Foto: vitapix/iStock
25 tiltak for raskere behandling
av overgrepssaker mot barn
En arbeidsgruppe har sett nærmere på saksflyten i overgrepssaker mot barn. Nå er rapporten klar.
I juli 2018 oppnevnte Justis- og beredskapdepartementet en arbeidsgruppe som skulle se nærmere på saksflyten i overgrepssaker mot barn.
Denne uken ble arbeidsgruppens rapport, som inneholder 25 konkrete forslag til hurtigere behandling, overlevert justisministeren.
I en pressemelding skriver departementet at:
«Økningen i antallet anmeldelser for vold, mishandling og seksuallovbrudd utfordrer hele straffesakssystemet. Mange av sakene er arbeidskrevende og komplekse og stiller store krav til gode arbeidsprosesser, rutiner og sist men ikke minst samhandling med andre aktører.»
– Å sikre rettsikkerheten til barn som er utsatt for vold og overgrep er noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre. Arbeidsgruppen har levert en svært solid rapport og foreslår 25 konkrete tiltak for å sikre raskere fremdrift i disse sakene. Dette er noe vi skal følge opp. Enkelte av tiltakene er vi allerede i gang med, andre vil bli vurdert fortløpende, sier justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara.
«Må få så kort saksbehandlingstid som overhode mulig»
Ifølge departementet peker rapporten ut flere forhold som fungerer som «flaskehalser», og dermed setter kjepper i hjulene for en effektiv framdrift i overgrepssakene.
Rapporten identifiserer også forhold som bør endres for å sikre barns beste og styrke deres rettssikkerhet.
«Både av hensyn til den enkelte utsatte, og av hensynet til oppklaring av saken, er det viktig at etterforskningen kommer raskt i gang, og at den totale saksbehandlingstiden fra anmeldelse til ferdig etterforsket sak gjøres så kort som overhode mulig», skriver departementet.
Vil ha bedre fordeling av kompetanse mellom distriktene
Som nevnt foreslår arbeidsgruppen 25 konkrete tiltak som kan skape en bedre og raskere saksbehandling av overgrepssaker mot barn.
Rapporten peker også på at seksuelle overgrep mot barn via internett er et økende problem, i tillegg til at man ser stadig mer til internasjonalt rettslig samarbeid. Begge disse utviklingstrekkene «stiller alle aktørene i straffesakskjeden overfor nye utfordringer».
Blant annet foreslår gruppen følgende:
- En samordning av sentrale myndigheters styringssignaler, slik at politimestrene mottar omforente prioriteringsdirektiver.
- Politimestrene bør formentlig i større grad omfordele personell med riktig spesialutdannelse og erfaring i distriktene til å etterforske saker om vold og seksuelle overgrep mot barn.
- Sakenes alvor bør være styrende for hvilke saker det skal tas tilrettelagte avhør i, og fristene bør være mer fleksible.
- En bør blant annet vurdere å redusere antallet møtedeltakere, lempe på kravene til fysisk tilstedeværelse for avhørsleder og fjerne kravet til saksbehandlingslogg ved tilrettelagte avhør.
- Eventuelle saksbehandlingsfrister bør være gjennomgående i straffesakskjeden, og omfatte vold og seksuelle overgrep mot barn.
- Det foreslås flere konkrete lovendringer i gjeldende straffeprosesslov som vil bedre barns rettssikkerhet i hele straffesakskjeden.
- Oppdatering av retningslinjer, samordning av regelverk som omhandler mindreårige, og rettslige avklaringer rundt verger, vil effektivisere straffesaksbehandlingen.
- Innkjøp av nødvendig utstyr og økt kompetanse til å anvende digitale verktøy hos aktørene i straffesakskjeden vil effektivisere straffesaksbehandlingen i alle ledd.
Dette var arbeidsgruppen:
Katharina Rise, førstestatsadvokat, Riksadvokatembetet (leder)
Inga Wenaas, politioverbetjent, Kripos
Kjetil Rakkestad, politiførstebetjent, Sør-Øst politidistrikt
Åsa Gjesdal Bech, tingrettsdommer, Oslo tingrett
Morten Engesbak, partner/advokat, advokatfirmaet Mette Y. Larsen & Co
I tillegg har konstituert statsadvokat Svein Wiiger Olsen bistått i arbeidet.