- De vi rekrutterer, er de med de beste karakterene

«På innsiden av advokatbransjen» er temaet i en nylig utgitt episode av BI-podkasten «Aktualitet & samfunn». Her gjestet Harald Hellebust, partner i Wiersholm, Thommessen-partner Snorre Valdimarsson og jusprofessor ved BI, Monica Viken, studio. 

- Krav til 1750 fakturerbare timer

Det første temaet progamleder Ole Petter Syrrist-Leite tar opp i episoden, er arbeidsmengden i bransjen. 

- Det er jo noen som mener det er et høyt arbeidspress i de store advokatfirmaene. Hva tenker dere om det, spør han.

- Vi jobber jo mye, det må vi bare innrømme. Den diskusjonen som går ut på at vi ikke jobber så mye, den er ikke helt sann, innleder Hellebust. 

- Samtidig opererer vi med 1750 timer som krav hva gjelder fakturerbar tid, og det er jo ikke allverdens. Men på toppen av det kommer det en del interntid. Vi jobber derfor en god del. 

Hellebust er samtidig klar på at det med årene er blitt en større takhøyde for at folk er i forskjellige livsfaser, og at arbeidsmengden vil kunne tilpasses deretter.

- Vi har blitt mye flinkere på dette området, sier han.

- Jobbet vesentlig mer tidligere

Arbeidsmengden er ganske lik i Thommessen, skal vi tro Valdimarsson. 

- Det er ganske likt. Man jobber mye - mer enn i en vanlig jobb. Men jeg har også jobbet 15 år på et annet område i næringslivet. Den gang jobbet jeg vesentlig mer, sier han.

Programleder Syrrist-Leite viser videre til medieomtale fra det senste året, der det har fremgått at enkelte forretningsadvokater fakturerer opptil 2800 timer i året. Han lurer på om det er vanlig. 

- Jeg har aldri ført noen oversikt over hvor mange timer jeg jobber årlig. Jeg vet derfor ikke hvor mange timer jeg jobber hvert år. Men det er ikke slik at Wiersholm-advokatene i snitt har over 2000 fakturerbare timer, det har vi ikke, sier Hellebust.

- Snittet lå på 70 timer i uken

Heller ikke Valdimarsson sitter på en konkret oversikt over egen arbeidsmendge. 

- Men jeg tror det samme gjelder for oss. Det er ikke 40-timers uker, det er det ikke. Samtidig har vi gjerne ikke disse ekstremtilfellene man hører om i media, sier Valdimarsson i podkasten. 

- Men jeg var jo selv advokatfullmektig for mange år siden, og da tror jeg snittet mitt lå på 70 timer i uken. Men det var en litt annen verden. For det første holdt man seg ikke helt til arbeidsmiljøloven i advokatbransjen. Nå sender man jo de unge hjem når de har jobber for mye, fortsetter han. 

- For det andre var «teamet» den gang veldig annerledes. «Teamet» i gamle dager var én partner, samt en junior. Det gjorde deg veldig sårbar. Du kunne takle en til tre transaksjoner, men ble det fem, gikk det utover alt annet. Dette har endret seg: vi har en helt annen bredde i dag. Slik kan vi balansere belastningen, sier Valdimarsson. 

- I stor grad ser vi på karakterer

Syrrist-Leite går så over til å diskutere rekruttering. 

- Det er mange som sier det at advokatfirmaene kun rekrutterer studentene med de aller beste karakterene. Er karakterer det beste tegnet på at man blir en dyktig jurist, spør han. 

 - Det er jo en stor korrelasjon mellom karakterer og hvor dyktig man er. Det synes jeg bransjen skal være ærlig nok å innrømme. Samtidig er det bare en korrelasjon, ingen årsakssammenheng.  Det innebærer at  det er ganske mange flinke personer som ikke har de beste karakterene, som vi  kanskje går glipp av, som vi ikke er like flinke til å fange opp, forteller Hellebust. 

Les også:

Wiersholm og Thommessen inngår samarbeid med Handelshøyskolen BI

- Men i stor grad ser vi på  karakterer. De vi rekrutterer, er de med de beste karakterene, sier Hellebust.  

- Bruker traineeordningen aktivt

Valdimarsson understreker viktigheten av traineer når det kommer til rekruttering. 

- I Thommesen bruker vi traineeordningen veldig aktivt. Slik får vi sett de som er gode i teorien, hvem som er gode i praksis, men også hvem som er hyggelige, sier han. 

Programleder Syrrist-Leite lurer på hvordan dette innvirker på jusstudentene. 

- Hvordan er karakterpresset på jusstudiet, spør han.

 - På BI har vi veldig mange eksamener, og veldig mange karakterer. Studentene har derfor flere muligheter. På BI har de gjerne fire eksamener per semester, og får derfor større spredning enn hva som er tilfellet ved de store, tunge kursene. Vi håper det kan være med på å dempe presset litt. Det er ikke én eksamen og én karakter som er utslagsgivende, men snittet, sier Viken. 

- Men vi ser likevel at studentene er veldig, veldig opptatte av karakterer. Det er skummelt dette karakterpresset, vi merker det her også, forteller hun. 

- Legges til rette for kvinner

Andelen kvinnelige partnere i de største advokatfirmaene i landet er et annet samtaletema som blir tatt opp i podkasten. 

- Kvinner har vært i flertall på jusstudiet over mange år. Likevel er andelen kvinnelige partnere svært lav hos de største advokatfirmaene. Hvorfor er det egentlig slik, spør Syrrist-Leite. 

 - Vi kommer til å se en høy kvinneandel  i advokatfirmanene, også på partnernivå,  etterhvert, svarer Valdimarsson. 

- Dersom du går tilbake 15 år i tid, ville du se at kanskje bare 20 prosent av advokatene på seniornivå var kvinner. Nå er det 50-50. Det gjør at pipelinen for opptak er en helt annen i dag, enn hva den tidligere var, fortsetter han. 

I dag legges det dessuten til rette for kvinner i partnerskapet på en helt annen måte, ifølge Valdimarsson, som fremhever at samfunnet har endret seg, og at synet på kjønnsrollene er annerledes i dag.            

- Det er mye enklere å være partner og småbarnsmor i dag, enn hva det tidligere var.  

- Da jeg tok ut pappapermisjon tidligere, var det litt rart. Da jeg hentet i barnehagen, var det litt rart. Dette var riktignok i et annet firma. Sånn er det ikke lenger. Det legges til rette for begge kjønn, sier han.

- Kvinnene hadde ikke lyst til å bli partnere

- Da jeg var juridisk direktør i Scatec, ansatte jeg de flinkeste jentene jeg fant, fordi de ikke hadde lyst til å bli partner. De ønsket en spennende jobb, godt betalt og gode kollegaer, men forutsigbarhet, sier Valdimarsson. 

Han forteller videre at alle kvinnene han ansatte som direktør, fint kunne bli partner.

- Men de hadde ikke noe ønske om det. Nå tror jeg dette har endret seg, ettersom det går an å kombinere partnerskapet med familielivet på en helt annen måte. Det kreves ikke at du som partner er  på kontoret døgnet rundt, sier han. 

Kvinneandelen er et veldig viktig tema å diskutere, ifølge Hellebust. 

- Og det er veldig viktig å diskutere de riktige tingene. Det dette handler om, og som vi kan gjøre noe med, er selve opptaket. Hvem tar vi opp? Vi kan ikke øke kvinneandelen i partnerskapet ved å ta ut menn. Det er klart at man ikke kan fjerne menn fra en stilling, på grunn av kjønn. De er derfor opptaket det må rettes fokus mot, sier han. 

Han viser til at utviklingen i så måte er positiv.

- I Wiersholm har vi de siste fem årene tatt opp 44 prosent kvinner når det kommer til interne opptak. Det er ganske bra, men det er ikke bra nok. Denne må økes, sier Hellebust.

- Men pilene peker altså i riktig retning, sier Valdimarsson.

Antallet partnere i de ti største firmaene har økt med 41 menn og 21 kvinner fra 2021 og frem til mars 2023, ifølge en opptelling Advokatbladet gjorde i fjor. Andelen kvinnelige partnere i de ti største advokatfirmaene i Norge har dermed økt fra 14,6 prosent i 2021 til 17,3 prosent i 2023.

70 prosent kvinner på BI

Syrrist-Leite lurer videre på hvordan kjønnsbalansen er på det nyetablerte jusstudiet ved BI. 

- Dette er jo litt rart. Vi har nærmest den motsatte utfordringen, ettersom vi har for få gutter. Guttene søker, men de kommer ikke inn, på grunn av karakterene. 70 prosent av studentene på BI er  derfor jenter, svarer Viken. 

- Vi har også kjønnsbalansen i bakhodet her på BI, men da på en annen måte enn advokatfirmaene, sier hun.

Her kan du høre podkasten.