Kan man dømmes til lovens strengeste straff basert på bevis forsvarene bare har fått se på et regneark? 

Ifølge påtalemyndigheten har alle de sju tiltalte brukt det krypterte nettverket Sky ECC til å sende hverandre meldinger om narkotika-transaksjoner. Appen er også brukt til å sende bilder av stoff-partier.

- For min klients del er det tale om kanskje den mest alvorlige narkotika-straffesaken i landet, og han står overfor lovens strengeste straff. Men bevisene saken er bygget på, er å lese i et Excel-ark. Man må i alle fall ha støttebevis for at bevisene skal kunne anvendes, sa advokat Marius Dietrichson i sitt innledningsforedrag da saken startet i Oslo tingrett tirsdag 19. september.

- Elektroniske bevis er særlig sårbare for endringer, særlig hvis beviskjeden er lang, og det anfører vi at den er her, sa Dietrichson. 

Hans klient er tiltalt for innførsel av 30 kilo heroin, 234,5 kilo amfetamin, 75,4 kilo kokain, 483 kilo cannabis og 1 kg metamfetamin, samt for organisert kriminalitet under særlig skjerpede omstendigheter.

- Åpner for ny virkelighet

- Det vil være noe helt nytt hvis forsvarere ikke skal kunne se originalbevisene, sa advokat Øyvind Bratlien, som forsvarer en 41-åring som blant annet er tiltalt for innførsel eller erverv av 330 kilo amfetamin og flere andre narkotiske stoffer.

- Hvis retten aksepterer dette, vil det åpne for en ny virkelighet som tar oss fra orden mot kaos, sa han.

- Bevisene har utspring i Sky ECC

- Det som særpreger denne saken, er at de fleste forholdene i tiltalebeslutningen har utspring i materiale fra den krypterte kommunikasjonsplattformen Sky ECC, sa aktor, statsadvokat Marit Formo i sitt innledningsforedrag.

Sky ECC var en kryptert plattform som ble lagt ned etter en internasjonal politiaksjon i mars 2021.

- Sky ECC var skreddersydd slik at politiet ikke skulle få tilgang til informasjonen, og det var ikke mulig for politiet å avlytte telefonen på ordinær måte. Det var også mulig å panikkslette, fjernslette eller automatisk slette meldinger, sa Formo. 

- Bruken av Sky ECC var ikke ulovlig, men etterforskning har vist at den i all hovedsak ble benyttet av kriminelle med behov for sikker kommunikasjon. Plattformen ble først og fremst brukt til narkotikakriminalitet.

Avlyttet av fransk politi

Serverne til tjenesten var plassert i Frankrike, og fransk politi avlyttet serverne mellom 2019 og 2021, og delte materialet med politi i ulike land som hadde brukere av tjenesten.

Det er dette materialet som er sentralt i den norske etterforskningen. Tillatelsene til avlyttingen ble gitt av en fransk domstol.

-  Fransk politi klarte å dekryptere store deler av materialet, og fikk tilgang til innholdet i meldingen som var sendt mellom brukerne. 

- Arbeidet har resultert i pågripelser av flere tusen kriminelle verden over, og arbeidet pågår fortsatt for fullt, sa Formo.

- Førti personer dømt

I Norge er så langt cirka førti personer i tjue straffesaker dømt på bakgrunn av materiale som har sitt utspring i Sky ECC, ifølge aktor.

Blant de tiltalte i saken som nå går i Oslo tingrett, er to nordmenn fra Innlandet, en kvinne og en mann, en nordmann bosatt i Sverige og fire menn som både har norsk og marokkansk statsborgerskap.

- Etterforskningen har i særlig grad vært rettet mot et nettverk som styres av norsk-marokkanere bosatt i Marokko, sa  Formo.

- Politiet hadde ingen pågående etterforskning mot de tiltalte for disse forholdene på tidspunktet da de skjedde. Derfor har narkotikapartiene i tiltalen blitt innført, mottatt og spredd på det norske markedet uten at politiet har tatt beslag i det, sa Formo.

For fire av de tiltalte har politiet også andre beviser enn Sky ECC-meldinger, fremholdt hun.

- Avklarte, rettslige spørsmål

- Vi mener at denne saken ikke reiser noen vanskelige rettslige spørsmål, sa Formo.

Hun viste til at flere andre saker er behandlet i norske domstoler med beviser innhentet fra Sky ECC og lignende tjenester, som EncroChat.

- I flere av disse sakene er det fra tiltalte og forsvarere blitt fremmet begjæringer om bevisavskjæring fordi de mener at materialet ikke er egnet til å bli brukt som bevis. Men Høyesterett har landet dette spørsmålet.

Hun viste til HR 2022-1314 A der Høyesterett kom til at krypterte plattformer som i hovedsak benyttes av kriminelle, ikke har krav på vern. Videre at dataavlesning, når den var skjedd i  henhold til fransk rett, kan fremlegges som bevis i en norsk straffesak – uavhengig av om innhentingen var lovlig etter norsk rett eller ikke.

- Ikke avklart i EU

Advokat Øyvind Bratlien mener at spørsmålet om bevisenes lovlighet er mye mer komplisert enn aktor ga uttrykk for, og viste til at det i sommer har vært forhandlinger i EU-domstolen om tilsvarende spørsmål.

- I vår sak er vi som forsvarere mest opptatt av at vi ikke har sett beviskjeden, og ikke har kunnskap om hvordan bevisene er forvaltet til vi sitter med det på vårt bord i form av et Excel-ark. Det er betenkelig, sa Bratlien.

- Vi som forsvarere skal ha innsyn i originalbeviset, slik at vi skal kunne kontrollere det og se om det hefter feil eller mangler ved det. Men den måten bevisene i denne saken er innhentet på, får vi ikke kontrollert dem, det har vi ingen mulighet til. 

Han mener det vil sitte langt inne for den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) å akseptere en slik praksis som påtalemyndigheten legger opp til.

-  Jeg vil si at det er bedre at flere skyldige går fri enn at vi aksepterer rettsregler som rokker ved de sentrale kontrollmekanismene i en rettsstat, sa Bratlien.

Dietrichson: - Skapte reaksjoner over hele Europa

Advokat Marius Dietrichson startet sitt innledningsforedrag med å vise til den avlyttingen fransk politi gjorde av all trafikk som gikk gjennom Sky ECC fra 2019 til 2021 og tilsvarende av plattformen EncroChat i 2020 - en avlytting som ikke ville vært tillatt i Norge.

- Det var en fortløpende avlytting av to teleoperatører, og det skapte reaksjoner i det rettsvitenskapelige miljøet i hele Europa. Både FN-resolusjoner og EU-direktivet beskytter mot generell avlytting, sa Dietrichson.

Ved politietterforskning av narkotikakriminalitet i Norge, må politiet innhente en kjennelse fra retten for å få tillatelse til å avlytte samtaler til og fra bestemte telefoner. Bare personer som politiet har skjellig grunn til å mistenke, kan avlyttes, ifølge straffeprosessloven.

Dietrichson viste i likhet til aktor til HR 2022-1314-A, der Høyesterett landet på at man kan bruke bevis innhentet i utlandet, så lenge bevisene er innhentet lovlig i det landet de er innhentet.

- Men aktor er taus om beviskjeden. Så dette spørsmålet er uavklart i norsk rett. Vi anfører at vi ikke har fått innsyn til i tilstrekkelig grad å kunne følge beviskjeden hele veien tilbake, sa han.

- Vi anfører at man ikke kan bygge på disse bevisene for å begrunne en domfellelse, det vil ikke være i overensstemmelse med EMK artikkel 6.

- Mange meldinger utelatt

I politiets bevismateriale mangler det mange meldinger.

- Hva meldingene sier, er et rent tolkningsspørsmål, for i flere av trådene er det bare enveiskommunikasjon, der svarene ikke er med, sa Dietrichson.

Et annet spørsmål er om man kan stole på det som skrives, da det kan tenkes at det som står - f eks «Har 40, har nettopp solgt 60», kan hende er en salgspitch, eller rent skryt. Det er ikke gitt at meldingene reflekterer sannheten, sa han.

Oslo tingrett har satt av fjorten uker til saken.