Advokatforeningens foreslåtte medlem til Salærrådet høyesterettsdommer Arne Ringnes

Salærrådet reiser spørsmål ved om det er mer de kan bidra med

Ringnes, Jordal, og Ulltveit-Moe ser det som lite hensiktsmessig å fortsette å snakke for døve ører: Det er «ikke grunnlag for å gi nye råd», mener de.

Publisert Sist oppdatert

Da den forrige advokatstreiken ble avsluttet i 2022, ble Justisdepartementet og Advokatforeningen enige om å opprette et uavhengig salærråd som skulle komme med anbefalinger til regjeringen om nivået på blant annet rettshjelpssatsen.

Departementet forplikter seg ifølge avtalen til å arbeide for en økning av rettshjelpssatsen, å vektlegge Salærrådets anbefalinger ved de årlige budsjettprosessene, samt å synliggjøre anbefalingen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet.

«Ikke grunnlag for å gi nye råd»

Salærrådet

    • Salærrådet oppnevnes av Domstoladministrasjonen og består av tre uavhengige medlemmer, hvorav ett er foreslått av departementet, ett er foreslått av Advokatforeningen og ett er utpekt av Domstolkommisjonen.

      Rådet består i dag av:

  • Høyesterettsdommer - Arne Ringnes 
  • Lagdommer, Gulating lagmannsrett - Per Jordal
  • Professor i samfunnsøkonomi - Karen Helene Ulltveit-Mo

Rådet har siden 2022 fremmet en gradvis opptrappingsplan. Da Salærrådet kom med sin første anbefaling i november 2022, foreslo de en sats på 1385 kroner for 2023, som senere ble justert til 1464 kroner i rådets anbefaling for 2024. 

Rettshjelpssatsen for 2024 ble likevel satt til 1265 kroner, 199 kroner mindre enn Salærrådets anbefaling for en bærekraftig sats.

Rådet har notert seg dette, og skriver i en tilleggsuttalelse i dag at det er lite  hensiktsmessig å fortsette å rådgi:

«Det er ikke lagt opp til noen plan for opptrapping av satsen, og det er ikke angitt noen prioriteringer for å imøtekomme budsjettmessige begrensninger. De grunngitte anbefalinger Salærrådet har gitt, er heller ikke imøtegått på en slik måte at Salærrådet har grunnlag for å gi nye råd.».

Videre: 

«På denne bakgrunn reiser Salærrådet spørsmål ved om det er noe mer vi kan bidra med for å oppfylle formålet med avtalen mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Advokatforeningen.».

Ikke enige med departementet

Justisdepartementet har tidligere påpekt at regjeringen må forholde seg til de ordinære, årlige budsjettprosessene, og at regjeringen ikke kan forplikte Stortinget utover det enkelte budsjettår. I sitt brev til regjeringen, avviser rådet dette:

«Salærrådet er kjent med at Stortinget gjør årlige budsjettvedtak. At det er rom for forslag og vedtak om en opptrappingsplan for salærsatsen, med forbehold om årlige budsjettvedtak, følger av opptrappingsplanen for salærsatsen som Bondevik I-regjeringen forela for Stortinget og som ble vedtatt, jf. Stortingsmelding nr. 25 (1999-2000) side 32.».

I dagens brev bemerker rådet samtidig at økningen i satsen fra 1215 til 1265 kroner med virkning fra 1. juli 2024 er «ikke ubetydelig», men «nivået på salærsatsen er fortsatt langt lavere enn Salærrådets anbefalte opptrappingsnivå.».

- En oppfordring

Leder av Advokatforeningen, Siri Teigum, tolker brevet dit hen at det gis en oppfordring i retning regjeringen.

Siri Teigum.

– Vi tolker uttalelsen fra Salærrådet som en oppfordring til regjeringen om å foreslå en opptrappingsplan for rettshjelpssatsen. Den oppfordringen håper vi regjeringen vil følge, sier hun til Advokatbladet. 

Da Salærrådet kom med sin andre anbefaling den 1. november i fjor, ble det gitt klart uttrykk for hva som skulle til for at det skulle være noe poeng at rådet fortsatte med sine anbefalinger:

«For at Salærrådet i sitt videre arbeid skal kunne yte et konstruktivt bidrag i samsvar med vårt mandat og oppfylle intensjonene i partenes avtale, er Salærrådet avhengig av at partene tilkjennegir synspunkt på de råd som blir gitt. Salærrådet konstaterer at departementet så langt ikke har tilkjennegitt slike synspunkt», skrev rådet den gang. 

Powered by Labrador CMS