Kristoffer Sivertsen fikk i helgen gjennomslag for en resolusjon på Frps landsmøteFoto: Andreas Fadum
- Gradsforskriften ligger der som både en verkebyll og festbrems
- Jeg er sikker på at det finnes flere universiteter og høyskoler som kan bidra til å møte næringslivets behov, sier tidligere statssekretær Kristoffer Sivertsen.
Fremskrittspartiets landsmøte har vedtatt en resolusjon som sier at gradsforskriften må endres for å åpne opp for at flere universiteter og høyskoler kan tilby yrkesutdannelser med beskyttet tittel. Ifølge FrP skal etterspørselen etter studiet og muligheten for å tilby kvalitet i studiet være avgjørende.
Bak resolusjonen står kommunestyremedlem for Stavanger FrP, Kristoffer Sivertsen, tidligere statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet. Sivertsen er i dag Elden-partner ved firmaets Stavanger-kontor.
Bestemmer hvilke utdanningsinstitusjoner som kan gi utdannelser som rettsvitenskap, medisin, psykologi, med mere.
Spesifiserer blant annet at det bare er de tre juridiske fakultetene ved UiB, UiT Norges arktiske universitet og UiO som kan gi master i rettsvitenskap.
«I stedet for at faglige grunner og studenters ønsker avgjør, er det i dag en politisk beslutning hvorvidt et universitet skal kunne få muligheten til å tilby et studium. Det hindrer kompetanseutvikling i tråd med det næringslivet ønsker. Fremskrittspartiet ønsker derfor at gradsforskriften ikke skal avgjøre hvilke utdanningsinstitusjoner som kan tilby en utdanning, men etterspørselen og muligheten til å tilby kvalitet i studiet», heter det i resolusjonen.
- Vi ønsker å rive opp litt i monopol-situasjonen vi ser rundt omkring i universitets-Norge, og da særlig ved å gi de etablerte universitetene større konkurranse, sier Sivertsen til Advokatbladet.
Nylig kom det frem i Dagens Næringsliv at Handelshøyskolen BI ønsker å tilby en master i juss som skal gi advokatbevilling, og at initiativet støttes av flere profilerte advokater.
I fjor høst møtte Kristoffer Sivertsen som statssekretær representanter fra Det juridiske fakultet ved UiO. Nå vil han åpne for at fakultetet skal få konkurrenter.Foto: Henrik Skjevestad
- Etterspørselen må avgjøre
Får Frp det som de vil, blir det opp til skolen selv om det annonserte studiet blir noe av.
- Mange studenter har til nå ikke fått muligheten til å ta en master, selv om de har gode karakterer etter bachelorstudiene. Gradsforskriften ligger der som både en verkebyll og festbrems. Jeg er sikker på at det finnes flere universiteter og høyskoler som kan bidra til å møte næringslivets behov. Vi bør ha tillitt til at universiteter og høyskolene selv kan ta kloke avgjørelser rundt hva slags studier de vil tilby og prioritere sine midler til. Om de ikke gjør det, vil ikke studentene velge studiene heller, sier Sivertsen.
Handelshøyskolen BI har allerede en master i forretningsjus, som de nå ønsker å utvide med en utdanning som gir advokatbevilling, påpeker Sivertsen.
- Det ville være utrolig spennende om en privat høyskole får muligheten til å utdanne fremtidens forretningsadvokater. Det er mye bedre om etterspørselen avgjør hva utdanningsinstitusjonene tilbyr, enn at de avgjørelsene skal tas av politikere og byråkrater, sier Sivertsen.
- Bør modernisere tankegangen
Sivertsen etterlyser en modernisering i tankesettet rundt utdanninger med beskyttede titler hos Kunnskapsdepartementet .
- Om universitetene får denne muligheten vil de kunne benytte kompetansen og ressursene som de har tilgjengelig allerede. I Stavanger har UiS eksempelvis en bred kompetanse på innovasjon og helse, og et sterkt skattemiljø det vil være naturlig å koble sammen, sier Sivertsen.
- Større konkurranse er noe som vil gagne alle universiteter og ikke minst studentene, samt bidra til at også dagens utdanninger må fornye seg for å bli enda bedre, sier Sivertsen.
