Per-Willy Amundsen (Frp) mener ungdoms- og gjengkriminalitet er et betydelig samfunnsproblem.
Foto: Frp/Bibben
Per-Willy Amundsen: Vil at flere mindreårige kriminelle skal straffes med fengsel
Amundsen mener den rødgrønne regjeringen «klart» svekket sanksjonsmulighetene overfor unge lovbrytere med innføringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Nå skal de alternative straffereaksjonene revideres.
I et skriftlig spørsmål til den ferske justisministeren Monica Mæland (H) tar tidligere justisminister og nå medlem av justiskomiteen på Stortinget, Per-Willy Amundsen (Frp), til orde for å øke bruken av fengsel som straffereaksjon overfor unge lovbrytere under 18 år.
Amundsen viser blant annet til lovendringene iverksatt av den rødgrønne regjeringen i 2012, som han mener gjør det «særdeles vanskelig» å putte mindreårige kriminelle bak murene.
«Har statsråden til hensikt å fremme forslag til Stortinget som igjen gjør det mulig å anvende fengsel som straffereaksjon mot mindreårige lovbrytere i et større omfang, og dermed helt eller delvis reversere de rødgrønnes naive lovgivning hva gjelder straff?», spør Amundsen.
Mener sanksjonsmulighetene mot mindreårige er «klart» svekket
I desember 2011 behandlet Stortinget Prop. 135 L (2010-2011) om barn og straff. Amundsen mener lovendringene som fulgte «fjernet (...) effektive reaksjonsformer overfor unge lovbrytere», samt «at sanksjonsmulighetene overfor unge lovbrytere klart svekkes».
Han gir også uttrykk for at de alternative straffereaksjonene for mindreårige som ble innført i 2014, ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, ikke fungerer godt nok.
«Samtidig ser vi i dag, flere år senere, en betydelig økning i både ungdoms- og gjengkriminalitet, noe som viser et betydelig behov for sterke sanksjonsmuligheter overfor unge som begår alvorlig kriminalitet, og som utgjør et betydelig samfunnsproblem», skriver han.
Ungdomsstraff og ungdomoppfølgning
I 2014 ble ungdomsstraff og ungdomsoppfølging innført som et alternativ til unge som begår kriminelle handlinger i alderen 15 til 18 år. Begge er samtykkebasert og varer fra seks måneder til tre år, hvor målet er å få den unge bort fra kriminalitet - uten å tilbringe tid på en fengselscelle.
Reaksjonene bygger på tre elementer – ungdomsstormøte, ungdomsplan og oppfølgingsteam. I ungdomsstormøtet møter ungdommen dem som er blitt utsatt for den kriminelle handlingen.
- Arbeider med en revisjon
I sitt svar viser justisminister Mæland til at det var FNs barnekonvensjon artikkel 37 bokstav b om pågripelse og fengsling av barn, artikkel 40 om at barnets beste skal bli ivaretatt også under straff, samt straffeloven § 33 om at mindreårige kun kan idømmes ubetinget fengsel når det er særlig påkrevd, som var bakgrunnen for at de alternative straffereaksjonene for ungdom ble innført i 2014 med «bred politisk enighet».
Mæland trekker også fram evalueringen av de alternative straffereaksjonene, gjennomført av Nordlandsforskning, som var klar i fjor høst. Rapporten konkluderer blant annet med at manglende ressurser og tiltak for rusproblemer, psykiske utfordringer og voldelig atferd, lang behandlingstid og en forventning om en «betydelig grad av selvdisiplin» gjør ungdomsstraff og ungdomsoppfølging svært krevende.
«Dette viser at forebygging og bekjempelse av kriminalitet er et felles ansvar på tvers av sektorer. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med en revisjon av ungdomsreaksjonene. I den forbindelse vil også bruken av øvrige reaksjoner, herunder ubetinget fengselsstraff, behandles,» skriver Mæland.
