Professor Bjørnar Borvik leder norsk senter for kinesisk rett i Bergen.
Jussprofessor: – Å øke kunnskapen om Kina er en del av samfunnsoppdraget
Bare de siste fire årene har professor Bjørnar Borvik vært i Kina nærmere tjue ganger. Der underviser han i europeiske menneskerettigheter, men å kritisere kommunistpartiet sier han bestemt nei til.
BERGEN: Det regner. Og det er kaldt. Bergen byr foreløpig ikke på mange overraskelser når Advokatbladet ankommer juridisk fakultet på Dragefjellet. Det som derimot fascinerer er utsikten over byen og ikke minst – den ærverdige, røde bygningen.
Universitetet i Bergen (UiB) er et av flere universiteter i Norge som har samarbeid med Kina, og på nyåret i fjor ble Norwegian China Law Centre etablert. Da hadde fakultetet jobbet med kinesiske universiteter i flere år allerede.
– Vi tror at et senter, som har en tematisk avgrensning, kan være en bedre måte å kommunisere med omverdenen på, slik at eksempelvis næringslivet her hjemme kan ha noe litt tydeligere å relatere seg til, sier professor og leder for senteret, Bjørnar Borvik.
Målet er at hvert fall noen av kandidatene som uteksamineres med en juridisk mastergrad i lommen, skal ha kjennskap til Kina og en grunnleggende forståelse for det kinesiske rettssystemet.
– Den type forståelse for Kina og rettssystemet vil være en verdi som gjør at våre studenter skiller seg ut i mengden, noe som dermed kan gjøre dem konkurransedyktige, sier Borvik.
Fakultetet har studentutvekslingsavtaler med flere prestisjeuniversiteter i Beijing, Shanghai og Hong Kong. I tillegg foreleses det i et introduksjonsemne til kinesisk rett ved fakultetet i Bergen, og nå jobber de med å få på plass en semesterpakke i kinesisk forretningsjus i vestlandsbyen.
Borvik mener det er viktig å øke kunnskapen om Kina.
– Det er mange kontroverser, og det blir alltid stort engasjement når Kina kommer på bordet. Det er lett å være kritisk. Og det er klart – Kina er på mange måter et land som er veldig forskjellig fra Norge og den vestlige verden, sier han.
Han mener det er et langt lerret å bleke om man vil bli virkelig god på Kina.
– Kina har klare ambisjoner om å bli en ledende stormakt. Landet har allerede den nest største økonomien etter USA, og vil sannsynligvis bli den største om noen år. Landet er et viktig marked for norsk næringsliv, og vil bli stadig viktigere. Derfor mener fakultetet at det er en del av samfunnsoppdraget å kunne gi våre studenter en mulighet til å få bedre kunnskap om landet og rettssystemet.
Vil ikke kritisere
I Kina har universitetene en tettere tilknytning til staten og partiet, og kinesiske akademikere må utøve sin akademiske frihet innenfor andre rammebetingelser enn de vi er vant med i Norge. Men dette bør ikke være til hinder for akademisk samarbeid, mener Borvik.
– Jeg opplever at mine kinesiske professorkollegaer er opptatt av å utøve sin forskning på seriøst vis, de er nysgjerrige på hvordan andre land løser rettslige spørsmål, og jeg kan bidra med kunnskap om enkelte sider ved europeisk rett. Mine forelesninger skjer på invitasjon fra kinesiske universiteter, men jeg bestemmer selv hvilke temaer jeg vil forelese om, og hvilket pensum studentene skal forholde seg til.
Selv har han tatt et bevisst valg om ikke å bruke kinesiske auditorium til å kritisere kommunistpartiet og menneskerettssituasjonen i Kina.
– Jeg mener det ville være et misbruk av min posisjon som utenlandsk professor. Mine studenter kan ikke stilles til ansvar for politiske beslutninger fattet av kinesiske myndigheter.
Likevel foreleser han om alt fra forbudet mot tortur til vern av frihet, rettferdig rettergang, privatlivets fred og ytringsfrihet, men formålet med kurset er å dele europeiske erfaringer på dette området med kinesiske studenter.
– Noen vil sikkert mene at dette er en altfor unnvikende holdning, men jeg mener bestemt at min tilnærming vil være den mest fruktbare på lang sikt. Men her får hver og en som samarbeider med kinesiske universiteter gjøre sine valg, det er også en del av den akademiske friheten.
Professoren forteller at det er flere utfordringer ved å undervise kinesiske studenter om europeiske menneskerettigheter.
– Det vanskeligste er kanskje å få studentene til å forstå hvor stor betydning Strasbourg-domstolens praksis har for tolkningen av EMK. Konvensjonsteksten er stort sett bare et utgangspunkt. Det nærmere innholdet i konvensjonsforpliktelsene avklares gjennom dommene. Rettspraksis er fortsatt en mindre betydningsfull rettskilde i kinesisk rett, forteller Borvik.
Han tror likevel dette vil kunne endre seg i årene som kommer, og viser til det omfattende reformarbeidet av kinesiske domstoler.
– Kinesiske domstoler oppfyller i dag ikke de kvalitetskrav vi stiller til våre domstoler i Norge. Likevel mener jeg vi må anerkjenne verdien av igangsatte reformer. Mange fremhever at Kinas tilslutning til WTO-avtalen i 2001 hadde positive ringvirkninger for kvaliteten på kinesiske domstoler. Videre er det satt i gang et arbeid for å sikre større grad av offentlighet og innsyn i rettslige prosesser, og for å gjøre rettspraksis mer tilgjengelig.
Høyesterett i Kina har blant annet utviklet et system med såkalte «guiding cases», noe som skal bidra til en mer enhetlig rettsanvendelse i lavere domstoler, forklarer Borvik.
– Det arbeides også med en generell kompetanseheving blant kinesiske dommere, og med tanke på at det tidligere ikke var et krav om juridisk utdannelse for å bekle et dommerembete i Kina, er dette selvsagt svært viktig. Men at dette er et omfattende og tidkrevende arbeid, er det ikke tvil om.
Professor Bjørnar Borvik reiser jevnlig til Kina for å forelese om europeiske menneskerettigheter.
