

Hotvedt ved UiO forteller at det også i Oslo jobbes for å motvirke karakterpress.

- Vi har satt i verk ulike tiltak. Generelt legger vi mer vekt på aktive læringsformer gjennom studiet. Mer konkret har vi blant annet innført bestått/ikke bestått som karakterskala på første semester, sier studiedekanen.

- Ved fakultetet har vi også tatt i bruk mer varierte eksamensformer. Disse skiller seg noe fra de tradisjonelle skoleeksamenene. Slik får studentene dokumentert sine kunnskaper og ferdigheter på flere måter, sier hun.

- Et åpenbart press

Også ved UiT jobber de for å forhindre karakterpress blant jusstudentene. 

- Det er et åpenbart karakterpress blant studentene. Studentene ønsker seg aller helst A-er. De tre fakultetene har derfor gjort grep etter henstilling fra sine rektorer for å redusere presset, sier Henriksen.

Dekanen er opptatt av at studentene ikke skal sette seg for hårete mål. 

- Fokuset vårt er først og fremst å gi god undervisning. Vi arbeider også med at hver student skal sette seg realistiske mål for seg selv. Det kan bidra til å redusere karakterpresset, sier han.

- Legger altfor stor vekt på karakterutskrifter

Søvig ved UiB vet likevel ikke hvor mye interne tiltak ved de respektive institusjonene rent faktisk vil hjelpe.

- Hovedårsaken til karakterpresset ligger nok utenfor institusjonene, sier han. 

- Mange av studentenes fremtidige arbeidsgivere legger altfor stor vekt på karakterutskrifter, fremfor de mange andre ferdigheter som en god jurist trenger, og som ikke kan måles på eksamen, sier Søvig.