Partnerdrap
Justisministeren lyttet til Advokatforeningen - fikk endret ordlyden i lovforslag
Justisdepartementet ville at alle, inkludert forsvarsadvokater, skulle kunne gi taushetsbelagte opplysninger til partnerdrapskommisjonen.
Astri Aas-Hansen ble utnevnt til justisminister den 4. februar.
Foto: Ap
I september i fjor opprettet regjeringen en Partnerdrapskommisjon. Formålet var å undersøke partnerdrapssaker og lære av feil og forbedre forebyggende arbeid.
– Omtrent hvert fjerde drap i Norge blitt begått enten av offerets ektefelle, samboer eller kjæreste. I syv av ti partnerdrap er det registrert voldshendelser før drapet. Partnerdrapskommisjonen er viktig for å forstå hvordan vi kan stoppe drapene. På mange måter kan dette sies å være varslede drap, uttalte daværende justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp) da kommisjonen ble opprettet.
Regjeringen foreslo en ny lov om Statens kommisjon for partnerdraps organisering og oppgaver (Prop. 30 L).
I § 7 i lovforslaget het det at «enhver kan uten hindre av taushetsplikt gi kommisjonen opplysninger som er nødvendige for kommisjonens arbeid».
- Brøt med retten til konfidensiell bistand
Denne formuleringen fikk Advokatforeningen til å reagere. I sin høringsuttalelse påpekte foreningen at forslaget brøt med retten til konfidensiell, juridisk bistand.
«Forslaget medfører blant annet at den som er siktet for å ha drept sin partner, ikke kan gis garantier om at opplysningene hen gir sin forsvarer, ikke bringes videre», skrev Advokatforeningen.
Det er grunn til å reise spørsmål om forslaget står seg etter EMK artikkel 8 og 6, og Grunnloven § 102 og § 95, mener foreningen.
- Et permanent inngrep
«Innhogget i forsvarers taushetsplikt gjennom lovens § 7 må anses som et permanent inngrep i siktedes rett til en rettferdig rettergang og retten til konfidensiell kommunikasjon med forsvarer jf. EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav c), forutsatt at den siktede faller inn under kommisjonens arbeidsområde. Proposisjonen gir ingen fyllestgjørende drøftelse av dette. Dette inngrepet i siktedes rett, gjelder uavhengig av om forsvareren til syvende og sist vil ha opplysninger som er egnede til å ivareta formålet med loven», skrev Advokatforeningen.
Justisminister Astrid Aas-Hansen lyttet.
«Jeg har nylig fått tilsendt Advokatforeningens notat til justiskomiteen der foreningen tar
til orde for at det bør gjøres endringer i lovforslaget § 7 om utlevering av
taushetsbelagte opplysninger. Den foreslåtte bestemmelsen åpner for at enhver kan gi
opplysninger til kommisjonen, uten hinder av taushetsplikt. Dette omfatter også
opplysninger som er omfattet av bestemmelsene om bevisforbud i straffeprosessloven §
119 første ledd og tvisteloven § 22-5 første ledd», skriver Aas-Hansen i et brev til justiskomiteen.
Flertall i komiteen gikk inn for endringen
Hun gir Advokatforeningen rett i at § 7 bør endres.
«Jeg er enig i at det kan være grunn til å gjøre justeringer i lovforslaget § 7, både for å
ivareta hensynet til konfidensialitet mellom forsvarer og klient, og fordi det er usikkert i
hvilken grad opplysninger fra forsvarer vil være nødvendige for kommisjonens arbeid», skrev hun.
Et flertall i justiskomiteen - bestående av medlemmene fra Ap, Frp, SV og V merket seg særlig innvendingen om at lovforslaget § 7 kunne utgjøre et brudd på EMK artikkel 6 og Grunnloven § 95.
Flertallet vedtok en endring i § 7, som nå lyder slik:
Fakta
Partnerdrapkommisjonen
- Forslaget legger opp til at kommisjonen skal undersøke offentlige instansers arbeid i saker forut for draps- og andre voldssaker med dødsfølge begått eller medvirket til av fornærmedes daværende eller tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste.
Undersøkelsene kan omfatte saker hvor vedkommende er rettskraftig dømt, men også saker hvor mistenkt gjerningsperson er frifunnet på grunnlag av manglende skyldevne, samt saker som er henlagt på grunn av manglende skyldevne eller som følge av at den mistenkte gjerningspersonen er død.
Kommisjonens undersøkelser forutsetter tilgang til opplysninger om hvordan saker som har endt med partnerdrap, ble håndtert forut for drapet. Det foreslås at politiet, når straffesaken er avsluttet, skal varsle kommisjonen og låne ut straffesaksdokumentene.
«Enhver kan uten hinder av taushetsplikt gi kommisjonen opplysninger som er nødvendige for kommisjonens arbeid. Dette gjelder også opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 119 første ledd og tvisteloven § 22-5 første ledd. Opplysninger som noen har fått tilgang til i forbindelse med oppdrag som forsvarer i straffesak, kan likevel ikke utleveres med mindre den som har krav på hemmelighold, samtykker. Det kan ikke utleveres opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter ekomloven § 3-10 eller plikt til hemmelighold i medhold av domstolloven § 128.»
Mindretallet: Nødvendig og forholdsmessig
Mindretallet, bestående av Høyre og Senterpartiet, støttet ikke endringen, og skriver blant annet:
«Disse medlemmer forutsetter at lovforslaget står seg opp mot norsk lov og våre internasjonale forpliktelser, og at utlevering av nødvendige taushetsbelagte opplysninger er nødvendig og forholdsmessig i denne type saker.»
Og videre:
«Disse medlemmer vil også bemerke at endringsforslaget til § 7 som statsråden har sendt til komiteen, kommer sent i behandlingen av saken og på siden av proposisjonen og det helhetlige lovarbeidet som der er lagt ned. Disse medlemmer vil understreke at forslaget i sin form slik det nå foreligger, ikke har vært sendt på høring, og at det dermed er vanskelig å overskue konsekvensene av dette forslaget. Disse medlemmer støtter forslaget om fritak fra taushetsplikt for utlevering av nødvendige opplysninger til kommisjonen, slik det ligger i proposisjonen.»
Justiskomiteens innstilling ble avgitt den 20. februar. Den foreløpige datoen for Stortingets behandling av proposisjonen, er satt til 4. mars.
