Leder av Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas.

JUSTISFEIL

Advokatforeningen kritisk til fritak fra taushetsplikten for advokater ved Baneheia-granskning

I en høringsuttalelse til Justisdepartementets lovforslag for Baneheia-utvalget, skriver Advokatforeningen at de har vanskelig for å se at det foreligger tilstrekkelig grunner til å oppheve taushetsplikten for enhver som kan gi nødvendig informasjon.

Publisert Sist oppdatert

I forbindelse med regjeringens oppnevnelse av utvalget som skal granske Baneheia-saken og Gjenopptakelseskommisjonen, sendte Justis- og beredskapsdepartementet nylig et lovforslag på høring.

Formålet med lovforslaget, var i følge departementet å fastsette det juridiske rammeverket for utvalgets tilgang til informasjon, slik at de kan utføre sitt mandat på best mulig måte.

Blant annet ble det foreslått, i lovforslagets §2, å frita «enhver» som kan gi utvalget opplysninger som er nødvendige for utvalgets arbeid, fra taushetsplikten.

Onsdag 8. mars, samme dag som høringsfristen gikk ut, sendte Advokatforeningen en høringsuttalelse hvor de stiller seg kritiske til departementets vurdering i forbindelse med lovforslagets §2.

Departementet: – Viktig og nødvendig

Selv om Departementet legger til grunn at fritak fra forvaltningsmessig taushetsplikt ofte kan begrunnes i forvaltningslovens unntaksbestemmelser, mener Advokatforeningen at andre regelsett vil kunne være til hinder for å dele taushetsbelagt informasjon.

«For det første kan taushetsplikten følge av relevante yrkesetiske regler, slik som Regler for god advokatskikk punkt 2.3 og Etiske regler for leger § 4. For det andre kan det følge av Norges internasjonale forpliktelser, slik som EMK artikkel 6 nr. 1 og nr. 3 bokstav b og c (jf. Rt-2012-1601 avsnitt 30) og EMK artikkel 8», skriver Advokatforeningen i høringsuttalelsen.

§ 2 Opplysninger til utvalget

Enhver kan uten hinder av taushetsplikt gi utvalget opplysninger som er nødvendige for utvalgets arbeid. Dette gjelder også opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 119 første ledd og tvisteloven § 22-5 første ledd. Utvalget kan ikke pålegge noen å gi opplysninger etter første ledd.

Departementet mener lovforslaget er å regne som legitime formål etter EMK artikkel 8 nr. 2, da granskningen vil være «viktig og nødvendig for å beskytte andres rettigheter og friheter».

Videre argumenterer de med at det vil kunne gi utvalget et skjevt bilde av hva som har skjedd i saken, dersom de ikke får tilgang til taushetsbelagte opplysninger.

Advokatforeningen: – Særlig inngripende

Advokatforeningen mener utleveringen av taushetsbelagte opplysninger er særlig inngripende, og viser til EMD praksis som sier at EMK artikkel 8 gir et særlig sterkt vern for kontakt med advokat.

«I dette tilfellet er formålet med fritaket å redusere risikoen for uriktige domfellelser i fremtiden og sikre et godt gjenåpningsinstitutt. Selv om dette er et legitimt formål etter konvensjonen, har Advokatforeningen vanskelig for å se at denne type generelle interesser skal være tilstrekkelig tungtveiende til å oppheve den kallsmessige taushetsplikten uten samtykke fra den det gjelder», skriver Advokatforeningen.

«Det er betenkelig at det legges opp til at det er den som har taushetsplikt som skal ta stilling til hvorvidt man skal gi opplysninger, og ikke den som har retten til taushet etter Grunnloven § 102», skriver de videre.

Videre presiserer Advokatforeningen at det er av betydning at opplysningsadgangen ikke etterlater et inntrykk av at opplysninger skal eller bør gis.

«På bakgrunn av gjennomgangen over vil flere av de yrkesgruppene som er nevnt, slik som advokater og leger, på annet rettslig grunnlag uansett være avskåret fra å gi opplysninger. Vi legger på denne bakgrunn til grunn at det vil være svært begrenset hva disse personene kan gi av informasjon innenfor det som er vernet av taushetsplikten», skriver Advokatforeningen.

Les Advokatforeningens høringsuttalelse her.

Powered by Labrador CMS