Dobling av antall masterstudier: – Alle har godt av konkurranse

Både Handelshøyskolen BI, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder meldte tidlig interesse da regjeringens forslag om oppmykninger i gradsforskriften fikk flertall i Stortinget våren 2021.

Nylig fikk de tre utfordrerne klarsignal til å starte opp en fullverdig master i rettsvitenskap, noe samtlige har annonsert at de vil gjøre allerede førstkommende høst.

En dobling av antall studieinstitusjoner som tilbyr studiet er det likevel ikke alle som jubler like høyt for. Mens nykommerne er positive, trekker de etablerte institusjonene frem mangel på kompetente lærere som en potensiell utfordring.

– Kamp om lærerkreftene

– Vi var skeptiske til avgjørelsen om et rent frislipp. En ting er å opprette én master til, men å åpne for alle som oppnår akkreditering, var vi imot. Likevel er dette politisk bestemt, og det må vi innrette oss etter, sier dekan ved det juridiske fakultetet i Bergen, Karl Harald Søvig.

Han tror kampen om lærerkreftene kan bli problematisk på sikt.

– Det er velkjent at samtlige av de tre nye lærerstedene har rekruttert fra oss for å få akkreditering. Jeg er ikke imot konkurranse, men det fungerer best der markedet er velfungerende. På lærersiden er markedet relativt begrenset i Norge, fordi det er få med doktorgrad i juss, særlig innenfor de emnene man må ha for å bygge opp masterstudiet, sier Søvig.

Selv er han ikke særlig bekymret for det juridiske fakultet i Bergen, som er landets nest største. Likevel er han spent på om det er plass til seks fullverdige jusstudier i landet.

– På kort sikt vil det nok gå fint, men på lang sikt blir det spennende å se om vi klarer å opprettholde seks solide fagmiljøer innen juss i Norge, sier dekanen.

– Vi skal fortsette å jobbe for å beholde vår posisjon som et attraktivt studiested. Vi har troen på bergensmodellen med en del obligatorisk undervisning, ordningen med arbeidsgruppeledere, og gode utvekslingsmuligheter, sier han.

Vil ikke legge begrensninger

I advokatbransjen går utviklingen i retning av en økende grad av spesialisering på spesifikke rettsområder, men strukturen på jusstudiet er fremdeles bygget opp for å utdanne jurister med en bred og generell kompetanse.

Søvig forteller at UiB har hatt flere diskusjoner om hvorvidt de skal bevege seg i en mer spesialisert retning, men at de har landet på å forholde seg til å beholde en bred generell femårig mastergrad.

– Dersom man skal ha en reell spesialisering på jussen, fører det til at studentene allerede på studiet må utelukke noen jobber. Vi ønsker ikke å tvinge dem til å velge et løp som gir bindinger for videre yrkeskarriere, før de er ferdig utdannet, sier han.

– En større grad av fordypning under de siste studieårene er vi likevel ikke skeptiske til, og jobber på å få til, forteller Søvig.

– Byen stor nok til to

I likhet med UiB, var heller ikke det juridiske fakultetet i Oslo helt overbevist da gradsforskriften ble endret. Dekan ved det juridiske fakultetet i Oslo, Ragnhild Hennum, er likevel ikke bekymret for fakultetets posisjon i markedet.

– Vi mener at større og mer robuste miljøer fører til bedre utnyttelse av de faglige ressursene. Likevel er det ikke slik at vi har et dårlig forhold til de nyetablerte studiene. For oss er det ikke særlig problematisk fordi Oslo har vist seg å være et attraktivt sted for studenter fra hele landet. Denne byen er stor nok til to, sier Hennum.

Hun er derimot usikker på om konkurransen er like sunn i andre deler av landet.

– Det juridiske fakultetet i Tromsø er veldig viktig for juristdekningen i nord, og de har brukt mange år på å bygge opp en større stab. Dersom man skulle hatt to mindre miljøer i den landsdelen, tror jeg det ville fungert dårlig. Det er viktig at vi har gode jurister i alle landsdeler, og det krever kvalitet i utdanningen. Da bør de allerede velfungerende utdanningstilbudene opprettholdes, sier Hennum.

– Et lite fagmiljø

I «Nordens Paris» finner vi verdens nordligste juridiske fakultet, og over seks hundre jusstudenter. Inntil nylig var de landets ferskeste institusjon for juridisk utdannelse på masternivå.

Dekan ved juridisk fakultet i Tromsø, Tore Henriksen, forteller at han tar godkjenningen av masterstudiene ved de tre institusjonene til etterretning.

– Det blir nok økt konkurranse både om studenter og vitenskapelige ansatte. Utfordringen er spesielt at det rettsvitenskapelige fagmiljøet er lite, og det er relativt få som tar juridisk doktorgrad, sier han.

I likhet med Karl Harald Søvig, peker han på kampen om lærerkreftene som en potensiell nøtt.

– Det vil utvilsomt bli en utfordring generelt å sikre tilstrekkelig med vitenskapelige ansatte med nødvendig kompetanse innenfor de ulike juridiske fagene, sier Henriksen.

Han forteller at UiT vil jobbe hardt for å opprettholde høy kvalitet både på studietilbudet og fagmiljøet.

– Det er det som gjør oss attraktive for studenter og for å rekruttere og beholde vitenskapelige ansatte, sier Henriksen.

– Må være bedre enn de andre

Samtlige av de nye tilbyderne mener at åpningen for flere studietilbud vil føre til en sunn konkurranse.

– Da de opprettet jusstudiet i Bergen ble det sagt at det ville bli for tynt med lærerkrefter. Det gikk helt fint. Det samme sa de da Universitetet i Tromsø opprettet jusstudiet. Det gikk også fint.

Det sier Morten Kinander, Instituttleder for Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI. Etter planen åpner den private institusjonen for 120 studenter i rettsvitenskap førstkommende høst.

Kinander tror opprettelsen av de nye masterstudiene vil bidra til sterkere fagmiljøer på jussområdet i Norge.

– Det er en sannhet at alle har godt av konkurranse. Jeg tror det kan utvikle seg til mye spissere profiler i de forskjellige utdanningsinstitusjonene og i forskningen. Det vil ikke bli en spesialisering, men heller en orientering mot ulike deler av jussen på de ulike studiestedene. Vi vil fokusere på næringsforhold, med mindre rettsteori og mer praktisk rettet juss.

Som den eneste av de seks studiestedene, er Handelshøyskolen BI en privat institusjon. Det gjenspeiler seg i studiekostnadene. På nettsidene oppgis prisen å være 120.800 kroner pr. år.

– Vi må tilby noe mer, og det vil vi gjøre. Vi føler nok litt ekstra på konkurransen i kvaliteten på studiet, og derfor streber vi mot at våre studenter raskt skal føle at de har fått verdi for den ekstra betalingen de må ut med hos oss, sier Kinander.

Om det er plass til seks jusstudier i Norge, vil tiden vise.

– Samfunnet ellers er organisert slik at folk får bestemme. Er det slik at det ikke blir plass, så er det sånn det blir, sier Kinander.

– De etablerte har godt av det

Etter å først ha fått negativ tilbakemelding fra NOKUT, fikk universitetene i Stavanger og Agder omsider tommel opp i begynnelsen av februar.

Begge institusjonene har nå åpnet for søknader. UiS vil i første omgang ta inn tretti studenter til masterstudiet, mens UiA vil ta opp førti.

I likhet med Handelshøyskolen BI, ønsker UiS å spisse en profil mot forretningsjus, samtidig som de ivaretar generalistutdanningen.

Dekan ved Handelshøgskolen ved UiS, Ola Kvaløy, har stor tro på at utviklingen er positiv.

– Jeg tror de etablerte jusstudiene har godt av dette. Det skader aldri med konkurranse fra andre universiteter. For faget og miljøet som sådan tror jeg dette er veldig bra, sier han.

Videre peker han på lokale fordeler ved det nye studietilbudet.

– Vi tilbyr allerede en bachelor i rettsvitenskap og master i forretningsjus, så vi er veldig klare til å tilby en ny master. Det betyr enormt mye både for våre studenter, og regionen for øvrig, sier han.

– Plass til flere

I likhet med Stavanger, har Universitetet i Agder fra før av tilbudt bachelor i rettsvitenskap. De ønsker å skille seg ut med en profil som trekker mer mot en internasjonal retning.

– Vi vil tilby en fullverdig master i rettsvitenskap med en internasjonal profil. Vi har obligatoriske emner som formuerett, etikk og metode samt strafferett og prosess. Slik sikrer vi at kandidatene får en generalistutdannelse i rettsvitenskap, sier studieprogramleder i rettsvitenskap ved UiA, Kari Lunøe-Nielsen.

– Samtidig trekkes det veksler på fagmiljøets særlige styrker innenfor blant annet internasjonal rett og studentene vil ha mulighet til å spesialisere seg innenfor EU/EØS-rett, internasjonale menneskerettigheter og komparativ rett, sier hun.

Hun forteller at Universitetet på Sørlandet har et svært godt samarbeid med institusjoner som allerede tilbyr master og bachelor i rettsvitenskap.

– Rettsvitenskap er et populært studium og vi mener det er plass til flere enn de tre institusjonene som til nå har kunnet tilby master. Vårt studium har kun førti studieplasser, så det er snakk om en liten utvidelse av det totale tilbudet i Norge, sier Lunøe-Nielsen.