«Kanskje det viktigste dokumentet i norsk historie»

Visste du at det i middelalderen var påbudt med nøyaktig tre dører i en norsk utleieenhet? Ikke flere og ikke færre. Og at fattige mennesker ikke ble straffet for å stjele den maten de trengte? Og sist, men ikke minst: At kvinner kunne kreve skilsmisse dersom ektefellen hikstet tre ganger i løpet av ekteskapsinngåelsen?

Dette fremgikk nemlig av Magnus Lagabøtes Landslov av 1274, som i sin tid ble den første fungerende landsloven i hele Europa. Den skulle samle folket, og gjøres tilgjengelig for hele Norge – ikke bare for de som satt i samfunnets sosiale høysete.

Landsloven sto ved lags i fire hundre år, og er dermed den lengstgjeldende loven i norsk historie. Likevel er det få som faktisk har et forhold til den.

– Det er et problem i vår historieforståelse at vi i så liten grad kjenner landsloven vår. Den var med på å forme livene til folk i Norge dobbelt så lenge som Grunnloven har virket, og den kan være et virkemiddel for å kaste lys over den nokså ukjente epoken mellom middelalderen og svartedauden, forklarer nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

Norge som et mellomstort middelalderrike

I dag er Norge er lite land både i global og europeisk målestokk. I middelalderen var situasjonen en annen.

– Norge var et mellomstort middelalderrike i Europa – fullt innvevd i europeisk maktpolitikk og med et lovarbeid som gjorde landet unikt i europeisk sammenheng. Vi var pionerer i det praktiske lovarbeidet som foregikk i Europa på den tiden. Kongens menn tok doktorgrader ved de nye universitetene som akkurat var begynt å vokse fram og diplomater ble sendt så langt som til Tunisia og Bysants.

– Denne type opplysninger skaper nesten kognitiv dissonans i den vanlige historieoppfatningen i Norge, hvor perioden fram til Svartedauden av mange oppfattes som en eneste lang vikingtid, sier Myhre.

Radikal norsk lovgivning

Magnus Lagabøte, også kjent som Magnus VI av Norge, initierte utformingen av en landslov som var radikal i sin samtid. Den baserte seg på romerretten og kristenretten, og ble den sterkeste sekulære lovgivningen i Europa på denne tiden.

Vanligvis var tekstene skrevet på latin og forbeholdt de lærde sysselmennene, men Lagabøte ville det annerledes. Han ville forene Norge gjennom et enhetlig lovverk skrevet på norrønt, og rettstradisjonen han innførte skulle beskytte de svakeste i samfunnet.

– Hvis du gjorde ditt beste for å arbeide for føden, men ikke fikk jobb eller inntekt til å brødfø familien din, skulle du ikke bli straffet for å ha stjålet mat. Bygdene ble ilagt bøter dersom «gale» mennesker ikke fikk god nok omsorg, og kvinner måtte samtykke til ekteskap. Faktisk ble kvinners og fattiges rettigheter svekket da landsloven ble erstattet med annen lovgivning fire hundre år senere, forteller Myhre.

Hedrer med jubileum

Nasjonalbiblioteket har nå lagt bak seg et omfattende forsknings- og formidlingsarbeid for å kunne servere allmennheten historien om landsloven og samtiden den eksisterte i.

Det systematiske arbeidet med å høyne både kunnskap og interesse, har omsider resultert i et nasjonalt jubileum for å markere at landsloven i 2024 fyller 750 år.

Gjennom hele jubileumsåret vil loven hedres gjennom utstillinger, foredrag, kurs og en rekke faglige og sosiale arrangementer over hele landet. Den glemte delen av norsk kulturhistorie skal nå gjøres tilgjengelig for alle.

– I tillegg til utstillingene vi setter opp her på Nasjonalbiblioteket, settes det opp utstillinger blant annet på kulturhistorisk museum, på bymuseet i Bergen, på Hamar, og plakatutstillinger på alle bibliotek Norge rundt. Det har vært markeringer både på slottet, i Høyesterett og på Stortinget. Vi har også laget et massivt formidlingsopplegg for videregående skoler i hele landet, forklarer Myhre.

Praktutgave og nye oversettelser

For første gang på hundre år er det i tillegg blitt utgitt nye oversettelser av selve landsloven – både i form av en praktutgave og en mer ordinær folkeutgave.

Nasjonalbibliotekaren sier han er stolt av hva de har greid å få til.

– Jeg vil oppfordre alle til å lese den nye oversettelsen. Landslovsjubileet i 2024 skal bidra til at historien vår, og dokumentene som vitner om den, får ta plass i vår forståelse av oss selv, avslutter Myhre.