Geir Lippestad og Maria Theresia Thier.Foto: Kari Hegstad
Skroter den ordinære partnermodellen
– Er inntjeningen god, vil alle tjene godt. Det er ingen som alene stikker av med et millionoverskudd som flere i firmaet har jobbet for. Denne organiseringen har vi tro på at vil bidra til lavere skuldre i arbeidshverdagen, sier Geir Lippestad.
Ved årsskiftet skjedde den offisielle sammenslåingen av advokatfirmaene Lippestad og Andersen & Bache-Wiig. Med til sammen tjue
advokater i stallen, dekker firmaer saker innen alt fra straff-, barne- og
utlendingsrett, til arbeidsrett, fast eiendom, erstatning, helse- og
organisasjonsjuss.
Geir Lippestad fungerer som
daglig leder for det nye firmaet – som har fått navnet Lippestad, Andersen
& Bache-Wiig.
Annonse
Han tror fusjonen vil bidra til
positive endringer både for ansatte og for klientene.
– Sammen kan vi tilby et bredere
spekter av saksområder, samtidig som hver enkelt ansatt får mulighet til å bli
enda mer spesialisert innenfor de rettsområdene de brenner aller mest for.
Dette vil både bidra til et styrket fagmiljø, og til å dyrke advokatenes
personlige engasjement. I tillegg vil vi i større grad kunne jobbe i team, noe
som gjør prosessen mer sosial og effektiv for oss – og billigere for klienten,
forklarer Lippestad.
Ifølge Maria Theresia Thier, som
har vært partner og styreleder i Andersen & Bache-Wiig, kan størrelsen også
være med på å gjøre firmaet mer attraktivt for potensielle arbeidstakere.
– Ved utlysning av nye stillinger de siste årene, har vi
sett at søkergruppen vår har vært relativt homogen. Det har vært en klar overvekt
av nyutdannede kvinner, og svært få søkere med erfaring og advokatbevilling. Nå
som vi får et større og tyngre fagmiljø, håper vi at dette kan gjøre oss mer
attraktive også for de mer erfarne advokatene, sier hun.
– Ingen skal føle seg utnyttet
Et annet grep de har gjort, og som Lippestad allerede har
hatt god erfaring med, er å skrote den ordinære partnermodellen.
– I mange firmaer kan man skille mellom «de på bakken» og
«de på toppen», der mange jobber beinet av seg for å stige i gradene. Slik vil
ikke vi ha det, for vi tror at en flat struktur og et fellesskap med
likeverdige ansatte, i større grad vil legge til rette for en team-følelse og
et bedre arbeidsmiljø, sier Lippestad.
Man kan se på det som en mer sosialdemokratisk måte å drive
advokatvirksomhet på, legger han til.
– Alle blir ansatt på konkurransedyktige betingelser, med få
forskjeller innad i firmaet. Er inntjeningen god, vil alle tjene godt. Det er
ingen som alene stikker av med et millionoverskudd som flere i firmaet har
jobbet for. Fordelingen skal oppleves rettferdig, og denne organiseringen har
vi tro på at vil bidra til bedre work-life-balance og til lavere skuldre i
arbeidshverdagen. Alle skal oppleve å bli sett, og ingen skal føle seg
utnyttet, forklarer Lippestad.
– Dette er også verdier som vi opplever at stadig flere unge
jurister verdsetter, og som antakeligvis vil være avgjørende for hvilke jobber
de velger å bli værende i, innvender Thier.
– Juridisk kompetanse er ikke alt
Både Lippestad og Thier peker i tillegg på mangfold som et
sentralt – men også selvsagt – satsningsområde for firmaet.
– Juridisk kompetanse er ikke det eneste som betyr noe, og
jeg tror firmaet blir rikere av å se på kompetansebegrepet i videre forstand.
Hos oss har vi for eksempel et stort spekter av etnisiteter, og til sammen
snakker vi mellom ti og femten forskjellige språk. Vi har også ansatte med
funksjonsvariasjoner, og mener det er viktig at firmaet gjenspeiler mangfoldet
i kundegruppen og i samfunnet ellers, sier Lippestad.
Dette er også et tema som de unge blir stadig mer opptatt
av, påpeker Thier.
– Vi ansatte en fullmektig hos oss i fjor sommer som senere
fortalte meg at mangfoldet i firmaet var en av hovedårsakene til at hun søkte
på stillingen. Vi opplever også at flere søkere spør direkte om våre tanker
rundt dette allerede i intervjuprosessen, så det er tydelig at temaet er viktig
når det kommer til valg av arbeidsplass, forteller hun.
– Tenker mangfold i alle ledd
Unge er nok også raske på å gjennomskue om firmaet faktisk
tilrettelegger for mangfoldet de sier at de ønsker, tilføyer Lippestad.
– I julebordsesongen hjelper det
ikke å skryte av mangfoldet i firmaet hvis en av de ansatte er rullestolbruker,
og det er en trapp inn til restauranten. Da må vi gå et annet sted. Det samme
gjelder maten: Vi går ikke et sted som kun serverer ribbe, hvis flere ansatte
er muslimer. Dette høres kanskje selvsagt ut, men det er nok mange
arbeidsgivere som glemmer at mangfold også må gjennomføres i praksis og i alle
ledd, sier Lippestad.
– Dette er på ingen måte en
belastning eller noe vi ser på som merarbeid. Alle ansatte skal føle seg
ivaretatt, og ingen skal føle seg glemt. Det tilfører noen ekstra dimensjoner
til hverdagen, og det er kjempespennende. Mangfold er virkelig kompetanse: Du
kan lese om det i bøker, eller du kan omgi deg med det i hverdagen, legger han
til.