– Jeg synes det skal være like muligheter for alle, uansett kjønn, hudfarge, religion eller seksualitet, sier leder i Kvinneutvalget, Tina Storsletten Nordstrøm.
Kvinnelige advokater tjener mindre, og blir i liten grad partnere. De fleste styrer unna den lukrative forretningsjusen. Og kvier seg for å invitere mannlige kunder på et glass.
Advokatbransjen har et likestillingsproblem, mener Tina Storsletten Nordstrøm, leder av Advokatforeningens kvinneutvalg. Hun jobber med arbeidslivsjus i Føyen Torkildsen, og er nå i sin siste måned av sin andre barselpermisjon.
– Man yter best når begge kjønn er representert i like stor grad. Men bransjen tenker ikke nytt, og klarer ikke å beholde kompetansen. Mye talent forsvinner ut til andre sektorer, noe som vil bli en utfordring på sikt, sier Nordstrøm.
Mye av ansvaret for kjønnsforskjellene ligger hos lederne av advokatfirmaene, mener hun.
– Ofte blir ansvaret lagt på kvinnen selv, og forskjellene begrunnes med kvinnens egne valg. Men strukturelle barrierer hindrer likestillingen. Disse barrierene skyver kvinnene ut, og beholder mennene. Det er et system og en kultur som er mer egnet for menn å yte i, enn for kvinner, sier Nordstrøm.
For eksempel vil mange kvinner ønske å prioritere familien ved å dra tidlig hjem fra jobb, for deretter å jobbe utover kvelden, når barna har sovnet.
– Men på advokatkontoret får man gjerne mest poeng for å bli sittende på jobb. Så gutta tjener på å være tilstede. Oppdragene blir tildelt i korridorene. For å sette det litt på spissen, så er menn flinkere til å gå i gangene og fortelle om dealene de har landet, mens kvinnene ikke på samme måte liker å fremheve seg selv, sier Nordstrøm.
– Mennene scorer poeng til neste steg på karrierestigen. Mens kvinner kanskje hverken får positiv feedback, høyere lønn eller spennende arbeidsoppgaver. Dette kan igjen føre til at kvinnene tenker dårligere om seg selv; at det er de selv som ikke presterer.
Å strukturere fordelingen av oppgaver, og å være bevisst på hvilke signaler som sendes ut, er et ledelsesansvar, sier hun.
Kvinneutvalget arrangerte tidligere i år foredraget «Du må kunne selge dine tjenester for å lykkes som advokat» med en av Selmers toppselgere, advokat og IT-ekspert Ståle L. Hagen. Han fortalte at han i nær sagt alle sammenhenger bygget nettverk og tenkte salg, til og med på dugnad i barnehagen.
Men nettverksbygging kan være enklere mellom menn:
– Som kvinne kan jeg ikke ringe opp en fyr jeg har møtt på dugnad i barnehagen og invitere ham ut på en øl. Det vil jo bli tolket helt feil. Men jeg kan selvsagt sende ham en mail med faglig innhold. I nettverksbygging må kvinner trå varsomt på grunn av kjønnet sitt, hvis ikke kan deres handlinger bli oppfattet som flørting eller sjekking. Dette er nok en av årsakene til at vi kvinner alltid heller tyr til det faglige.
– Hagen anbefalte kvinner å tørre å ta litt større plass, og ikke å være så kjedelige. Men fagligheten er tryggheten vår. For ikke å bli vurdert seksuelt, må vi være veldig seriøse. Jeg tror at gutta har et litt større slingringsmonn her, i alle fall seg imellom, sier Nordstrøm.
Ledere må i større grad gå aktivt inn for å øke kvinneandelen i yrket, mener hun.
– Bransjen er i stor grad basert på at man enten skal opp eller ut, men statistikken viser at kvinnene ikke kommer oppover. Å opprette topp- eller seniorstillinger, framfor partnerstillinger, er et virkemiddel som kanskje kan få flere kvinner til å bli i bransjen.
Bedre tilrettelegging i forbindelse med fødsler er også nødvendig, påpeker hun.
– Ledere må anerkjenne sine ansatte, og vise at jobben man gjør er god nok, spesielt i de livsfasene der man er gravid, føder barn, blir sårbar og ikke yter tilstrekkelig. Man kommer tilbake til en tom pult uten oppdrag. I tillegg er alle som var bak deg, nå foran deg. Etter ett år i permisjon, som i hovedsak har handlet om barn, er man ganske langt unna business-tankegangen. Å komme tilbake tar tid, og jeg tror ikke alle orker, sier Nordstrøm.
Ved jusstudiet ved Universitetet i Oslo har organisasjonen Congregatio Femme en mentorordning som har som formål å få jenter interessert i forretningsjus.
– Blant kvinnelige studenter ser vi en veldig stor interesse for forretningsjus, og ikke bare de klassiske mykjus-emnene som stereotypiene sier at jentene skal velge, sier juss-student og leder Karianne Kybo Nesland.
– Gjennom mentorordningene jobber vi både for å øke interessen ytterligere, men også med å avlive noen myter. For eksempel at du ikke kan arbeide som forretningsadvokat hvis du er kvinne, fordi du skal få barn og pleie familien. Det skal være mulig å få i både pose og sekk. Det at du er født som kvinne skal ikke fjerne muligheten til å bli partner, sier Nesland.
Problemet er ikke å få jentene inn i advokatyrket, men til å bli der, mener hun.
- Veldig mange kvinner jobber de to årene som trengs for å få advokatbevilling. Noen går videre til å bli senioradvokat, men så stagnerer det ofte der.
Hun synes det er vanskelig å svare på hvorfor kvinneandelen synker så kraftig etter studieslutt.
– Man kan jo spekulere i ulike årsaker; er det fordi de slår seg til ro og får barn, eller er det fordi de går over til offentlig sektor? Utviklingen er påfallende, sier Femme-lederen.
Mentorordningen er populær: I år har 25 kvinnelige studenter søkt om å få delta, over dobbelt så mange som tidligere år.
