Er jeg god nok til å bli advokat? - Kanskje ikke hvis du må arbeide fra 8 til 16 hver dag

«Er jeg god nok til å bli advokat?» 

Dette spørsmålet skulle jusstudenter og nyutdannede jurister få bryne seg på da Advokatforeningens mangfoldsutvalg og studentforeningen Mino.Jur inviterte til temakveld om forventningspress og prestasjonsangst i advokatbransjen i Bergen i forrige uke.

Psykolog Othilia Vase, som er tilknyttet Dr. Dropin og Modum Bad, startet sin innledning på et noe utradisjonelt vis. 

- Jeg ville gjettet at svært mange jusstudenter, unge jurister og advokatfullmektiger har kjent på angst, sa hun.

Nærmere bestemt prestasjonsangst; en frykt for å bli negativt vurdert i situasjoner der det skal presteres. Dette anså psykologen som det største hinderet på veien til å bli advokat.

I sin videre redegjørelse snakket hun derfor om ulike tiltak en kan gjøre for å imøtekomme denne angsten. 

Som å akseptere seg selv, unngå unngåelse, stole på egne forberedelser og gjøre nødvendig evaluering av egne prestasjoner.

- Dette er viktig i flere relasjoner, ikke bare for å kunne bli advokat, sa Vase.

- Usikker på yrkesvalget

Etter psykologens innlegg var det duket for paneldebatt i lokalene til Thommessen i Bergen.

Psykolog Vase fikk her selskap av Naba Mehmood, student og leder av Mino.Jur Bergen, Fam Elgan, advokatfullmektig i Simonsen Vogt Wiig og Sebastian Fohlin Apelseth, jurist i Statens vegvesen.

Også Heidi Jorkjend, partner i Thommessen og leder av mangfoldsutvalget deltok i panelet, som ble ledet av John Erik Aarsheim.

Aarsheim, som er senioradvokat i Stiegler og medlem av Advokatforeningens mangfoldsutvalg, jobbet i Simonsen Vogt Wiig i nærmere åtte år før han skiftet beite.

- Jeg har hatt lyst til å slutte som advokat siden jeg begynte, flirte han.

Han tok seg likevel fort i det, og presiserte:

- Jeg var lenge, i starten av karrieren, usikker på om yrket var noe for meg. Det var spesielt den første tiden at lekte jeg med tanken om å prøve noe annet, fortalte han.

Sene kvelder, høyt faktureringspress og arbeid i ulike tidssoner var ikke noe Aarsheim trivdes med i lengden, fortalte han. 

- Jeg var likevel sikker på at jeg var god nok til å være advokat. For meg var det  riktig å fortsette karrieren i et mindre firma, med en mer lokal profil, sa han.

Fra advokat til jurist

Sebastian Fohlin Apelseth kunne kjenne seg igjen i mye av det Aarsheim hadde erfart. Det var også en av grunnene til at han bestemte seg for å legge advokatkarrieren på hylla, midlertidig, for et par måneder siden. 

Han har nå begynt som kontraktsrådgiver i Statens vegvesen.

Apelseth trakk frem to hovedgrunner til at han trakk seg tilbake fra advokatyrket.

- For det første gikk jeg rett fra skolebenken og inn i yrket. Jeg har derfor bare testet å være advokat, og hadde lyst til å prøve noe annet.

- Dessuten følte jeg sterkt på et press til å føre timer. Hele tiden. Samtidig var det jeg som sa ja til alt, jeg tok på meg det meste av oppgaver og ble veldig sliten. Etter hvert opparbeidet jeg meg fryktelig mange klienter, og ble rett og slett supertilgjengelig. Det var min egen feil, påpekte han.

- Dersom jeg skal tilbake til advokatyrket en gang i fremtiden, noe som aner meg, må jeg derfor sørge for bedre HMS for meg selv. Det råder jeg alle andre til å sørge for også, sa han.

På spørsmål om hva som skal til for å bli en god advokat, viste Apelseth til viktigheten av mellommenneskelig relasjoner. 

- Det som foregår mennesker imellom er utrolig viktig, og underkommunisert på jusstudiet. Som advokat må du kunne mestre å møte personer som står i vanskelige situasjoner og du må kunne håndtere ulike mennesketyper, fortalte han. 

Kravene til partnere

- Må man være hvit mann på 50 år for å kunne bli partner i et advokatfirma, spurte Aarsheim.

Heidi Jorkjend, som har vært i Thommessen siden 2011, ble partner i selskapet for to år siden, og er et godt eksempel på at det ikke er tilfelle.

- Men det er ikke så veldig lenge siden spørsmålet ditt hadde blitt svart bekreftende, Aarsheim, sa Jorkjend. 

- Sånn som bransjen ser ut nå, har vi fortsatt et problem når det gjelder mangfold på etnisitet. Andre typer mangfold kan være vanskelig å måle. Dersom det fantes en enkel løsning, ville nok bildet sett annerledes ut. Vi favner litt i blinde, sa hun. 

- Vi må jobbe for å frem at studiet er for alle

Hva angikk viktigheten av mangfold, viste hun til eget firma, Thommessen, der det jobbes mye og godt i team.

- Hvis alle blir helt like, mister det mye av sin verdi å jobbe i team. Da mister man mange nødvendige impulser, og meningene blir for veldig konforme. Det ønsker vi ikke, sa hun.

Naba Mehmood, som leder Mino.Jur Bergen, trakk frem det manglende mangfoldet på jusstudiet generelt som hovedårsak til det manglende mangfoldet i advokatbransjen.

- Det er ganske opplagt; få minoriteter på studiet resulterer i lite mangfold i bransjen. Vi må jobbe for å få frem at jusstudiet er for alle. I først omgang må vi jobbe med å få underrepresenterte grupper i samfunnet til å forstå at de er velkomne til å studere juss, sa Mehmood.

- Jo mer senior, desto lettere

Jorkjend, som har ledet Advokatforeningens mangfoldsutvalg siden årsskiftet, har har erfart at advokathverdagen blir enklere jo høyere opp i systemet du kommer.

- Jo mer senior du blir, desto lettere blir det. Dette fordi du får mer fleksibilitet, og større mulighet til å styre egen hverdag etter hvert som du kommer høyere opp i systemet. Med årene har jeg klart å utnytte fleksibiliteten i yrket, fortalte hun. 

Ingen åtte til fire-jobb

Jorkjend var samtidig klar på at man må være forberedt på å jobbe hardt, til tider veldig hardt, for å bli en vellykket forretningsadvokat.

- Det er lurt å tenke gjennom hva man trives med. Om det er viktig for deg å klokke inn åtte til 16 hver dag og være helt avlogget ellers, kan det tenkes du ikke vil trives som advokat. Hvis du er opptatt av fleksibilitet, jobber mer i noen perioder, mindre i andre, og for eksempel kunne gå til frisøren i arbeidstiden, så kan dette passe deg bra, sa hun.

- Da kan du bli psykolog, skjøt Vase inn. 

- Da kan du bli psykolog, ja! Men nei – det er ikke riktig at det er umulig å ha et liv ved siden av jobben som forretningsadvokat. Det er fullt mulig å finne en balanse, påpekte hun.

Verdensmester i kickboksing og fullmektig

At det er mulig, og viktig, å finne en balanse, var Fam Elgan helt enig i. Hun har jobbet som fullmektig i Simonsen Vogt Wiig i over to år. Den første tiden som fullmektig var krevende, erkjente hun.

- I starten følte jeg på et stort press hva angikk fakturering, og jeg må ærlig innrømme at jeg hadde en forventing om å være tryggere i rollen enn det jeg var i starten, sa hun.

- Men nå stortrives jeg. Ting går seg til, og brikkene faller på plass. Det tror jeg er viktig å være oppmerksom på for unge og uerfarne, fortalte hun.

- Skyldig i overdrevne forberedelser

Elgan, som er tidligere verdensmester i kickboksing, fortalte at hun har dratt mye nytte fra tiden som toppidrettsutøver i jobben som fullmektig.

- Toppidrett har overføringsverdi til advokatyrket. Det å sette seg mål og lage strukturerte planer for seg selv har vært veldig nyttig for meg.

- Dessuten er jeg nok skyldig i overdrevne forberedelser, noe jeg også var da jeg drev med toppidrett. Dette gir en form for trygghet, noe jeg liker.

- Som toppidrettsutøver fikk jeg også erfaring med å stå i pressede situasjoner, noe jeg til stadighet gjør i hverdagen som fullmektig, fortalte hun.

- Ja, du er god nok

Avslutningsvis tok Aarsheim på seg oppgaven med å oppsummere kvelden.

- Finn din egen vei. Finn din egen balanse, jobb med noe du er interessert i - for da er det lettere å bli god i det. Dersom du tenker at bransjen ikke har plass til sånne som deg, prøv likevel, oppsummerte advokaten.

- Ja, du er god nok, avsluttet han.