– Det er svært utfordrende å skulle lage et opptakssystem som sikrer mangfold på alle fronter, mener dekan Karl Harald Søvig ved UiB.
Foto: Kari Hegstad
JUSSUTDANNINGEN
– Nye problemer oppstår om karaktersystemet skrotes
– Dersom økt mangfold er målet med et nytt opptakssystem, er det mer enn bare kjønnsbalanse som må under lupen, mener dekan Karl Harald Søvig ved Det juridiske fakultet i Bergen.
På jusstudiet i Bergen var det 68 prosent kvinner som hadde oppstart på første studieår denne høsten. Dette tallet har ligget jevnt rundt sytti prosent de siste årene.
Dekan Søvig mener den skjeve kjønnssammensetningen på jusstudiet har røtter tilbake i grunnskolen og videregående, der gutter på generelt grunnlag presterer dårligere enn jenter.
– Vi vet at guttene ikke greier å matche jentenes karakterer når det søkes på høyere utdanning, så det grunnleggende problemet når det kommer til kjønnsubalanse på dette nivået ligger nok i opptakskriteriene. Guttene som kommer inn på jusstudiet presterer like godt som jentene karaktermessig, så her er det ingen vesensforskjeller mellom kjønnene som sådan.
Flokkmentalitet uten kjønnsappell
Sterk kjønnsubalanse i den ene eller andre retningen vil kunne være uheldig, mener han.
– Spørsmålet vi må stille oss er hvor sterk denne ubalansen må være før den faktisk er skadelig. Det vil selvsagt være problematisk om kjønnsfordelingen blir såpass ujevn at den preger måten vi tenker på – både hvilke rettslige områder vi dekker, hvilke spørsmål vi reiser og hvordan vi løser disse spørsmålene.
Det må også tas i betraktning at jusstudiet er spesielt, og bærer like mye preg av å være en sosialiseringsprosess som å være en utdanning som skjer gjennom bøkene, mener han.
– Gjennom studiet ligger mye av fokuset på å lære seg å tenke og resonnere som en jurist. For at jussen skal bli forutberegnelig for folk flest, er man avhengig av at jusstudentene opparbeider seg en type flokkmentalitet der tankesettet har røtter i de samme faste prinsippene. Dette er både funksjonelt og viktig, for det hjelper ikke at man har en innovativ advokat med glitrende løsninger hvis vedkommende aldri når frem i Høyesterett.
Denne spesielle flokkmentaliteten kan derfor anses å være resultatet av en sosialiseringsprosess der kjønn ikke nødvendigvis spiller noen rolle, forklarer Søvig.
– Terskel for kjønnskvoter
Flere universiteter og høyskoler i Norge har valgt å innføre kjønnskvotering. Dette er et tiltak som muligens kunne blitt tatt opp til vurdering for jusstudiet, påpeker han.
– Jeg mener likevel at det bør være en viss terskel for å lage kjønnskvoter. Det er viktig å huske på at kjønn bare utgjør en liten del av mangfoldsdebatten. Dersom opptakssystemet endres for å sikre en jevnere kjønnsfordeling, vil skjevheter på andre områder komme til syne. Det er derfor mer enn bare kjønn man må ha for øyet: Hva med for eksempel kulturell, sosial og regional bakgrunn? En studentmasse med femti-femti kvinner og menn kan være like problematisk dersom alle disse har samme etniske bakgrunn.
– Mangfoldsdebatten er større
I USA og enkelte andre land er det et motivasjonsbrev, og ikke karakterer, som ligger til grunn for opptak til jusstudiet. Et slikt system kan ifølge Søvig være effektivt for å skape balanse i studentpopulasjonen.
– Man kommer ikke unna at det i dagens karaktersystem ligger en form for utvelgelse som ikke tar sidehensyn: Gjør du det veldig bra, kommer du inn. Så enkelt er det. Ulempen med karakterer er jo at disse til dels går i arv, slik at barn av foreldre med høyere utdanning ofte presterer bedre på videregående. En skroting av karaktersystemet kunne bidratt til å skape større variasjon i den sosiale bakgrunnen blant jusstudentene.
